1 Trichomoniasis
 SAMMENDRAG TRICHOMONIASIS – TRICHOMONAS VAGINALIS |
||
|---|---|---|
|
Trichomoniasis er en infeksjon med parasitten trikomonas. Sykdommen er sjelden i Norge og gir vaginitt og utflod som kan forveksles med bakteriell vaginose. Både diagnostikk og behandling er enkelt. Noen laboratorier tilbyr PCR-diagnostikk, som kan utføres med pinneprøver fra vagina eller uretra fra penis, og dette har en høyere sensitivitet enn mikroskopi. Test for trikomonas bør vurderes ved vaginale symptomer som er vanlig for trikomonas, og hvor de har hatt ubeskyttet samleie i utlandet. Test bør også vurderes hos dem med stadig residiverende bakteriell vaginose.
SYKDOMMEN
Trichomoniasis er en smittsom urogenital infeksjon med Trichomonas vaginalis, en protozo. Trikomonas smitter ved samleie, og kan smitte til urinrør og skjede, men ikke til andre steder på kroppen.
Trichomoniasis er en sjelden sykdom i Norge i dag, men er fortsatt vanlig i mange afrikanske og asiatiske land. Infeksjon med T. vaginalis er også mer utberedt i Russland og baltiske land, og i USA, særlig blant afroamerikanere.
SYMPTOMER OG TEGN
Det vanligste sykdomsbildet er vaginitt. Trikomonasuretritt er sjelden, så få med infeksjon i penis har symptomer. Det er også noen med vaginal infeksjon uten symptomer.
Ved symptomer gir trikomonasvaginitt en rikelig, tyntflytende, illeluktende, gulgrønn og skummende utflod, samt betente slimhinner i vagina og vulva. Kan også gi dysuri. En sjelden gang kan man se en kolpitt, også kalt jordbærcervix. Trikomonas bør mistenkes hos dem med tilbakevendende symptomer på bakteriell vaginose.
DIAGNOSTIKK
Som ved bakteriell vaginose er vaginalsekretets pH alltid over 4,5 og snifftest nesten alltid positiv.
Mikroskopi
Diagnosen kan stilles direkte ved mikroskopi av en dråpe vaginalsekret i romtemperert saltvann ved 40x forstørrelse. Prøven må undersøkes umiddelbart. Trikomonadene er lett gjenkjennelige som pæreformede flagellater med fire flageller i den ene enden. Størrelsen er litt større enn en hvit blodcelle. Trikomonadene beveger seg stadig i preparatet, i alle fall de første minuttene etter prøvetaking.
Laboratoriediagnostikk
Enkelte laboratorier tilbyr også påvisning ved såkalt NAT-metode (nukleinsyreamplifikasjonstest), der DNA fra trikomonas påvises. Pinneprøve fra vagina som selvtest, eventuelt pinneprøve fra cervix/vagina tatt ved GU. Urinprøve anbefales ikke, da sensitiviteten for T. vaginalis i urin er for lav. For test av penis kan man gjøre en pinneprøve fra uretra. Kontakt det lokale laboratoriet for mer informasjon.
For beskrivelse av prøvetakning i skjeden, se under diagnostikk i kapittel 3.4 Klamydia.
BEHANDLING
Tidligere var det vanlig å behandle trikomonas med en engangsdose med metronidazol, men dette ga residiv hos mange. Metronidazol gel har ikke effekt, da også uretra og de parauretrale glandler (Skenes kjertler) ofte er infisert. Pasienter med positiv mikroskopi (eller NAT), samt deres partnere, skal behandles med metronidazol i 7 dager:
- Metronidazol tabletter 400 eller 500 mg × 2 i 7 dager
Metronidazol gir relativt hyppig bivirkninger i form av plager i mage-tarm-besvær (kvalme, diaré og magesmerter). Ellers er metallsmak i munnen en vanlig bivirkning. Alkohol sammen med metronidazol er rapportert å kunne gi symptomer som ligner «voldsom fyllesyke». Pasienten bør derfor informeres om å avstå fra alkohol eller ha et moderat alkoholinntak under behandlingen.
Pasientens nåværende partner(e) bør gis samme behandling, og helst samtidig, for å unngå at partnerne smitter hverandre fram og tilbake. Det anbefales avholdenhet inntil nåværende partner(e) er ferdigbehandlet. Det er ikke nødvendig med prøvetakning før partnerbehandling hos faste partnere. Bør vurderes ved smittekontakter der smitte er usikkert.
Kontroll etter behandling er unødvendig dersom symptomene går over. Residiv etter behandling er oftest reinfeksjon fra ubehandlet partner, men kan bero på nedsatt følsomhet for metronidazol. Ved mistanke om resistens skal pasienten henvises til spesialist (gynekolog eller venerolog).
Gravide og ammende
Behandling av asymptomatisk infeksjon hos gravide er omdiskutert. På den ene siden er det sett en assosiasjon mellom trichomoniasis og økt risiko for prematur forløsning, samt lav fødselsvekt. På den andre siden kan også bruk av metronidazol gi økt risiko for prematur forløsning.
Når det gjelder risiko for misdannelser hos barnet, ansees denne som svært lav. Peroral behandling med metronidazol bør unngås i første trimester, mens behandling med metronidazol i andre og tredje trimester sannsynligvis ikke har teratogen effekt.
For ammende regnes kortere kurer med metronidazol som trygt, men barnet kan oppleve diare og gastrointestinale symptomer.
SMITTEVERN
Diagnostisering og behandling av trichomoniasis er viktig for bekjempelse av sykdommen. Smittebærere bør behandles før de rekker å smitte videre. Smittesporing bør utføres, selv om det ikke er lovpålagt, og smittekontakter behandles.
Hvem undersøkes?
Klinisk indikasjon
Vaginale symptomer og tegn på trichomoniasis.
Symptomer fra penis som ikke kan forklares ved annen årsak, og hvor pasienten har hatt ubeskyttet samleie i utlandet med høy forekomst.
Smittekontakt som ikke er fast partner.
Screening
Ingen.
Smittesporing
Ja, men ikke lovpålagt. Utelukk andre SOI.
Smittevernveiledning
Pasienten skal ikke ha samleie før symptomene er borte.
Melding
Ingen.