Print

4 Sexologi

1

INNLEDNING

Sexologi er læren om kjønnet og om kjønnslivet. Sexologi er en tverrfaglig disiplin, som omfatter behandling basert på kunnskap om samspill mellom medisinske, psykologiske og sosiale faktorer. I dette kapittelet defineres og omtales noen sentrale begreper og vanlige problemstillinger innenfor sexologifaget.

Det gis en kort innføring i en vanlig behandlingsmodell, samt viktigheten av bevissthet rundt behandlers holdninger og rolle.

Klinisk sexologi handler om å kunne forstå, veilede, hjelpe og behandle mennesker med seksuelle problemer og funksjonshinder.

Å arbeide med seksualitet

For å ha best mulig utbytte av dette kapittelet med tanke på å arbeide med mennesker og deres seksualitet, er det viktig å ha en felles forståelse for begrepet seksualitet.

Ordet seksualitet stammer fra det latinske ordet sexus som betyr kjønn, og omfatter kjønnslivet og alt som knytter seg til det. Dette inkluderer både de rent fysiologiske og medisinske sidene, men også de følelser som er knyttet til kjønnslivet.

Sosiale anliggender og etiske spørsmål er også viktige i forhold til temaet. Det vitenskapelige studiet av seksualitet kalles sexologi.

SELVBESTEMT SEKSUALITET

Selvbestemt seksualitet er en av grunnpilarene som Sex og samfunn – senter for ung seksualitet bygger på. De ansatte ved senteret utarbeidet i 2009 en definisjon på selvbestemt seksualitet, med en overordnet forutsetning om individets rett til selv å bestemme hvordan en vil leve sitt seksuelle liv så lenge egne og andres grenser respekteres, og norsk lov ikke brytes.

11

SEKSUALITET

Seksualitet handler om nærhet som kan være av fysisk, intellektuell eller følelsesmessig art. Seksualitet handler om nytelse, sjenerøsitet, lekenhet, ømhet og begjær, lengsel, spenning og nysgjerrighet, skam og skuffelse. Seksualitet henger også sammen med temaer som planlagt og uplanlagt svangerskap og abort, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Seksualiteten angår alle mennesker i alle aldre og livssituasjoner og utvikles gjennom hele livet. Seksualitet omfatter fysiske, psykiske, åndelige, sosiale og kulturelle sider ved det å være menneske og kan nytes alene eller deles med andre.

En sexologisk behandlingsmodell: PLISSIT

Det finnes en rekke ulike behandlingsmodeller som kan benyttes ved sexologisk rådgivning. Sex og samfunn har valgt å arbeide etter den såkalte PLISSIT-modellen.

PLISSIT-modellen er en sentral behandlingsmodell innenfor sexologifaget, og ble utviklet i 1978 av den amerikanske psykologen J. Annon. Den opprinnelige modellen er formet som en trakt, hvor problemer blir sortert fra toppen mot bunnen. En modifisert versjon har blitt utarbeidet av de norske sexologene Elsa Almås og Espen Esther Pirelli Benestad, ved at trakten ble snudd slik at den i stedet for danner en pyramide.

PLISSIT-modellen rangerer ulike intervensjoner fra lette til mer omfattende, etter problemets art. Et viktig poeng er å forsøke å løse pasientens behov på riktig nivå; for noen er lettere intervensjoner tilstrekkelig, mens andre har behov for mer omfattende intervensjoner. Modellen vektlegger også hva slags opplæring terapeuten må ha for å kunne intervenere på de ulike nivåene.

I en samtale der målet er å kartlegge det sexologiske behovet som pasienten har, er det en forutsetning at det er etablert et godt tillitsforhold mellom behandler og pasient. Dersom behandleren ser at pasientens behov krever henvisning til ekspertise på et høyere nivå i PLISSIT-modellen, skal en ikke gå for dypt inn i pasientens problemer og historie. Gi pasienten støtte på at det er viktig å gå videre, og tilby heller hjelp til videre henvisning.

Nivå 1: Permission

Første nivå, Permission, handler om å invitere pasienten til å ta opp ulike temaer og spørsmål knyttet til seksualitet. Sagt på en annen måte: å gi pasienten tillatelse til å ta opp disse temaene. Det er viktig at pasienten

trekandshi

 

føler seg trygg nok til for eksempel å kunne si: «Jeg tror det kan være slik at jeg er homofil». Et annet aspekt av det å gi tillatelse er hvordan behandleren imøtekommer det som blir tatt opp.

Ofte vil tematikken eller spørsmålene som pasienten presenterer på dette nivået, være så ukompliserte at behandleren raskt kan gi et godt svar.

Nivå 2: Limited Information

Det andre nivået, Limited Information, handler det om å gi pasienten begrenset informasjon. Aktuelle problemstillinger på dette nivået er gjerne knyttet til spørsmål om normalitet, for eksempel om kjønnsorganene ser normale ut, om onani er vanlig og om hyppig onani er vanlig.

Det kan også dreie seg om endringer i seksuell lyst, blant annet under svangerskap og p-pillebruk.

Behandleren trenger ingen spesialkompetanse for å inneha gode nok forhåndskunnskaper til å veilede pasienten på dette nivået. God og begrenset informasjon kan i en del tilfeller være tilstrekkelig for hjelpe pasienten med et seksuelt problem eller et spørsmål. For eksempel kunne gi informasjon om pasienten spør: «Hvor kan jeg treffe andre homofile?»

Nivå 3: Spesific Suggestions

På det tredje nivået, Spesific Suggestions, er kravene til behandlerens kunnskap og erfaring større. Behandleren skal kunne gi spesifikke råd som er faglig begrunnede. Videre vil samarbeidet mellom behandler og pasient innebære et forløp av lengre varighet og større grad av nærhet i relasjonen. Det kan være lett å bruke sine egne erfaringer, forståelse og holdninger ukritisk hvis en ikke har faglig bakgrunn og forankring. Spørsmål som for eksempel er knyttet til seksuell orientering, uvanlige tenningsmønstre, kjønnstilhørighet, etablering av egen seksualitet etter overgrep eller etter psykisk eller fysisk sykdom, hører hjemme på dette nivået. Behandling av seksuelle dysfunksjoner kan ofte behandles på dette nivået. Eksempler på dette er orgasmehemming, for tidlig sædavgang, nedsatt lyst og uvanlige tenningsmønstre og lyster. Behandlingen kan bestå i individuelle forslag til løsninger, og henvisning til sexologisk rådgiver er en løsning for pasienter på dette nivået. For eksempel kunne gi spesifikke råd om pasienten spør: «Jeg har hatt analsex , jeg synes det er vondt og ubehagelig. Hvordan kan det bli bedre for meg?»

Nivå 4: Intensive Therapy

På det fjerde nivået behandles komplekse seksuelle problemer som kjønnsidentitetsproblematikk, følgetilstander etter overgrep, bearbeiding av seksuelle overgrep og fysiologisk impotens. Lystproblematikk og andre dysfunksjoner som ikke har latt seg løse på lavere nivå, vil også komme inn her. Dette nivået krever spesialkompetanse, som innebærer henvisning videre til for eksempel spesialist i klinisk sexologi, urolog, gynekolog eller psykolog. For eksempel om pasienten sier: «Jeg har vokst opp i en konservativ menighet, far er pastor der og gjør livet mitt veldig vanskelig som homofil. Jeg orker ikke leve lenger.»

Behandlerens rolle og holdninger til seksualitet

Å snakke om seksualitet innebærer å tørre. Ofte handler det om å sette ord på situasjoner og følelser som er private og avslørende for pasienten. Mange spørsmål og bekymringer rundt seksualiteten er av en slik art at de lar seg besvare og løse bare ved å tillate en samtale om temaet. Dette fordrer at behandleren ikke er redd for å gå i dialog om seksualitet med pasienten og tør ta i mot det som blir presentert. Samtidig er det viktig at den som åpner opp for samtaler rundt seksualitet har noen grunnleggende kunnskaper om seksuelle problemer slik at mennesker blir møtt med respekt.

I møte med andres seksualitet i profesjonell sammenheng, konfronteres behandleren med egne følelser og erfaringer i forhold til emnet. Det er derfor viktig at behandler er bevisst på egne følelser, holdninger, erfaringer og begrensinger, og hvordan disse påvirker møtet med pasienten. Behandleren kan ha følelser som skyld og skam, og vil også være preget av samfunnets normer og innebygde strukturer for forståelse av seksualitet. En gyllen regel er at behandleren ikke skal dele egne erfaringer med pasientene. De fleste av oss har seksuelle preferanser som er spesielt lystbetonte, eller motsatt, at en opplever at enkelte former for seksualitet kan være ekkelt og avskyelig. Det er viktig at en bevisst på sine egne preferanser og aversjoner, slik at disse ikke får prege samtalen med pasienten.

Framfor alt er det viktig å møte pasienten på en åpen og støttende måte, uavhengig av egne verdier. For mange pasienter er det umulig å snakke om seksualitet hvis de ikke blir møtt på denne måten. Åpenhet og støtte er særdeles viktig om behandleren for eksempel ønsker at pasienten skal endre risikoatferd, selvdestruktiv adferd, seksuell atferd eller overgrepsatferd.

For eksempel preger heteronormative holdninger både samfunnet og enkeltindivider. Dette er bevisste og ubevisste holdninger som kan oppstå når en framhever at ett kjærlighetsmønster (heteroseksualitet) har en naturlig og permanent overlegenhet fremfor andre, og i tillegg akseptere dennes rett til å dominere.

Et annet eksempel er homofobi som kan være skjult og ubevisst, men som kommer til uttrykk i måten en forholder seg til pasienten på. Dette kan være alle former for nedlatende opptreden, diskriminering og skinnhellighet rettet mot homofile og kan uttrykkes både verbalt og nonverbalt.

Grunnleggende spørsmål er: Hvordan møter jeg andre menneskers seksualitet, og ikke minst de som har en annen seksuell orientering enn meg? Hva er det greit for meg å snakke om? Hva er vanskelig for meg? Er det ting jeg tar for gitt? Er det noe jeg plasserer som «normalt» og «unormalt»? Hvordan uttrykker jeg meg? Hvilke ord bruker jeg? Hvilket kroppsspråk har jeg? Har jeg en profesjonell holdning til temaet? Samtaler med kollegaer, gjensidig veiledning og evaluering, samt å dele eksempler fra egen praksis, er nyttig for denne prosessen.

VIKTIGE SAMTALEEMNER

Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hva og hvor mye behandler trenger å vite. Behandler må ha respekt for pasientens grenser og ikke spørre mer enn det som er nødvendig. Spørsmålene som stilles må være direkte og tydelig i forhold til seksuelle emner, fordi det vil gjøre det lettere for pasienten å fortelle åpent om sin problemstilling.

Under følger en oversikt over viktige emner som kan være nyttige å spørre om i et rådgivningsforløp.

Aktuelt problem

Behandleren er ofte avhengig av detaljer og konkrete beskrivelser for å forstå hva problemet egentlig handler om. For mange pasienter er det vanskelig å være konkret når de skal snakke om seksualitet og seksuelle problemer. Ofte bruker også pasienten feilaktige begreper eller et omtrentlig språk, noe som tvinger behandleren til å fortolke det som kommer fram i samtalen.

Forsøk å få pasienten til å beskrive problemstillingen så konkret som mulig: Hvordan vil du beskrive det? Når opplever du dette? Hvor lenge har du hatt det slik? Har du alltid hatt det slik? Hva tror du selv dette kan komme av? Kan du beskrive noe som gjør det verre eller bedre? Hvem er det en problemstilling for?

Det er viktig at behandleren oppsummerer den informasjon som har kommet fram, og sjekker med pasienten at en har forstått hva pasienten egentlig trenger hjelp til.

Mål

Det er dessuten nyttig å sette et mål for behandlingen i samarbeid med pasienten. Dette bør komme så tidlig som mulig i rådgivningsforløpet. Målene kan være både kortsiktige og langsiktige.

Partner

De fleste seksuelle problemer er relasjonelle. Seksuell problematikk kommer vanligvis klarest til utrykk i et parforhold. Derfor er det ofte nyttig å trekke partneren inn i behandlingen. En kan tilby parkonsultasjoner, men også vurdere enkeltsamtaler med partner. Flere studier viser at parterapi med kommunikasjonstrening og konfliktløsing, supplert med seksualterapi, har en dokumentert positiv effekt.

Det er mange fordeler med å ha partneren til stede under konsultasjonen:

  • Partneren kan bidra til å løse problemet.
  • Problemer som ligger i samspillet kan identifiseres og tas tak i.
  •  Partneren får en bedre forståelse for pasientens problem, og problemet skaper dermed mindre konflikter og friksjoner.
  • Gjennom samtale med en tredjeperson vil paret få nye perspektiver, noe som øker parets evne til å kommunisere rundt samliv og seksualitet. Ofte vil dette være tilstrekkelig for å løse problemet, og kan forebygge eventuelle fremtidige seksuelle problemer.

Viktige seksuelle emner

I en samtale om seksualitet bør behandler ta opp tidligere seksuell erfaring, seksualvaner, onanivaner og eventuell bruk av sexleketøy. Andre temaer kan være seksuell identitet (hvilke(t) kjønn han eller hun tenner på), kjønnsidentitet og tenningsmønstre. Dette innebærer å åpne opp for både positive og negative seksuelle erfaringer. Negative erfaringer kan for eksempel inkludere seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. Et annet eksempel er homofile menn eller lesbiske kvinner som debuterer seksuelt med en av motsatt kjønn, noe som kan føre til skam og en følelse av å ha bedratt omgivelsene.

Andre emner

Dette er eksempler på temaer som behandler bør overveie å bringe inn i en rådgivningssamtale:

  •  Familieforhold og sosiale forhold
  •  Samlivsstatus
  •  Partner(e)
  •  Samlivsregler og avtaler med partner(e)
  •  Tidligere sykdommer og skader som kan påvirke nåtiden
  •  Kjønnslemlestelse
  •  Reproduksjonsanamnese
  •  Prevensjonsbruk og –erfaring
  •  Menstruasjonsforhold
  •  Bruk av rusmidler
  •  Medikamentbruk (også illegale, for eksempel Viagra kjøpt over Internett eller i utlandet).

Undersøkelse

En del seksuelle problemer kan gi mistanke om en bakenforliggende medisinsk tilstand, mens problemet andre ganger åpenbart er av medisinsk karakter. Derfor er det noen ganger påkrevet at en gjør kliniske undersøkelser eller utredning med laboratorieprøver. For eksempel kan det være aktuelt å ta blodprøver for hormonanalyser ved mistanke om hormonforstyrrelser (se side 192).

Ved smertetilstander er det viktig å utføre en underlivsundersøkelse, inkludert prøver for mulige soi eller andre forstyrrelser i normalfloraen hos kvinner, som vaginitt eller vaginose (se kapittel 3, side 159). Er problemstillingen av typen «Er kjønnsleppene mine normale?», «Er penis normal?», kan en legeundersøkelse avklare dette.

Samarbeidspartnere

Noen ganger kan det være nødvendig å henvise til spesialist eller til en annen instans. Aktuelle samarbeidspartnere og henvisningsinstanser er i hovedsak sexologisk rådgiver, spesialist i klinisk sexologi, fastlege, gynekolog, urolog, hudlege eller dermatovenerolog, infeksjonsmedisiner, familierådgivningskontor, psykolog, fysioterapeut (med kompetanse innen sexologi, for eksempel Mensendieck-fysioterapeut), Vulvaklinikken (Ullevål sykehus, Oslo), skolehelsetjeneste og spesielle tiltak for ungdom, som for eksempel Helsestasjon for lesbisk og homofil ungdom og Pro Sentret.

Sexologisk rådgivning

Noen ganger kan det være vanskelig å vite når en skal henvise til lege for å utelukke somatiske årsaker til det sexologiske problemet. I den forbindelse har Sex og samfunn utviklet egne prosedyrer for håndtering av seksuell dysfunksjon for lege og for sexologisk rådgiver.

Seksuell dysfunksjon innebærer ulike problemer i forbindelse med seksuell aktivitet for kvinner og menn. Eksempler på slike problemstillinger kan være ereksjonsproblemer, ejakulasjonsproblemer, orgasmeproblemer, dyspareuni, vaginisme, smerter, tørrhet og lite lyst.

For at seksuell stimulering skal gi opphisselse, ereksjon og orgasme må følgende systemer i kroppen fungere:

  •  Nervesystemet, fra hjerne, via ryggmarg og videre i nervebanene, helt ut til de små nervene i  penis og vulva/klitoris
  •  Arterier i penis og vulva/klitoris, som har evnen til avslapping av arterieveggen
  •  Fungerende mekanisme for å stenge av venene i penis og klitoris
  •  Testosteron over et visst nivå og balanse i kjønnshormoner for øvrig

Dersom det er noe galt i et eller flere av systemene nevnt over, kan dette føre til seksuell dysfunksjon av kroppslig eller somatisk art. Samtidig vil mange også oppleve seksuell dysfunksjon av relasjonell eller personlig årsak. Fysiske forhold ved kropp og underliv kan også gi vansker med seksuell utfoldelse eller komplekser. Eksempler på dette er trang forhud, krummerik, trang skjedekrans og kjønnslemlestelse/omskjæring.

Årsaker til seksuell dysfunksjon av kroppslig eller somatisk art, kan være:

  • Diabetes
  • Prostata-lidelser
  • PCOS
  • Endometriose
  • Virkninger av medikamenter, alkohol, narkotiske midler og doping
  • Overvekt eller undervekt
  • Fysisk funksjonshemming
  • Hormonforstyrrelser, for eksempel hyperprolaktinemi, hypogonadisme (for lav produksjon av testosteron), hypotyreose, post partum, menstruasjonssyklus.
  • Seksuelt overførbare infeksjoner (soi)
  • Epilepsi
  • Kreft
  • Hemokromatose
  • Hjerte-/karsykdom
  • Astma/KOLS
  • Nyresvikt
  • MS

Seksuell dysfunksjon av relasjonell eller personlig årsak kan være:

  •  Psykiske lidelser
  •  Prestasjonsangst eller prestasjonsproblemer
  •  Aspekter knyttet til seksuell legning og seksuell identitet
  •  Aspekter knyttet til kjønnsidentitet
  •  Tabu og seksuelle perversiteter
  •  Overgrepsproblematikk
  •  Grensesetting
  •  Stress og slitenhet
  •  Aversjon eller liten interesse for sex
  •  Traumer: alvorlige hendelser i eget liv eller hos familie og venner
  •  Samspillsproblematikk
  •  Kommunikasjonsvansker
  •  Presentasjonsproblem: Herpes, hiv-positiv, kjønnsbekreftende kirurgi

PROSEDYRER FOR LEGE

Pasienter med som henvender seg med, eller som presenterer en problemstilling om seksuell dysfunksjon, henvises til og settes opp til en time hos sexologisk rådgiver.

Ved de to første konsultasjonene hos sexologisk rådgiver gjøres det en kartlegging av problemstillingen(e) og en grundig seksualanamnese.

Finner en ved gjennomgang av seksualanamnese følgende problemstillinger, må disse utredes/avklares med lege på klinikken:

  •  Ereksjonssvikt – med unntak når pasienten har morgenereksjon eller har ereksjon, utløsning  og/eller orgasme alene
  •  Ejakulasjonsproblemer, manglende ejakulasjon
  •  Smerter knyttet til stimulering av klitoris og/ eller skjede
  •  Manglende/nedsatt lyst
  •  Trang forhud
  •  Krummerik
  •  Trang skjedekrans
  •  Kjønnslemlestelse
  •  Følelse av at kjønnet ikke ser ut som det skal

Lege gjør en somatisk undersøkelse av pasienten basert på anamnese og problemstilling. I tillegg tas det prøver, ved behov:

  •  Urinprøver og penselprøver sendes som vanlig til mikrobiologisk lab.
  •  Blodprøver: Klinisk kjemiske prøver tas her på klinikken etter legetimen og sendes til  laboratoriet.
  •  Hormonprøver må tas før klokken 10.00 på sykehus. Pasienten får med seg skjema til  hormonlaboratorium og må møte personlig på aktuell avdeling på sykehus. Det er en fordel om  pasienten tar prøvene innen en uke. Vi rekker i så fall å gjennomgå prøvesvarene før neste time  hos sexolog.

Alle prøvesvar som tas med tanke på seksuell dysfunksjon gjennomgås av medisinskfaglig ansvarlig lege. Det gis tilbakemelding til oppfølgende sexolog. Dersom det avdekkes somatisk årsak som trenger videre medisinsk oppfølging, tar legen oppfølgingen av pasienten, eventuelt henviser til fastlege eller spesialisthelsetjenesten for videre oppfølging. Sexolog følger pasienten videre i forhold til sexologiske problemstillinger.

Oppfølging av lege

Om det vurderes som nødvendig med somatisk utredning, skal det settes opp en dobbelttime, slik at en har god tid på legeundersøkelsen. Legen skal forklare pasienten om hvilke undersøkelser som er nødvendig og hvorfor, for å skape trygghet hos pasienten.

Merk deg først om du finner karakteristika ved utseendet. Tegn til akromegali? (forstørrede hender, føtter, kjeveregion, nese, ører, tunge)

Undersøkelse av mann

  • Inspisere overkropp, undersøke genitalia.
  •  Gynekomasti kan for eksempel være tegn på prolaktinproduserende tumorer.
  •  Penis: størrelse, fimose, eventuelt harde partier eller tumorer?
  •  Utflod?
  •  Testes: størrelse og konsistens, tumorer? (Lite utviklet penis, små testikler og gynekomasti kan for eksempel representere Klinefelters)
  •  Rektaleksplorasjon med vurdering av sfinktertonus og prostata (størrelse, konsistens, avgrensning og velbevart midtfure).

Undersøkelse av kvinne

  • Se etter ansiktsbehåring.
  •  Vurdere brystutvikling.
  •  Gynekologisk undersøkelse, inkludert rektaleksplorasjon med vurdering av sfinktertonus.
  •  Bimanuell palpasjon kan også være aktuelt.
  •  Mikroskopering for å avdekke eventuelt soppvaginitt eller bakteriell vaginose.
  •  Cervixcytologi bør tas, særlig ved lettblødende portio eller ved anomalier i portios overflate.
  •  Ta blodtrykk og sjekke perifer puls (høyt BT kan være uttrykk for arteriosklerose, lavt BT kan være uttrykk for hormonsvikt).

Naturlige funksjoner (alle kjønn)

Allmenntilstand: Nedsatt energi, vitalitet eller om pasienten føler seg frisk. Er pasienten depressiv? Dette kan alle være tegn på hypogonadisme.

Appetitt: God eller dårlig. Hvis dårlig: hvorfor? Vektendring den senere tid. Vekt, høyde og BMI (fedme er en viktig risikofaktor for nedsatt libdo, anorexi kan gi hormonforstyrrelser.)

Søvn: God eller dårlig. Hvis dårlig: hvorfor? Dette kan ofte skyldes smerter, tankespinn eller subklinisk depresjon. Det er derfor viktig å kartlegge antall timer per natt og hyppighet av å våkne. Vannlatning og avføring: Smerter ved vannlatning? (kan skyldes uretritt eller cystitt). Smerter ved avføring? (kan skyldes hard avføring, rectocele, IBD eller endometriose)

Soi-prøver: Alle bør testes for klamydia. Vurder også om det er indikasjon for å teste for andre soi, som for eksempel hiv, syfilis, gonoré.

Andre aktuelle prøver: Urinstix (bør tas ved mistanke om nyresykdom eller cystitt)

Blodprøver (serologi til klinisk kjemisk laboratorium):

  •  Hb (vil ofte være lavt ved for eksempel hypogonadisme)
  •  SR og CRP (ved mistanke om betennelser, infeksjon eller krefttilstander)
  •  Blodsukker, helst fastende, men også tilfeldig, gir informasjon (forhøyet ved diabetes)
  •  Kolesterol, triglyserider og apolipoprotein (forhøyede verdier kan være uttrykk for arteriosklerose)
  •  Kreatinin og elektrolytter (ved mistanke om nyresykdom)
  •  ASAT (ved mistanke om leversykdom)
  •  Gamma-GT eller CDT (ved mistanke om høyt alkoholforbruk)
  •  Ferritin
  •  Prostataspesifikt antigen – etter rektaleksplorasjon og funn av knudret prostata

Hormonprøver (blodprøver som tas klokken 8 om morgenen på sykehuset) er påkrevet ved nedsatt libido, tørrhet, ereksjons-, ejakulasjons- eller orgasmeproblemer. Bør også testes ved objektive tegn til androgenmangel hos menn (for eksempel gynekomasti, testisatrofi og abnorm kjønnsbehåring). En tester da for:

  •  Testosteron, SHBG, FSH, LH og prolaktin
  •  TSH og FT4 (ved mistanke om tyreoideaforstyrrelser)
  •  Eventuelt også ACTH, kortisol og kjønnshormon (ved mistanke om andre hypofysesykdommer)

PROSEDYRER FOR SEXOLOGISK RÅDGIVER

Pasienter med som henvender seg med eller som presenterer en problemstilling i forhold til seksuell dysfunksjon, henvises til og settes opp til en time hos sexologisk rådgiver.

Ved de to første konsultasjonene hos sexologisk rådgiver gjøres det en kartlegging av problemstillingen(e) og en grundig seksualanamnese. Finner en ved gjennomgang ingen grunn til utredning av medisinsk/somatisk art, fortsetter oppfølgingen hos sexologisk rådgiver uten at lege blir koblet inn.

Første time hos sexolog

For mange er det vanskelig å vite hva en sexologisk rådgiver kan tilby og hva som skjer i behandlingen. Den første timen er det derfor viktig å forsikre seg om at pasienten forstår hva sexologisk rådgivning er, og at pasienten kjenner seg motivert til behandling.

Etabler en kontrakt med pasienten. Hvor ofte skal pasienten komme? Hva gjør pasienten om hun/ han ikke vil komme til time eller slutte? Hva gjør sexologisk rådgiver om pasienten ikke møter til time? Det er viktig at pasienten opplever at hun/ han bestemmer dette selv uansett hva hun/han bestemmer seg for.

En kontrakt bør også inneholde behandlingsplan.

Andre time hos sexolog

Ved andre konsultasjon hos sexologisk rådgiver er det viktig å gjøre et grundig anamneseopptak for best mulig å kartlegge den aktuelle seksuelle dysfunksjonen, og om den har en kroppslig eller somatisk årsak, følelsesmessig eller psykologisk årsak eller sammensatt årsak. La pasienten beskrive plagene med egne ord, og still oppfølgingsspørsmål. Vis forståelse og forsikre pasienten om at seksuelle problemer er vanlige, uten å bagatellisere.

Prøv spesielt å få fram varigheten av problemene, i hvilke situasjoner de oppstår (mange opplever seksuell dysfunksjon i seksuelle relasjoner med andre, mens de ikke opplever problemer ved masturbasjon), og når de først oppsto.

Relevante spørsmål kan være:

  •  Har vedkommende vært utsatt for seksuelt misbruk?
  •  Har vedkommende en klar seksuell identitet?
  •  Har vedkommende en klar kjønnsidentitet?
  •  Hva slags typer seksuelle erfaringer har pasienten – gode eller dårlige?

Sosiale forhold
Familieforhold, oppvekst, samlivsforhold, seksuell praksis, jobb/skole, eventuelt sosiale problemer. Kartlegg nåværende livssituasjon, med særlig vekt på forhold til partner og nære personer. Har de vært konflikter eller viktige hendelser nylig i livet? Er vedkommende utsatt for mye stress?

Tidligere sykdommer
Vurder den seksuelle, medisinske og sosiale sykehistorien. Egentlig kan enhver sykdom påvirke seksuell lyst og funksjon. Skader eller operasjoner (mulighet for skade på ryggmargen?). Tidligere seksuelt overførbare infeksjoner, sopp eller bakteriell vaginose? Oppsto problemene i forbindelse med sykdom? For eksempel opplever 1 av 10 kvinner langvarige smerter og vaginisme etter en genital herpesinfeksjon.

Faste medikamenter
Medikamenter, også p-piller. Hvilket medikament, indikasjon og hvor lenge de har brukt det. Mange medikamenter kan påvirke seksuell funksjon. De viktigste av disse er hormonelle prevensjonsmidler (kan gi nedsatt libido og nedstemthet), antidepressiva og antipsykotika (særlig gruppen SSRI kan gi nedsatt libido, ereksjonssvikt og anorgasmi, det vil si får ereksjon, men ikke orgasme), angstdempende medisiner og sovetabletter (særlig gruppen benzodiazepiner kan gi nedsatt libido og ereksjonssvikt) og kvalmestillende medikamenter (særlig metoklopramid kan gi nedsatt libido).

Stimulanser
Røyking, alkohol, narkotiske stoffer og doping (anabole steroider kan svekke potens og libido).

Menstruasjon
Regelmessige eller uregelmessige? Varighet av syklus og antall blødningsdager. Sparsomme eller kraftige blødninger, eventuelt mellomblødninger.

Ereksjon
Manglende ereksjon skal opptre i minst ¼ del av situasjoner der ereksjon er ønskelig, for at det skal defineres som et klinisk problem. Opplever pasienten nattlig ereksjon eller ereksjon ved onani alene eller ved hjelp av porno? Menn med ereksjonssvikt som kan oppleve spontane ereksjoner under søvn, har ikke ereksjonssvikt forårsaket av nevrologisk eller vaskulær sykdom.

Har han hatt ereksjon tidligere? Hos menn som brått får ereksjonssvikt er forklaringen oftest psykisk betinget – unntaket er etter radikal prostatektomi.

Ejakulasjon
Har pasienten prematur ejakulasjon eller forsinket ejakulasjon? Manglende evne til å ejakulere? Anejakulasjon kan også skyldes retrograd ejakulasjon, for eksempel etter kirurgi i bekkenet.

Smerter ved samleie – vulvodyni
Dype smerter (dyspareuni) eller smerter i skjede og ytre genitalia (vaginisme)? Følger smertene menssyklus? Dette kan være tegn på endometriose eller ledd i PMS. Kommer smertene bare ved samleie/ seksuell aktivitet, eller er det kroniske underlivssmerter utenom – vurdere vestibulitt. Kroniske underlivssmerter er definert som underlivssmerter med varighet i minst 6 mnd.

Ungdom og seksualitet

Flere undersøkelsen tyder på at alder for samleiedebut ikke har sunket det siste tiåret. I den landsomfattende web-panelstudien i 2009 blant 16–24-åringer ble median samleiedebutalder beregnet til 17,1 år blant jenter og 17,9 år blant gutter.

«Ung i Oslo»-undersøkelsen viser den samme tendensen. Denne omfatter hele elevpopulasjonen på 9. og 10. trinn på ungdomsskoler og 1. trinn i videregående skoler i Oslo, og konkluderer med at andelen elever som har samleiedebutert har gått betydelig ned i perioden fra 1996 til 2012. I 2012 var det 23,2 % som oppga at de hadde hatt samleie, mot 30,3 % i 1996.

Samtidig finnes det en relativt liten andel av unge som debuterer vesentlig tidligere enn sine jevnaldrende. Mange studier har vist at lav samleiedebutalder ofte har sammenheng med et mønster av ulike typer såkalt problematferd, der blant annet bruk av rusmidler er utbredt.

En finner stort sett mange av de samme sexologiske problemene blant ungdom som i den øvrige voksne befolkningen, samtidig er det enkelte temaer en oftere støter på i ungdomsgruppen. Manglende kunnskap om seksualitet og fysiologi, og manglende seksuell erfaring, gjør at spesifikke problemer knyttet til seksuell debut er vanlige. Mange unge opplever usikkerhet og utfordringer når de skal navigere inn i nye farvann med å etablere kontakt og seksuelle relasjoner. Dessuten kan fravær av trygge omgivelser til å prøve ut seksualiteten i, oppleves som vanskelig. Mange har redsel for avvisning, og noen opplever vanskeligheter med grensesetting og ruspåvirkning i forbindelse med seksuell utprøving. Festvoldtekter er et annet spesifikt ungdomsfenomen.

Ofte har de unge konkrete bekymringer om kjønnsorganets utseende (Ser jeg «normal» ut? Er jeg «normal»?). Noen av problemene er mer kjønnsspesifikke. For tidlig sædavgang (prematur ejakulasjon) er vanligst hos gutter og yngre menn. Andre vanlige problemer hos gutter er smertefull ereksjon på grunn av trang forhud (fimose) eller kort streng (frenulum) på penishodet. Jenter og unge kvinner kan ha vanskeligheter med å få orgasme eller de sliter med tørre slimhinner i skjeden under samleiet.

Følelser knyttet til seksuell orientering, seksuell identitet og kjønn er viktige i ungdomsårene. Mange strever med å akseptere seg selv fysisk og kan ha utfordringer knyttet til psykisk helse.

SEKSUELL AKTIVITET UNDER LAVALDER

Lovbestemt seksuell lavalder i Norge er 16 år, og loven er laget for å beskytte barn og ungdom mot tvungen seksuell aktivitet med voksne mennesker (Straffeloven § 196). Det betyr ikke at ungdom under 16 år ikke har lov til å delta i seksuelle handlinger eller å ha samleie.

Seksuell modenhet kan variere, og noen debuterer seksuelt før de er 16 år. Dette er ikke lovstridig. De som er under 16 år har rett til hjelp til seksuell og reproduktiv helse. De skal derfor tilbys råd og veiledning i forbindelse med prevensjon, nødprevensjon, abort og tester for seksuelt overførbare infeksjoner.

Er det bekymring for den unge angående lavalder og aktivitet, kan en samtale om partners alder, stille spørsmål for å vurdere begges modenhet og omstendigheter rundt forholdet. En kan spørre om hvor de har sex, om det er rusmidler med i bildet, om de bruker prevensjon og om forholdet er offisielt eller hemmelig. Opprettholder samtalen bekymringen rundt den unges seksuelle aktivitet skal det sendes bekymringsmelding til Barnevernet.

Seksuell identitet og kjønnsidentitet

Seksuell identitet og kjønnsidentitet er sentrale tema i sexologisk rådgivning. Det finnes ulike seksuelle identiteter, og det finnes også mange varianter av uttrykk og opplevelse av eget kjønn og kjønnsrolle. Undring over hvem en er som biologisk kjønn, sosialt kjønn, hvilke(t) kjønn en tenner på og hvilke(t) kjønn en oppfatter å være eller vil være, er fortsatt årsaken til at mange opplever skam og usikkerhet. Noen utvikler problemer knyttet til egen seksualitet på grunn av samfunnets normer og roller knyttet til dette.

HETEROFILE

Heterofile gjennomgår en identitetsutvikling som oftest er sosialt enklere enn for seksuelle minoriteter. Noen gutter kan ha vanskeligheter med identitet som heterofil gutt/mann og ikke finne seg til rette i mannsrollen. Jenter definerer i større grad sin seksuelle identitet gjennom reproduksjon.

LESBISKE, HOMOFILE, BIFILE OG TRANSPERSONER (LHBT)

LHBT-personer må selv definere om identitetsutviklingen er et problem. Noen trenger hjelp og støtte til å håndtere for eksempel det «å komme ut av skapet», enten fordi de ikke tør eller har familie, livssyn eller annet nettverk som gjør det vanskelig. Forholdet mellom kultur og individ er komplekst og i noen tilfeller er det ikke sikkert det er best å komme ut av skapet. Det er derfor viktig at det blir et individuelt valg.

En nylig utgitt rapport fra Uni Helse, «Seksuell orientering og levekår» (2013), konkluderer med at likhetene i levekår mellom lesbiske, homofile og bifile i Norge sammenliknet med heterofile er større enn forskjellene. Et mindretall av lesbiske, homofile og bifile i Norge viser tegn til marginalisering i form av større symptombelastning vedrø- rende helse, noe lavere livstilfredshet, flere negative erfaringer på arbeidsplass og studiested og mindre åpenhet om sin seksuelle orientering.

Rapporten sier videre at situasjonen for bifile fortjener ekstra oppmerksomhet fordi mennesker som definerer seg som bifile ønsker ofte ikke å dele dette med andre på grunn av egen usikkerhet. De kan også utad bli betraktet som vinglete og ikke tatt seriøst. Noen holder identiteten skjult for partnere og har utenomekteskapelige affærer som igjen fører til dårlig samvittighet og frykt for overføring av infeksjoner som smitter seksuelt.

Begrepet transperson benyttes i denne sammenhengen om en gruppe mennesker som identifiserer seg helt eller delvis som et annet kjønn enn det kjønnsorganene representerer (kjønnsidentitetstematikk).

I møte med mennesker med ulike kjønnsidentiteter er det en fordel å spørre pasienten hva slags pronomen denne personen foretrekker (han, hun, hin, hen) og hva slags kjønnsidentitet personen har (for eksempel trans, intersex, både gutt og jente). Får pasientene selv definere hvem de er så kan det gi en følelse av trygghet og forståelse.

Enkelte i denne gruppen vil si de er født med feil kjønn, mens andre opererer med en dynamisk kjønnsidentitet, som vil si at opplevelsen av egen kjønnsidentitet varierer.

For noen vil følelsen av å ikke passe inn gjøre slik at en vil klamre seg til en identitet som ikke er helt riktig for personen. For mange er det viktige og store dilemmaer rundt spørsmålet om å korrigere kjønn og for eksempel ønsket om ikke å miste muligheten til å få barn.

Behandler må gi rom for flere mulige måter å leve ut sin kjønnsidentitet slik at transpersonen kan finne en god måte å forstå seg selv på og ikke identifiserer seg for snevert. For mange vil aksept også gi en større opplevelse av handlingsrom for enten å velge kjønnskorrigerende behandling eller håndtere sin identitet på en mer fleksibel måte. Å akseptere sin identitet kan kanskje for noen være nok til ikke å ville forandre på genitaliene for å få bekreftelse.

Personer som ønsker kjønnsbekreftende behandling må ta kontakt med fastlege for å få henvisning til psykolog eller psykiater for utredning og eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten. Dette vil i dag bety Nasjonal behandlingstjeneste for transseksuelle (NBTS) ved OUS – Rikshospitalet. Når en får diagnosen transseksualisme, vil behandlingen startes opp.

Det finnes flere organisasjoner i Norge hvor du som fagpersonell kan få råd, kunnskap og veiledning. I noen tilfeller vil det være aktuelt å sette pasienten i kontakt med disse organisasjonene for videre oppfølging.

Seksuelle minoriteters seksualvaner

MENN SOM HAR SEX MED MENN (MSM)

Ikke alle menn som har sex med menn definerer seg som homofile eller bifile. Noen vil ha en heterofil identitet, men samtidig ha sex med andre menn.

Msm har stort sett de samme helseutfordringene som andre norske menn, men de er mer utsatt for seksuelt overførbare infeksjoner. Dette fordi det blant msm er et stort smittereservoar og lettere smitteoverføring på grunn av sexpraksis: analsex. Dette øker risikoen for blant annet overføring av hiv. Det blir derfor viktig med god kartlegging av risiko for seksuelt overførbare infeksjoner.

KVINNER SOM HAR SEX MED KVINNER (KSK)

I denne sammenheng brukes begrepet ksk om jenter og kvinner som har sex med personer av samme kjønn.

Det har vært en utbredt oppfatning om at ksk har mindre risiko for seksuelt overførbare infeksjoner. Dette viser seg midlertidig ikke å stemme. Endel ksk har også sex med menn og kan derfor smittes med seksuelt overførbare infeksjoner på lik linje med andre heteroseksuelle kvinner. De vil også kunne risikere uplanlagt graviditet.

TRANSPERSONER

Det finnes lite forskning på transpersoners seksualvaner både i Norge og i resten av verden. Det er derfor vanskelig å si hvor risikoutsatt denne gruppen er for seksuelt overførbare infeksjoner.

Mange transpersoner har vaginal, anal og munnsex på lik linje med andre. Det blir derfor viktig med kartlegging, som hos andre, for å finne ut av hvilke tester for seksuelt overførbare infeksjoner en bør ta:

Mann til kvinne: Med dagens behandling kan en konstruere en vagina med slimhinnehud. Det betyr at en må ta en skjedeprøve på vanlig måte for å sjekke soi.

Kvinne til mann: Testosteronbehandling vil føre til at klitoris vokser og blir en mikropenis. Denne vil ikke ha en urinveisåpning. Andre vil få en konstruert penis gjennom å bruke vev fra kroppen. En slik penis vil heller ikke ha en slimhinne. Hos enkelte beholdes vagina under en slik penis.

Kartlegg hvor pasient har slimhinner og om det vil være nødvendig å ta soi-tester. Det er viktig at helsepersonell viser forståelse for at det er vanskelig for pasienten å måtte forklare at de har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling.

Enkelte transpersoner sliter med kroppslig dysfori, som vil si et ubehag eller avsky for enkelte eller flere av sine kroppsdeler. Noen vil fortelle at det er vanskelig å ivareta kroppen, noe som kan føre til at det ikke brukes prevensjon og eller kondom. Dette vil øke risikoen for seksuelt overførbare infeksjoner og uplanlagt graviditet.

Andre transpersoner har for eksempel ikke vaginalsex på grunn av kroppslig dysfori, og da trenger en ikke teste for seksuelt overførbare infeksjoner fra vagina.

FUNKSJONSHEMMEDE

Mennesker med fysiske, psykiske eller skjulte funksjonshemminger, møter flere utfordringer og hindringer i utvikling av egen seksualitet. De kan være hindret i å leke seg frem til kunnskap og erfaring, og de kan ha færre muligheter til flørt og leken tilnærming til seksuell utprøving enn funksjonsfriske.

Funksjonshemmedes seksualitet er dessverre fortsatt et mer tabubelagt og mindre åpent tema enn funksjonsfriskes seksualitet. De får ofte dårligere seksualopplysning og det blir sjelden tilrettelagt for seksuell aktivitet.

Denne metodeboken tar ikke opp spesielle problemer som er knyttet til ulike funksjonshemminger, men funksjonshemmede kan oppleve de samme problemer som allerede er omtalt. Det er viktig med åpenhet om seksualitet, også for å forebygge overgrep og utnytting.

Ulike interesseorganisasjoner, som for eksempel Norges Handikapforbund, har engasjert seg i temaet funksjonshemmede og seksualitet, og rehabiliterings- og habiliteringstjenesten har dannet Nettverk for funksjonshemmede, seksualitet og samliv (NFSS).

Fysisk og psykisk funksjonshemmede har rett til å få dekket utgifter til enkelte seksualtekniske hjelpemidler for å bedre seksualfunksjonen. NAV og rehabiliterings- og habiliteringstjenesten har oversikt over disse rettighetene. Eksempel:

1. En overgrepsutsatt kan ha vansker med å ta på seg selv for å onanere.
2. En har så store spasmer at han eller hun ikke får onanert.

I begge disse eksemplene har pasientene rett til å få rekvirert hjelpemidler som for eksempel vibrator eller hanske med innebygd vibrator, og få utgiftene dekket av Rikstrygdeverket etter søknad fra lege. Det skal søkes på et spesielt skjema. Opplysninger finnes på Rikstrygdeverkets hjemmeside.

Sexologiske tema

SAVN

Savn er et sentralt tema i forhold til seksualitet fordi mange sliter med å skille mellom ulike former for savn. Det kan handle om seksuelle savn, men også om andre typer savn som for eksempel nærhet, ensomhet, aksept og hudkontakt. Det er viktig å skille mellom seksuelle savn og andre typer savn som noen ganger kan dekkes på andre måter. For eksempel kan ensomhet dekkes gjennom en partner (som en har sex med), men ensomhet kan også dekkes gjennom å jobbe med vennerelasjoner.

Seksualiteten eksponeres i dagens samfunn, gjennom media, musikk og mote. Dette kan bidra til at presset utenfra om å føle seg vellykket og erfaren øker. Savnet kan oppstå når en ikke har erfaringer og samtidig har en oppfatning om at alle andre har erfaringer. De kan oppfatte seg som sære unntak. Det er viktig at det ikke ensidig fokuseres på opplæring og informasjon om hvordan de skal leve ut seksualiteten sin med sikker sex og gode orgasmer, men også at mangel på erfaring er vanlig.

KROPP OG NAKENHET

Til tross for eksponering av seksualitet og kropp i det offentlige rom så kan det se ut som om det har skjedd en negativ dreining i forhold til nakenhet og kropp i samfunnet.

En ser i større grad at ungdom lar være å dusje naken felles etter gymtimer på skolen, og om en dusjer, er det med undertøy på. Dette gjør at en ikke kan speile seg i andre for å bekrefte seg selv. En ser også en økning der personer ønsker kirurgiske inngrep for å oppnå en kropp som ikke representerer mangfoldet.

ASEKSUALITET

Det kan se ut som om det er en økning i samfunnet av mennesker som ikke ser på seg selv som seksuelle personer. En er ikke interessert i seksuell aktivitet verken alene eller med andre. Aseksuelle kan kjenne på seksuell respons og forelskelse, men ønsker ikke seksuell aktivitet. En kan ha gode relasjoner med intimitet, kjærlighet og nærhet til tross for dette.

Som behandler er det fint å anerkjenne en aseksuell identitet og kunne presentere muligheter for aseksuelle. Mulighetene kan være at en enten velger å leve alene, leve med at partner har andre seksualpartnere, leve i et forhold der en er enige i at ingen har seksuell aktivitet eller forsøke å jobbe med seksualiteten

PRESENTASJONSPROBLEM

Kvinner og menn kan ha infeksjoner som gir utfordringer i møte med ny partner. Kondylomer, herpes eller en hiv-infeksjon er eksempler på infeksjoner som ikke er så lett å presentere på et første møte eller ved tilfeldig sex. Hvordan en selv forholder seg til infeksjonene, hvilken kunnskap en har og hvor god smitteveiledning en har fått, vil være avgjørende for hvordan en takler dette med tanke på partner. Ofte kan følelser som skam føre til at en ikke forteller partner om infeksjonene, og en kommer i en situasjon som blir vanskelig å håndtere. Det er derfor viktig å ta opp hvordan pasienten ser for seg at seksualiteten skal bli framover for å unngå å påføre skam til pasienten og overføring av smitte til framtidige partnere.

Hiv er en stigmatisert sykdom og det kan være vanskelig for noen å være åpen om hiv-diagnosen. Enkelte som lever med hiv er kun åpne for behandlende lege, mens andre kan leve i varierende grad av åpenhet.

Uavhengig av hvor åpen en er om hiv-status, kan en oppleve det som vanskelig å etablere seksuelle relasjoner. Det kan også være vanskelig å snakke med behandler/rådgiver om sitt ønske om å gjenoppta eller å få en bedre seksualitet. Som behandler er det derfor viktig å spørre om pasienten har behov for rådgivning eller veiledning, tilby dette eller henvise til andre faginstanser om en selv ikke har kompetanse.

Det pågår i dag to diskusjoner knyttet til det å leve med hiv og å være seksuelt aktiv. Den første handler om hiv-positive skal kunne straffeforfølges om overføring av smitte er en mulighet. Den andre handler om hvorvidt en hiv-positiv i behandling og uten målbart virus er smitteførende eller ikke. Slike diskusjoner kan bidra til at en føler seg mer stigmatisert og sykeliggjort, og kan føre til isolasjon og en mindre mestrende seksualitet. En aktiv holdning fra behandler kan stimulere til en mer mestrende måte å forholde seg til sin seksualitet som hiv-positiv.

På tross av dette er det viktig å få fram at hivpositive også lever i stabile, trygge og gode seksuelle relasjoner.

Andre presentasjonsproblem kan for eksempel være det å ha et spesielt tenningsmønster/fetisj. Noen trenger hjelp til å kunne håndtere tenningen sin, gjøre den mindre gjeldende i seksualiteten sin og innføre nye tenningsmønstre.

FETISJISME/BDSM

Seksuelle fetisjer kan være mye forskjellig, alt fra tenning på ulike klær som silke, lakk, lær, gummi, lateks til å utsette andre for eller selv bli utsatt for spesielle typer av seksuell aktivitet som dominans/ underkastelse eller andre rollespill. Det kan også være bruk av ulike kroppsvæsker som urin, avfø- ring, sæd, vaginalsekret eller være knyttet til inntak av mye mat eller spesielle matvarer eller leking med matvarer.

Det finnes ulike anslag på hvor utbredt det er å tenne på BDSM, men trolig har mellom 5 og 20 % av befolkningen lyster og interesser som kan kategoriseres som sadomasochistiske. Det er ikke avdekket at interesse for BDSM er knyttet til spesielle sosiale grupper, utdanningsnivå, yrker eller kulturer. Noen velger å bruke begrepet dominans/underkastelse i stedet for sadomasochisme, noen foretrekker samlebegrepet BDSM (Bondage, Dicipline, Dominance/ Submission, SadoMasochism. For noen mennesker er dette en stor del av den seksuelle identiteten mens det for andre kan det være en erotisk lek. Uansett så er aktiviteten basert på konsensus (samtykke) fra begge/alle involverte parter. Hvor langt en vil involvere seg i dette, er opp til hver enkelt.

MEDIKAMENTER OG RUSMIDLER

SSRI medikamenter

Medikamenter innenfor gruppen SSRI («lykkepiller») og dopingmidler påvirker seksuell lyst og orgasme. Forskning viser at mange av disse har ulik virkning på seksualiteten. Ved utskriving av SSRImedikamenter, er det viktig at dette blir kartlagt. På den måten kan en bidra til å finne de medikamentene som i minst mulig grad forstyrrer seksuell utvikling og liv. I noen tilfeller blir SSRI medikamenter brukt for å hindre for tidlig utløsning, se senere i kapittelet.

Alkohol og narkotiske stoffer

Alkohol og narkotiske stoffer påvirker seksualiteten. De har både fysiske, psykiske og sosiale virkninger. I rusen kan mange oppleve en større frihet som kan medvirke til at grenser flyttes. De får erfaringer som de ikke ville fått i upåvirket tilstand. Dette kan være gruppesex, bruk av leketøy de ellers ikke ville brukt, sex med personer de ikke føler seg tiltrukket av og ulike seksuelle aktiviteter. Rusen brukes ofte for å øke det seksuelle motet og for å forsterke den seksuelle opplevelsen. Rusmidler brukt over tid vil imidlertid ha motsatt effekt.

PDF5-hemmere (for eksempel Viagra) er medikamenter som er utviklet for ereksjonsproblemer hos menn. Misbruk av disse medikamentene foregår i enkelte miljøer. På sikt kan dette gi ereksjonsproblemer, økende prestasjonsangst og i noen tilfeller langvarige, helsefarlige ereksjoner (priapisme).

Poppers (alkylnitritt) er et hjertestimulerende middel og kan kjøpes illegalt. Det er i væskeform og sniffes inn rett før penetrering og orgasme. Virkningen varer fra ett sekund til to minutter, og øker hjertefrekvensen. Dette gir et ekstra nytelse ved orgasme, og det får musklene i anus og vagina til å slappe av, noe som gjør det lettere å bli penetrert. Poppers er kjent blant homofile, men brukes også i andre miljøer. Dette middelet er farlig (letalt) brukt sammen med PDF5-hemmere. Mulighetene for å få tak i medikamenter og rusmidler via internett som kan påvirke seksualiteten er store, uavhengig av by og land.

SEKSUELLE OVERGREP OG KRENKELSER

Barn opplever som oftest overgrep fra betrodde personer i nærmiljø, mens i ungdomsårene skjer også overgrep av jevnaldrende og perifere personer, som for eksempel festvoldtekt av jenter.

Gutter og menn er også utsatt for seksuelle overgrep, både fra kvinner og menn.

I følge en ny rapport fra Norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress så er kvinner involvert i en tredjedel av overgrepene mot menn. Mindreårige gutter i tenårene er også utsatt for overgrep fra voksne menn.

Overgrep kan medføre problemer med å forvalte sin egen seksualitet i ettertid. Mennesker reagerer ulikt på overgrep avhengig av hvem de er, hva slags forhold de har til sin egen seksualitet og intime relasjoner, sårbarhet, relasjon til overgriper og hvilken mulighet de har til å mestre hendelsen umiddelbart etterpå. Mange har også erfaringer som har både negative og positive kvaliteter.

Noen trenger bare å snakke om det med sitt nettverk og andre trenger langvarig terapi.

Dersom behandler får presentert en overgrepshistorie må det vurderes videre henvisning. Pasienten må også tilbys hjelp til å sikre spor og eventuelt anmelde. For mange kan det være vanskelig å anmelde. En kan informere om at dette ikke er noe en trenger å gjøre, men at en kan sikre spor i tilfelle den overgrepsutsatte velger å anmelde senere. De fleste kommuner i Norge har overgrepsmottak som pasienten kan følges til eller henvises til.

Videre er det viktig å vise respekt for pasientens grenser forbundet med å fortelle om overgrepet. Balansegangen mellom å være åpen og imøtekommende og det å være varsom og ivaretagende er viktig for å unngå at hjelpen tar form av verbale overgrep. Gjeldende lovverk er Straffelovens § 192 – 206, Lov om Barneverntjenester (meldeplikt til barneverntjenesten) og Helsepersonelloven.

KJØP, SALG OG BYTTE AV SEKSUELLE TJENESTER

Både kvinner og menn selger og kjøper seksuelle tjenester. Vær åpen for at dette skjer, og ta det opp med pasienten dersom du har grunn til å tro at han/hun gjør det. I Norge er det ikke lov å kjøpe seksuelle tjenester og lovbrudd dømmes etter Straffeloven § 202. Herunder regnes også bytte av seksuelle tjenester med mobilkort, klær eller andre materielle ting.

NYE MØTEPLASSER OG NYE MEDIER

I dag møtes mange på nettet, der de kan ha nettsex og leve ut seksuelle fantasier. Det brukes webkamera, chat, mobiltelefon, sms og mobilfoto. Dette fører til flere muligheter for kontakter og møter. Noen kan medføre ubehagelige situasjoner som er vanskelige å forutse. En positiv side med nettdating er muligheten til å bli kjent på en annen måte, og kommunisere verbalt før en møtes.

Det er viktig at behandleren er bevisst dette, fordi det kan bidra til å gi ideer om hvordan ulike medier kan brukes positivt i stedet for bare å fokusere på de negative sidene.

Det kan være nyttig å spørre om de benytter seg av disse mulighetene og om hvilke erfaringer de har.

KJØNNSLEMLESTELSE AV JENTER

Kjønnslemlestelse er et inngrep som endrer ytre kjønnsdeler hos jenter. Det finnes mange ulike former, men alle går ut på å rispe, skjære i eller fjerne hele eller deler av de ytre/indre kjønnsleppene og klitoris. I noen tilfeller sys de ytre kjønnsleppene sammen. Inngrepet skjer oftest når jentene er i alderen 5 – 14 år, men også spedbarn utsettes. Det gis ulike forklaringer på hvorfor skikken er nødvendig. Ingen religion krever omskjæring av jenter.

Andre ord på kjønnslemlestelse er sunna eller omskjæring. Kjønnslemlestelse av jenter er farligere og langt mer omfattende enn omskjæring av gutter og er i strid med menneskerettighetene, blant annet på grunn av de alvorlige helsemessige konsekvensene inngrepet har. I Norge er alle former for kjønnslemlestelse forbudt. Det er straffbart å bidra til at noen blir kjønnslemlestet, uavhengig av om inngrepet utføres i Norge eller i et annet land.

Det er viktig å påpeke at det ikke er straffbart å være kjønnslemlestet. Jentene selv kan jo oppleve dette som en del av sin identitet; «slik må jeg være for å være en verdig/attraktiv kvinne». Selv om en jente er kjønnslemlestet, kan hun fremdeles ha glede av sin seksualitet. Pasienten kan få gratis hjelp på sykehus til å rette opp skader. Det som er fjernet kan ikke erstattes.

Dersom noen står i fare for å bli omskåret i Norge eller i utlandet, kan helse- og sosialtjenesten, barnevernsvakt eller politi kontaktes. En har plikt til å melde i fra og forsøke å avverge det dersom en tror at noen står i fare for å bli omskåret. Lov om forbud mot kjønnslemlestelse §§1-3, av 2009.

OMSKJÆRING AV GUTTER

Det forekommer omskjæring av gutter ved at forhuden blir fjernet. En dansk undersøkelse av 5000 menn viser at menn som er omskåret, hyppigere kan ha problemer med å få orgasme og at kvinnelige partnere til omskårne menn, har mellom fire og åtte ganger hyppigere problemer med smerter under samleie. Det er ikke ulovlig å omskjære gutter i Norge i dag; omskjæring skjer ved norske sykehus mot en egenandel.

TVANGSEKTESKAP

Hvis noen opplever at de ved vold, frihetsberøvelse eller annet press blir tvunget til å inngå ekteskap, kalles det for tvangsekteskap. (Ekteskapsloven § 16, Utlendingsforskriften, tiltak mot tvangsekteskap). Selv om det finnes gråsoner, er det viktig å skille tvangsekteskap fra arrangert ekteskap (ekteskap der en ikke har valgt partner selv, men som inngår ekteskap uten tvang eller vold).

De som har blitt utsatt for tvangsekteskap, opplever ofte at de ikke klarer eller orker å etablere et sexliv med partneren. Dette er en naturlig følge av det de har opplevd. Det anbefales å ta kontakt med tiltak rettet mot tvangsekteskap eller eventuelt sexologisk rådgiver. Det er mulig å benytte seg av ulike hjelpetiltak for å unngå tvangsekteskap, (se www.seif.no).

Seksuelle problemer

Sex og samfunn ønsker å bidra med å fremme seksuell helse, kunnskap og åpenhet i møte med pasienter med seksuelle problemer. Seksuelle problemer er ganske vanlig, men mange søker ikke hjelp hos helsepersonell.

Det finnes trolig ingen som har gått gjennom livet uten å støte på problemer knyttet til seksualitet eller seksuelle erfaringer. De fleste lever godt med dette og får enten hjelp av venner eller partner, eller så løser de utfordringene på egen hånd. Andre kan ha behov for å søke profesjonell hjelp.

I en undersøkelse fra 1997 anga 10 % av norske menn at de «noen ganger» hadde hatt seksuelle problemer som de hadde trengt hjelp til å løse. Av disse oppga 40 % behov for å få profesjonell hjelp for å løse problemene, men bare 6 % hadde oppsøkt lege, psykolog eller annet helsepersonell for å få hjelp. De hyppigste seksuelle problemene hos menn oppgis å være for tidlig ejakulasjon og erektil dysfunksjon.

Ulike internasjonale undersøkelser peker på nedsatt eller manglende lyst (10-46 %), nedsatt lubrikasjon (6-21 %), manglende orgasme (4-7 %) og smerteproblematikk (3-18 %), som de hyppigste seksuelle problemer hos kvinner.

I en annen norsk undersøkelse blant par var det 26 % av kvinnene som oppga redusert seksuell lyst. Videre oppga 8 % av mennene og 8 % av parene «distress», det vil si subjektivt opplevde plager, knyttet til seksualitet.

En rapport i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, konkluderte i 2012 med at sexologisk intervensjon har effekt. Resultatet fra rapporten viser at seksualterapeutiske behandlinger kan ha positiv effekt for personer med seksuelle problemer. Dette er gjennomgående for et bredt spekter av populasjoner, og et bredt spekter av seksuelle problemer. (Sexualterapeutiske intervensjoner 2012).

Vanlige sexologiske problemer hos menn

I 1997 anga 10 % av norske menn at de «noen ganger» hadde hatt seksuelle problemer som de hadde trengt hjelp til å løse. Av disse oppga 40 % behov for å få profesjonell hjelp for å løse problemene, men bare 6 % hadde oppsøkt lege, psykolog eller annet helsepersonell for å få hjelp. I følge rapporten Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner fra 2012, er de hyppigste seksuelle problemene hos menn for tidlig ejakulasjon og erektil dysfunksjon.

EREKSJONSPROBLEMER

Ereksjonsproblemer har overveiende somatisk årsak hos eldre menn. Årsakene kan være nevrogene (og vil da ofte være ledsaget av andre symptomer fra nervesystemet), arterielle (ledsaget av andre tegn på arteriosklerose) eller venøse. Det siste skyldes utilstrekkelig lukking av avløpet fra svamplegemene og kan ses hos unge menn som forteller at de aldri har hatt full reisning. Ved somatiske årsaker til ereksjonsproblemet har pasienten ikke morgenereksjon.

Ved ereksjonsproblemer er det viktig å få en klar beskrivelse av problemet.

  •  Har du morgenereksjon?
  •  Blir den aldri stiv?
  •  Hvor stiv blir den?
  •  Hva er det penis ikke kan? Kan den penetrere?
  •  Når er det den ikke kan?
  •  Mister du ereksjonen før utløsning?
  •  Hva skjer når du onanerer?
  •  Gjør noe vondt?

Hos unge menn er årsakene til ereksjonssvikt som oftest av psykisk karakter. Har pasienten morgenereksjoner, kan en utelukke somatiske årsaker til ereksjonsproblemet.

Det kan være nok hjelp å fortelle at det er noe de fleste gutter og menn opplever i løpet av livet. Ofte er det press om å kunne prestere som ligger bak, at en ikke vil skuffe partner og en kan trenge hjelp til å komme ut av en vond sirkel. Gutter kan oppfordres til å få bedre kontroll over ereksjonene ved å øve med onani for å gjøre penis stiv når en trenger og slapp når det trengs. Det kan også være nyttig med sexologisk rådgivning i forhold til relasjonelle forhold hvis pasienten har partner.

FOR TIDLIG SÆDAVGANG

Sædavgang ved minimal stimulering, og som er lite kontrollerbar kan defineres som for tidlig sædavgang. Ekspertene er enige om at sædavgang <2 minutter etter penetrasjon kan regnes som for tidlig. Tilstanden kategoriseres som enten ervervet eller medfødt.

Årsak

To viktige faktorer til for tidlig sædavgang er:

1. Prestasjonsangst, spesielt i begynnelsen av forhold.
2. Partnere/parforhold som skaper mye utrygghet og store krav til prestasjon i forhold til seksualitet (kastrerende partnere)

Årsaken er ofte sammensatt og kompleks hvor nevrofysiologiske, hormonelle og psykologiske mekanismer synes å spille en rolle. Det er derfor viktig at tilstanden utredes tilfredsstillende: stoffskifte, reisningsproblemer, prostatitt, medikamentbruk, psykiske problemer.

Behandling

1. Start/stopp og klemmeteknikk (se detaljer under)
2. Bruk av kondom innsatt med bedøvende krem (Performa fra Durex)
3. Bruk av bedøvende krem: smøre penishodet med for eksempel Xylocain liniment og tre på kondom 20-30 minutter før samleie. Hvis en velger å ta av kondomer før samleie, er det viktig å vaske penis før penetrasjon
4. Bruk av SSRI preparater (enten kontinuerlig eller tatt som en dose minst 6 timer før samleie)
5. Bruk av PDE-5 hemmere (kan være virksomme dersom samtidig reisningsproblemer)

Start/stopp med klemmeteknikk

Om mannen er i et parforhold, må paret komme til behandling sammen. De må være enige om å løse problemet. Behandleren gir dem samleieforbud i behandlingsperioden. Om mannen ikke er i et parforhold kan han likevel gjennomføre første fase av metoden med positivt resultat. Øvelsene nedenfor er hjemmelekse. Det er viktig å understreke at dette ofte mislykkes ved første forsøk, og at det er viktig at de ikke gir opp.

Første fase (kan utføres alene)
Paret skal være nakne og i uforstyrrete omgivelser. Partner skal onanere ham til han nærmer seg orgasme. Like før utløsningen skal han si stopp, og så skal partneren klemme (ikke for hardt) med tommelen på undersiden av penishodet (der strengen er) i 10 sekunder.

Etter et halvt minutt kan onaneringen begynne på nytt. Igjen skal han si stopp og partner klemme. Etter 5-6 repetisjoner er det tillatt å få utløsning, og øvelsen er ferdig. Dette gjentas hver dag eller annenhver dag.

Andre fase (med partner)
Når første fase fungerer bra, kan paret gå videre. Nå skal han ligge helt stille, mens partner sitter oppå ham og lar penis gli inn og ut av skjeden eller anus. Poenget er at partner skal være den aktive, mens han som har problemet skal være passiv. Igjen skal han si stopp når han er nær utløsning. Da skal partneren avslutte bevegelsene og utføre klemmeteknikken på penis. Etter 5-6 repetisjoner er det tillatt å få utløsning, øvelsen er ferdig. Øvelsen gjentas helst 2-3 ganger per uke og problemet løser seg ofte etter få ganger.

Klemmeteknikken og partnerbehandlingen kan sette i gang flere positive prosesser. For det første tvinges paret til å snakke sammen om seksualitet. For det andre får han fritt nyte uten å måtte prestere noe. For det tredje må han nå styre partnerens stimulering av ham. Behandler skal også være oppmerksomme på at øvelser som dette kan utløse eller avdekke problemer i parforholdet eller individuelt.

MANGLENDE SÆDAVGANG OG/ELLER ORGASME

Det er sjelden at menn ikke klarer å fremkalle sædutløsning og/eller orgasme verken ved onani eller samleie. Årsaken skyldes gjerne manglende opplæ- ring i eller initiativ til onani eller en underliggende frykt for å nyte eller frykt for å slippe løs. Begge deler kan føre pasienten inn i en ond sirkel der forventningspress, prestasjonsangst og skam forverrer problemet.

Disse pasientene bør henvises til sexologisk rådgivning. Det finnes en teknikk for menn som ikke klarer å få utløsning under samleie: Onanering eller annen stimulering frem til utløsning, for så å penetrere ved ejakulasjon. Dette må ofte gjentas noen ganger før han får det til.

TRANG FORHUD

Trang forhud (fimose) deles gjerne inn i medfødt trang forhud og ervervet trang forhud. Ervervet (også kalt patologisk) trang forhud kan komme etter en kronisk balanitt. Cirka 1 % av alle gutter i tenårene har fimose av den ene eller andre årsaken.

Fimose skal kun behandles dersom det skaper komplikasjoner som pasienten ikke klarer å leve med. Det kan være at forhuden ikke kan trekkes over glans og gi smerter, vansker ved vannlating eller infeksjoner under forhuden (balanitt). Det er viktig å informere pasienter om at en ikke trenger å fjerne forhuden helt men gjøre et snitt for å løse opp.

Behandling:

  •  En gruppe 4-steroidsalve en gang daglig i 4-8 uker kan bedre fimosen hos dem med ervervet fimose.
  •  Omskjæring eller dorsal spalting er den vanligste behandlingen for dem med medfødt fimose. Det er viktig å poengtere at en ikke trenger å fjerne hele forhuden, men at det kan være nok med dorsal spalting. Dette må komme tydelig frem i henvisningen som sendes forut for inngrepet

FRENULUM RUPTUR

Noen menn opplever at frenulum får rifter og i noen tilfeller ryker. Er det et problem så kan pasienten henvises til kirurgi der en gjør et dorsalt snitt i frenulum slik at denne blir lenger og en hindrer at den ryker (frenulumplastikk).

ANDRE TILSTANDER

Krummerik og andre avvikende bøyninger av den stive penis kan opereres med godt resultat.

PRIAPISME

Priapisme er vedvarende reisning av penis i over 4 timer, uavhengig av lyst. Denne tilstanden kan gi skade på vevet i penis og skal behandlers akutt og henvises til sykehus/legevakt.

SMERTER

Smertetilstander i pungen ved opphisselse, smerter i pungen ensidig eller bilateral, i penis ved samleie eller ved utløsning er tilstander som skal utredes. Generelle smerter kan blant annet skyldes prostatitt eller seksuelt overførbare infeksjoner. Testing for slike infeksjoner kan eventuelt bekrefte dette.

NEDSATT LYST

Årsaken til manglende lyst og funksjon er ofte de samme hos menn som hos kvinner (se underkapittelet om sexologiske problemer hos kvinner). Det som ofte kan være en utfordring hos menn er at menn som ikke har lyst stemmer ikke med stereotypiene og spesielt i heteroseksuelle parforhold. Dette kan gjøre noe med begge parters selvopplevelse.

Vanlige sexologiske problemer hos kvinner

I følge rapporten fra 2012 om Effekten av seksualterapeutiske intervensjoner, indikerer internasjonale tall at de hyppigste seksuelle problemer hos kvinner er nedsatt eller manglende lyst (10 til 46 %), nedsatt lubrikasjon (6 til 21 %), manglende orgasme (4 til 7 %) og smerteproblematikk (3 til 18 %).

SEKSUELL LYST

En kan skille mellom lyst og genital respons (kåthet). Pasienter kan godt ha lyst, men ikke ha noen genital respons: Jeg vil, men får det ikke til.

Det omvendte er også mulig: Pasienten har ikke lyst, men det er ikke noe i veien med lubrikasjonen: Jeg vil ikke, men gjennomfører.

Begge deler kan ha somatiske og psykiske årsaker, ofte i kombinasjon.

Lystnedsettelsen kan være generell. Da har pasienten ikke lyst på sex (med noen). Lystnedsettelsen kan også være spesifikk. Da har pasienten ikke lyst på partneren, men tenner på andre og masturberer greit. Noen ganger går det fint når samleiet med partneren først er kommet i gang, men å gjennomføre sex med lite lyst kan for noen medføre ytterligere lystproblemer.

Ved den spesifikke lystnedsettelsen er det mindre sannsynlig at det er en underliggende somatisk årsak. Likevel er det et viktig poeng at manglende lyst ofte ikke skyldes manglende følelser, men kan gjøre det.

En rekke medikamenter kan påvirke lyst og funksjon. Sjekk preparatomtalen av hvert av de legemidlene pasienten bruker.

Som tidligere nevnt er det en fordel å trekke inn partner siden sexologiske problemer i de fleste tilfeller er relasjonelle. En må utrede om det er endring i psykisk tilstand eller livssituasjon. Når oppsto lystnedsettelsen eller har den alltid vært tilstede. En må også finne ut om pasienten ønsker å få til et sexliv eller om pasienten føler seg presset.

KJØNNSORGANENES FUNKSJON OG UTSEENDE

Mange kvinner opplever å ha tørr skjede/manglende lubrikasjon og ereksjon av klitoris. Noen mister lubrikasjonen underveis i samleiet.

Tørr skjede/manglende lubrikasjon

Det er store individuelle forskjeller i hvor fuktig/ tørr skjede en kvinne har. Derfor må jenter oppfordres til å lære seg hva som er vanlig for dem, og på den måten kunne identifisere endringer som for eksempel manglende seksuell respons i form av nedsatt/manglende lubrikasjon.

Den vanligste årsaken til tørr skjede under samleie er trolig mangel på seksuell tenning eller for kort forspill. Vedvarende tørr skjede under samleie kan skyldes manglende lyst. Svangerskap, barsel og p-piller kan også forårsake redusert lubrikasjon. Lubrikasjonen kan være mangelfull før samleiestart eller kan opphøre under samleiet. Samleie gjennomført med en tørr skjede kan gi smerter, og det er ofte smertene som bringer kvinnen til behandleren. Smertene kan lede henne inn i en ond sirkel der frykten for smertene nedsetter lysten. Glidemiddel kan være en symptomatisk behandling, men må ikke stå i veien for å forsøke å finne andre løsninger på problemet. Følsomhetstrening er ofte effektivt.

Skjedekransproblematikk

Skjedekransen (jomfruhinnen) er en smal slimhinnefold like innenfor skjedeinngangen. Hos noen jenter er åpningen inn til skjeden så trang på grunn av for stram skjedekrans, at de kan få penetrasjonsproblemer ved samleiet eller ved innføring av spekulum. Behandling er poliklinisk og består i at det gjøres et snitt i skjedekransen under lokalbedøvelse.

En kan også ha tanker om at størrelse/form på kjønnslepper, klitoris, skjede ikke er normalt og ønske om å forandre kirurgisk på dette. God informasjon om kjønnsorganer, hvordan de fungerer og mangfoldet i forhold til utseende kan være med på å fjerne tankene om at det er noe galt.

ORGASME, EJAKULASJON OG TIMING

Manglende orgasme

Forsøk å kartlegge problemet: Har hun opplevd orgasme? Får hun orgasme ved onani? Hvilken stimulering skal til for at hun oppnår orgasme sammen med partner(e)?

Dersom hun ikke onanerer, kan opplæring i dette være god behandling. Pasienten blir bedre kjent med kroppen sin og dens reaksjoner. Noen har behov for mye stimulering av for eksempel vibrator for å få i gang orgasmerefleksen. Dette gjelder spesielt de som aldri har hatt orgasme. Dersom hun får orgasme ved onani, men ikke ved seksuell aktivitet sammen med partner(e), kan det være mange årsaker til dette: Har hun lyst på partneren sin? Har de sex i trygge omgivelser? Har hun fortalt partneren hva som skal til for at hun skal få orgasme? Hvis partneren er en mann, er hun redd for å bli gravid?

Mange kan også ha store forventninger til orgasme og underkjenner klitorisorgasmer. Det er vanlig at kvinner ikke oppnår orgasme under samleie om klitoris ikke får den stimuleringen som trengs. Dette er det mange kvinner som ikke vet. Noen kvinner kan også trenge kunnskap om hvordan klitoris ”omgir” skjeden og at ny forskning viser at G-punktet kan være en del av klitoris som er ekstra følsom, og ved stimulering kan gi en sterkere orgasme.

Kvinnelig ejakulasjon kan kvinner oppleve ved seksuell opphisselse, før, under eller etter en orgasme. Det slippes da væske fra kjertler i urinrøret og denne væsken kan lukte svakt av urin. Mengden kan variere. Noen er bekymret for at det er urinlekkasje. Dette kan utelates hvis en ber kvinnen tømme blæren før den seksuelle aktiviteten.

Urininkontinens kan også forekomme under seksuell aktivitet. En kan trenge utredning av lege i slike tilfeller. Det kan også hjelpe å trene muskulaturen i bekkenet.

I noen tilfeller kan det være urealistiske forventninger i forhold til orgasme og timing. Å oppnå orgasme samtidig med partner kan være en krevende øvelse da det forutsetter at en kjenner egen kropp og partner godt. Å informere om at det er vanlig å gi den ene orgasme først og så den andre kan senke prestasjon i forhold til urealistiske forventninger til orgasme og timing.

SKJEDEKRAMPE/ VAGINISME

Vaginisme er en økt spenning i bekkenbunnsmuskulaturen. Skjeden klemmes ubevisst sammen ved penetrering. Dermed kan samleie bli umulig. Pasienter med denne problemstillingen bør henvises til sexologisk rådgiver eller klinisk sexolog. Kartlegging om det foreligger overgrep eller andre traumer knyttet til underlivet er nødvendig. Behandlingen kan medføre behov for dilatorsett. Dette bør utredes.

Om kvinnen har vært utsatt for traumer, kan disse i verste fall forsterkes. Noen traumer løses ganske greit med en pågående, men lett tilnærming. I slike tilfeller har dilator en sentral plass i behandlingen. Andre traumer krever omfattende trygghetsarbeid og det kan lett skje en retraumatisering om en går for fort frem og rett på sak. Dilator har pasienten krav på å få refundert via Rikstrygdeverket. Det kan også være en fordel å arbeide parallelt med avspenningsøvelser i bekkenet og pasienten kan trenge henvisning til fysioterapi.

Dilatorsett bestilles per i dag fra Vitacon, telefon: 73 82 13 00. Pasienten ringer selv, og får tilsendt et sett samt et skjema som må fylles ut av en lege. Skjemaet returneres til Vitacon som ordner refusjon fra Rikstrygdeverket.

VESTIBULITT/VULVODYNI

Vestibulitt/vulvodyni er den vanligste formen for kroniske smerter i skjedeinngangen hos kvinner under 30 år. Tilstanden er karakterisert med vedvarende sterke smerter, svie eller sterke smerter ved berøring over en lengre periode (> 6 måneder) uten påviselig årsak. Årsaken til lidelsen er ukjent, men trolig multifaktoriell. Mange har hatt gjentatte behandlinger av residiverende vulvovaginale soppinfeksjoner og cystitter. Den kan også ses i sammenheng med oppstart av hormonell prevensjon. Noen kvinner har også hatt seksuell aktivitet som ikke var ønsket over tid. Psykologiske mekanismer synes å spille en rolle. Kvinner som får denne diagnosen er ofte kvinner som lever i et høyt tempo med mye stress.

Mange kvinner er engstelig og har vanskeligheter med å snakke om hvordan de har det, og kan kjenne på følelsen av at de kanskje aldri kan få barn. Hvis kvinnen ikke har partner kan det bli vanskelig å inngå i en parrelasjon.

Sentrale kliniske funn er langvarig ytre dyspareuni, uttalt trykkømhet i vestibulum og rødhet i bakre vestibulum. Smertene fremkommer ved berø- ring og temperaturforandring. Smerten beskrives ofte som sviende, brennende og/eller dunkende under/etter vaginal penetrering. Ved mistanke om vestibulitt/vulvodyni bør kvinnen henvises til medisinsk spesialist som kjenner tilstanden og kan diagnostisere.

Ubehandlet utvikler kvinnen ofte vaginisme. Lidelsen fører etterhvert til nedsatt seksuell lyst, og problemer i forhold til fysisk kontakt og nærhet i parrelasjon. På bakgrunn av dette er det viktig å trekke partner inn i behandlingen og anbefale samleieforbud så lenge behandlingen varer og i tillegg informere om at en kan praktisere annen seksuell aktivitet som ikke innebærer vaginale samleier.

Å jobbe med pasientens seksualitet, hvordan en ser på seg selv som en seksuell person, lyst, seksuell respons og selvbilde kan også være til hjelp. En kan også ha øvelser som innebærer utforskning av kropp og genitalia samt hygieneråd som å unngå vaginal skylling, for stramme eller tette klær og barbering.

En fysioterapeut kan gi bekkenbunnsøvelser for å avgrense hypertoni.

Kirurgisk behandling har vært aktuelt for noen kvinner der en gjør perineoplastikk der en fjerner affisert område, gjerne i tillegg til det som er nevnt over.

Behandling av kvinner med denne tilstanden kan være langvarig, men prognosen er god.

SMERTER

Bortsett fra ved vaginisme og vestibulitt/vulvodyni, bør det gjøres en underlivsundersøkelse der det tas prøver for infeksjoner og vaginitter. Ytre dyspareunier kan for eksempel skyldes infeksjoner eller hudsykdommer. Unge jenter forteller ofte om indre dyspareuni med støtsmerter. Den kan skyldes støt mot livmoren under samleiet. Dette har ofte sammenheng med samleiestilling, heftig sex og/eller størrelse på penis. Smerter i underlivet er ofte et komplekst problem med mange årsakssammenhenger. Henvisning er ofte nødvendig.



Referanser

Bøker og oppslagsverk

Almås, E. og Benestad, E.E.P., Sexologi i Praksis. Oslo, Tano Aschehoug, 1997

Almås, E. og Benestad, E.E.P., Kjønn i bevegelse. Oslo, Universitetsforlaget, 2001

Almås, E., Sex og sexologi. Oslo, Universitetsforlaget, 2004

Buttenschøn, J., Sexologi – en bog for professionelle og forældre om udviklingshæmmede menneskers sexualitet. Glumsø (DK), Eiba-Press, 2001 Fjeld, W., Zachariassen, P., Fiske, A., SexKunn testen – et tilpasset hjelpemiddel for kartlegging av kunnskap om seksualitet. Ottestad, Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark, 2000

Gamnes, S., Grunnleggende sykepleie, Kapittel 21, Nærhet og seksualitet. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 2011

Graugaard, C., Sexleksikon.   København, Rosinante Forlag, 2001

Gudim, H.B. og Juvkam, K.H., Gynekologi kort og godt. Oslo, Universitetsforlaget, 2008.

Hegna, Kristiansen og Moseng, NOVArapport 1/99:
Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn

LoPiccollo, J., L., Handbook of Sex Therapy. New York Plenum Press, 1978.

Mørch, W.T., Skår, J.E., Andersgaard, A.B., Syse, A., Seksualitet og psykisk utviklingshemming. Opplæring, behandling og juridiske problemstillinger. Oslo, Ad Notam Gyldendal AS, 1993

Pedersen, W., Nye seksualiteter. Oslo, Universitetsforlaget, 2005

Purvis, K., Orgasmens mysterier. Oslo, Gyldendal litteratur, 2009

Røthing, Å., Mühleisen, W., Norske seksualiteter. Oslo, Cappelen Damm A/S, 2009

Veiledere
Fjeld, W., Veileder til opplæringsprogram «Utviklingshemmede, samliv og seksualitet». Ottestad, Habiliteringstjenesten for voksne, Hedmark, 2002

Sharlip, I.D., Guidelines for the diagnosis and management of premature ejaculation. Journal of Sexual Medicine3 (Suppl 4): 309-317, 2006

Artikler mm.
Bachmann GA, Rosen R, Pinn VW et al. Vulvodynia: a state-of-the-art consensus on def­initions, diagnosis and management. J Reprod Med. 2006 Jun ;51 (6):447-56.

Donatucci CF. Etiology of ejaculation and pathophysiology of premature ejaculation. Journal of Sexual Medicine, 3:303-308, 2006

Frisch M, Lindholm M, Grønbæk M. Male circumcision and sexual function in men and women: a survey-based, cross-sectional study in Denmark. Int J Epidemiol. 2011 Oct ;40 (5):1367-81

Thoresen, S., Hjemdal, O.K., Vold og voldtekt i Norge – En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. (Ung i Oslo 2012), NOVA Rapport 1 / 2014

Andre nettressurser
Dixi Ressurssenter for voldtatte og deres pårørende: www.dixi.no

Foreningen for transvestitter i Norge: FPE Norge: www.fpenorge.no

IFM Senter for seksuelt misbrukte menn: www.ssmm. no

Landsforeningen for Transekjønnede: www.lfts.no

Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring: www.llh.no

MiRA Senteret, ressurssenter for innvandrerflyktningkvinner: www.mirasenteret.no

Norsk Forening for Klinisk Sexologi: www. klinisksexologi.no

Norsk forening for Sado-masochister: www.smilnorge.no

Norsk Handikapforbund: www.nhf.no

Prosentret: www.prosentret.no

Redd Barna: www.reddbarna.no

Rikstrygdeverket: www.nav.no

Støttesenteret mot incest: www.sentermotincest.no

The Harry Benjamin International Gender Dysphoria Association, inc.: www.hbrs.no

The International Bill of Gender Rights: www.pfc.org. uk/gendrpol/grights.htm