1 Andre former for vaginitt eller vaginose
OVERSIKT VAGINITTER OG VAGINOSER |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Tabellen viser symptomer, funn og behandling ved ulike vaginitter og vaginoser (inkludert trichomoniasis). |
Plagsomme endringer av vaginal utflod, kløe, svie, vond lukt og ytre dyspareuni er vanlige årsaker til kontakt med helsevesenet. Dersom SOI, soppvaginitt og bakteriell vaginose kan utelukkes, bør det vurderes om symptomene skyldes andre former for vaginitt eller vaginose. Vaginitt er betegnelse på betennelse i vaginalslimhinnen. Vaginose medfører en ikke-inflammatorisk respons. Det er viktig å kartlegge pasientens forhold til utflod først. Noen ønsker hjelp med det de oppfatter som plagsom utflod, men som er deres normale utflod. Endret utflod etter oppstart av hormonell prevensjon er også vanlig.
AEROB VAGINITT
Aerob vaginitt ble først beskrevet i 2002. Forskning tyder på at denne forstyrrelsen kan gi økt risiko for tidlig fødsel og være en årsak til vulvasmerter. Det er behov for mer forskning rundt årsaker, komplikasjoner og behandling av denne tilstanden.
Symptomene oppstår på grunn av et skifte fra en normal vaginalflora med overvekt av laktobasiller til en overvekt av aerobe bakterier (gruppe B-streptokokker, Escherichia coli, Staphylococcus aureus og enterokokker). En vet ingenting om årsak eller smittemåte. Det er ingen holdepunkter for seksuell overføring. Noen har en mellomtilstand av bakteriell vaginose og aerob vaginitt.
Aerob vaginitt (AV) gir purulent utflod som er tykkere og kan være gul eller grønn. Mange opplever dyspareuni, svie og vulvaerytem. Ved undersøkelsen kan det sees vaginalt erytem med flekkvise bloduttredelser. Slimhinnen kan være mer atrofisk.
SOI (klamydia, mykoplasma og gonoré) må utelukkes. Tilstanden kan grovt sett skilles fra BV ved at det er høy pH i vaginalsekret, men negativ snifftest. Mange forteller at det lukter vondt, men ikke «fiskeaktig», som ved BV. Mikroskopi av våtutstryk viser få eller ingen laktobasiller, overvekt av leukocytter, men ofte ganske sparsomt med bakterier. Det kan ofte ses kokkoide bakterier, noen ganger i kjeder som ligner på laktobasiller. Enkelte ganger kan man se parabasale celler, det vil si umodne epitelceller grunnet en hyppigere utskiftning av slimhinnene.
Det er liten evidens for effekten av ulike behandlinger, men klindamycin er anbefalt førstevalg. Det ser ut som at jo lenger kuren varer, jo bedre effekt har den. 3-pakning med Dalacin vagitorier kan skrives ut. Hvis pasienten ikke har tilstrekkelig effekt av behandling i tre dager, bør behandlingstiden økes til seks dager. Klindamycin fungerer også mot BV, og bør være førstevalg om man er i tvil om pasienten har AV, BV eller en blanding av disse.
En pakke med vagitorier koster cirka 190 kroner. Behandling med klindamycin lokalt gir sjelden andre bivirkninger enn lett lokal irritasjon. Det anbefales avholdenhet under kuren. Både vagitoriene og kremen er oljebasert, og kan dermed svekke vanlige latexkondomer. Latexfrie kondomer svekkes ikke. Gi også informasjon om at soppinfeksjoner kan oppstå etter bruk av antibiotika.
For enkelte er ikke lokal antibiotika nok. Er det i tillegg mye atrofi av slimhinnene kan det være behov for lokalt østrogen. Det er også vist i enkelte studier at topikale steroider gitt intravaginalt kan hjelpe ved kraftig inflammasjon. Det er få studier på disse typene behandling. Hvis en sikker diagnose ikke kan stilles eller behandlingen ikke lykkes, bør pasienten henvises til spesialist.
CYTOLYTISK VAGINOSE
Også kalt «Döderlein cytolyse». Skyldes en overproduksjon av laktobasiller på grunn av høyt østrogennivå. Smitter ikke. Relativt vanlig tilstand, særlig hos unge kvinner og gravide. Ofte feildiagnostisert som residiverende soppinfeksjoner.
Gir mest plager premenstruelt. Pasienten klager over kløe, utflod, dysuri og dyspareuni. Det kan sees hvitlig, noe grynet og rikelig fluor. Bleke vaginalslimhinner.
Klamydia, mykoplasma og gonoré må utelukkes. Lav pH i vaginalsekret (<3,8) og negativ snifftest. Ved direkte mikroskopi ses økt antall laktobasiller, få/ingen leukocytter og cytolyse av epitelceller. Epitelcellene er ofte dekket av laktobasiller («falske clueceller»). Skal mistenkes ved fravær av sopp og betennelsesceller ved mikroskopi.
I utgangspunktet er det en normaltilstand som ikke krever behandling. Ved uttalt plagsomme symptomer kan det forsøkes å øke pH ved bikarbonatskylling (cirka 40 g bakepulver per liter vann) to–tre ganger per uke.
Referanser
…