1 Trichomoniasis

SAMMENDRAG TRICHOMONIASIS – Trichomonas vaginalis

SMITTEMÅTE Direkte kontaktsmitte ved ubeskyttet samleie. SYMPTOMER Asymptomatisk hos de fleste menn og hos noen få kvinner, kan ellers gi: Vaginitt: rikelig tyntflytende, illeluktende, gulgrønn, skummende utflod, samt betente slimhinner i vagina og vulva, som gir kløe og svie. Uretritt: Mild dysuri. DIAGNOSTIKK Kvinner: pinneprøve fra vagina (selvtest), eventuelt pinneprøve fra cervix/vagina (tatt ved GU). Påvisning: Påvisning av flagellater ved mikroskopi. Noen laboratorier utfører også PCR-diagnostikk BEHANDLING Metronidazol tabletter 400-500 mg to ganger daglig i 7 dager. Partnerbehandling. KONTROLLPRØVE Ikke nødvendig HVEM TESTES? Kvinner med symptomer og tegn på trichomoniasis SMITTEVERNLOVEN Er ikke definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Undersøkelse og behandling bekostes av pasienten. MSIS-melding: Nei

Trichomoniasis er en infeksjon med parasitten trikomonas. Sykdommen er sjelden i Norge og gir vaginitt og utflod som kan forveksles med bakteriell vaginose. Både diagnostikk og behandling er enkelt. Noen laboratorier tilbyr PCR-diagnostikk, som kan utføres med pinneprøver fra vagina, og dette har en høyere sensitivitet enn mikroskopi. Test for trikomonas bør vurderes hos kvinner med klassiske symptomer, og som har hatt ubeskyttet samleie i utlandet. Test bør også vurderes hos kvinner med stadig residiverende bakteriell vaginose.

SYKDOMMEN

Trichomoniasis er en smittsom urogenital infeksjon med Trichomonas vaginalis, en protozo. Trikomonas smitter ved samleie, og kan smitte til urinrør og skjede, men ikke til andre steder på kroppen.

Trichomoniasis er en sjelden sykdom i Norge i dag, men er fortsatt vanlig i mange afrikanske og asiatiske land. Infeksjon med T. vaginalis er også mer utberedt i Russland og baltiske land, og i USA, særlig blant afroamerikanere.

SYMPTOMER OG TEGN

Det vanligste sykdomsbildet er vaginitt. Trikomonasuretritt er sjelden. Nesten alle menn og noen få kvinner er uten symptomer.

Ved symptomer gir trikomonasvaginitt en rikelig, tyntflytende, illeluktende, gulgrønn og skummende utflod, samt betente slimhinner i vagina og vulva. Kan også gi dysuri. Trikomonas bør mistenkes hos kvinner med tilbakevendende symptomer på bakteriell vaginose.

DIAGNOSTIKK

Som ved bakteriell vaginose er vaginalsekretets pH er alltid over 4,5 og snifftest nesten alltid positiv.

Mikroskopi

Diagnosen kan stilles direkte ved mikroskopi av en dråpe vaginalsekret i romtemperert saltvann ved 400x forstørrelse. Prøven må undersøkes umiddelbart. Trikomonadene er lett gjenkjennelige som pæreformede flagellater med fire flageller i den ene enden. Størrelsen er litt større enn en hvit blodcelle. Trikomonadene beveger seg stadig i preparatet, i alle fall de første minuttene etter prøvetaking.

Laboratoriediagnostikk

Enkelte laboratorier tilbyr også påvisning ved såkalt NAT-metode (nukleinsyreamplifikasjonstest), der DNA fra trikomonas påvises. Pinneprøve fra vagina som selvtest, eventuelt pinneprøve fra cervix/vagina tatt ved GU, egner seg godt til testing. Urinprøve anbefales ikke, da sensitiviteten for T. vaginalis i urin er for lav. Kontakt det lokale laboratoriet for mer informasjon.

For beskrivelse av prøvetakning, se under diagnostikk i kapittel 3.4 Klamydia.

BEHANDLING

Tidligere var det vanlig å behandle trikomonas med en engangsdose med metronidazol, men dette gav residiv hos mange. Metronidazol gel har ikke effekt, da også uretra og de parauretrale glandler (Skenes kjertler) ofte er infisert. Pasienter med positiv mikroskopi (eller NAT), samt deres partnere, skal behandles med metronidazol i 7 dager:

•  Metronidazol tabletter 400 eller 500 mg × 2 i 7 dager.

Metronidazol gir relativt hyppig bivirkninger i form av plager i mage-tarm-besvær (kvalme, diaré og magesmerter). Ellers er metallsmak i munnen en vanlig bivirkning. Alkohol sammen med metronidazol er rapportert å kunne gi symptomer som ligner «voldsom fyllesyke». Pasienten bør derfor informeres om at hun bør avstå fra alkohol eller ha et moderat alkoholinntak under behandlingen.

Pasientens nåværende partner(e) bør gis samme behandling, og helst samtidig, for å unngå at partnerne smitter hverander fram og tilbake. Det anbefales avholdenhet inntil nåværende partner(e) er ferdigbehandlet. Det er ikke nødvendig med prøvetakning før partnerbehandling.

Kontroll etter behandling er unødvendig dersom symptomene går over. Residiv etter behandling er oftest reinfeksjon fra ubehandlet partner, men kan bero på nedsatt følsomhet for metronidazol. Ved mistanke om resistens skal pasienten henvises til spesialist (gynekolog eller venerolog).

Gravide og ammende

Behandling av asymptomatisk infeksjon hos gravide er omdiskutert. På den ene siden er det sett en assosiasjon mellom trichomoniasis og økt risiko for prematur forløsning, samt lav fødselsvekt. På den andre siden kan også bruk av metronidazol gi økt risiko for prematur forløsning.

Når det gjelder risiko for misdannelser hos barnet, ansees denne som svært lav. Peroral behandling med metronidazol bør unngås i første trimester, mens behandling med metronidazol i andre og tredje trimester sannsynligvis ikke har teratogen effekt.

For ammende regnes kortere kurer med metronidazol som trygt, men barnet kan oppleve diare og gastrointestinale symptomer.

SMITTEVERN

Diagnostisering og behandling av trichomoniasis er viktig for bekjempelse av sykdommen. Smittebærere bør behandles før de rekker å smitte videre. Smitteoppsporing bør utføres, selv om det ikke er lovpålagt, og smittekontakter behandles.

Hvem undersøkes?

Klinisk indikasjon
Kvinner med symptomer og tegn på trichomoniasis.

Screening
Ingen.

Smitteoppsporing

Ja, men ikke lovpålagt. Utelukk andre soi.

Smittevernveiledning

Pasienten skal ikke ha samleie før symptomene er borte.

Melding

Ingen.