1 Etniske minoriteter
Siden 2015 har Sex og samfunn tilbudt veiledning og undervisning om seksuell og reproduktiv helse til kvinner og menn med minoritetsetnisk bakgrunn. Gjennom dette arbeidet har vi erfart at det er stor variasjon i kunnskapsnivået om kropp, seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner hos ulike etniske minoritetsgrupper.
I store deler av verden er det for eksempel utenkelig med seksualitetsundervisning i skolen. I noen land er det i beste fall tabubelagt og i verste fall lovstridig og farlig å snakke om seksualitet og seksuell helse. Selv innad i familien er det ikke sikkert at dette er noe man nevner, og gjør at mange innehar en kunnskap om temaet basert på myter, overtro og feilinformasjon brakt videre gjennom generasjoner.
Erfaringer fra Sex og samfunns omfattende prosjektarbeid om innvandrere og seksualitet viser at mange kvinner opplever en svært begrenset eller ingen råderett over egen kropp, identitet, seksualitet og seksuelle rettigheter. Det er store kunnskapshull om kroppens anatomi og fysiologi, særlig når det gjelder de reproduktive organene.
Myten om jomfruhinnen lever i beste velgående, og denne er en av de vanskeligste mytene å avlive. Ideen om at ugifte kvinner har et ubrutt segl innenfor skjedeåpningen, blir stadig videreformidlet til nye generasjoner. I mange kulturer er det fortsatt svært viktig at det er blod på lakenet på bryllupsnatten. Andre konsekvenser er at unge jenter får innskrenket sin bevegelsesfrihet med forbud mot å leke, hoppe, løpe og sykle, for å hindre at hinnen sprekker.
De fleste kvinnene vi møter, har behov for og ønsker god informasjon om menstruasjonssyklusen. Det å forstå hva som skjer i løpet av syklusen, er viktig både med tanke på det å forsøke å bli gravid, men også for dem som ikke ønsker barn og ikke vil bruke prevensjon.
En del familier har behov for mer tid og veiledning enn det de får i ordinære konsultasjoner hos for eksempel fastlege eller på helsestasjon. For eksempel er kvinner med opprinnelse fra Afrika og Asia overrepresentert blant dem som tar abort, trolig dobbelt så hyppig som etnisk norske kvinner. For mange av disse vil tålmodighet, god tid, informasjon på eget språk og gratis prevensjon kunne være avgjørende for god familieplanlegging.
Gjennom prosjektet møter vi også menn som strever med store frustrasjoner knyttet til seksualitet og seksuell helse, og mange av dem har kommet alene som flyktning til Norge. Hvor gjør man av seksualiteten når ens partner har blitt igjen i opprinnelseslandet, er et spørsmål flere strever med. For mange er onani og det å finne nytelse i egen kropp noe fremmed og ulovlig. Myter knyttet til onani lever i beste velgående, og tanken om at man kan bruke opp sæden, eller at onani kan føre til alvorlig sykdom, er innprentet i svært mange.
I mange kulturer er det ulovlig og sees på som unormalt å ha en annen seksuell orientering enn den heteroseksuelle. Noen kommer fra land der det er direkte livstruende å bli avslørt. Det å skulle fortelle helsepersonell om en annen seksuell orientering eller praksis enn den sosialt aksepterte kan derfor være både skambelagt og angstfremkallende. I slike samtaler er det ekstra viktig å kunne vise tålmodighet, aksept og toleranse.
Hva kan du som helsepersonell gjøre?
I samtaler med mennesker fra kulturer der seksualitet er forbundet med skam og tabu, bør kvinner snakke med kvinner så langt det er mulig. Informasjon til menn kan gis uavhengig av kjønn. Samtalene bør dekke kropp, funksjon og utseende, menstruasjonssyklus, svangerskap og abort, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, seksuell identitet og kjønnsidentitet.
Vær tydelig på at du har taushetsplikt, og forklar gjerne hva det innebærer. Dette kan bidra til å skape et trygt rom der man kan snakke sammen om spørsmål som omhandler seksuell helse. Ved behov for tolketjenester kan det være fint å benytte telefontolk så langt det er mulig, slik at man i størst mulig grad opprettholder pasientens anonymitet og beskytter taushetsbelagt informasjon.
Det å styrke kvinner og menns kunnskap om prevensjon og hvordan de kan forebygge uønskede svangerskap, bidrar til å senke terskelen for å søke hjelp og veiledning dersom man ønsker prevensjon eller blir uønsket gravid. Vi vet dessuten at enkel tilgang på selvbestemt prevensjon fører til nedgang i antall aborter og fremmer seksuell handlingskompetanse og helse.
OMSKJÆRING AV KVINNER
Omskjæring av kvinner kalles også kjønnslemlestelse. Kjønnslemlestelse er en fellesbetegnelse på ulike typer av inngrep på jenter og kvinners kjønnsorgan, der ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade uten medisinsk begrunnelse.
Praksisen er primært utbredt i store deler av Afrika. I tillegg praktiseres det på den arabiske halvøy og blant enkelte folkegrupper i landene omkring, for eksempel blant kurdiske grupper og andre grupper i Iran og Irak. Videre praktiseres skikken blant enkelte folkegrupper i Indonesia, Malaysia, India og Pakistan. Etnisk tilhørighet er den mest utslagsgivende faktoren med hensyn til om et barn blir kjønnslemlestet.
Kjønnslemlesting av jenter praktiseres både blant muslimer, kristne og andre trossamfunn, men er mest utbredt i muslimske land. Inngrepet skjer oftest når jentene er i alderen 5–14 år. I noen land omskjæres jenter før de er fem år, enkelte steder helt ned i spedbarnsalder. Inngrepet utføres vanligvis av lekfolk og under usterile forhold, men enkelte steder også av profesjonelt helsepersonell under gode hygieniske forhold.
Klassifikasjon av kjønnslemlestelse |
---|
*Verdens helseorganisasjons (WHO) inndeling i fire ulike typer av kjønnslemlestelse |
Det er stor variasjon i måten kjønnslemlestelse utføres på, og WHOs inndeling i fire typer er en forenkling av mange mellom- og undertyper. Mange kvinner er selv ikke klar over omfanget av inngrepet og at det kan være store sprik mellom hva kvinner sier har blitt gjort, og hva som finnes ved kliniske undersøkelser. Årsaken til dette kan være at man er ukjent med utseendet på, og anatomien i, en uomskåret vulva, og derfor er usikker på omfanget av lemlestelsen. Denne uvissheten kan føre til utrygghet knyttet til funksjon og utseende på eget kjønnsorgan.
Alle typer kjønnslemlestelse er forbundet med risiko og kroniske plager som kan ha store konsekvenser senere i livet. Kvinner som er omskåret, kan ha problemer med å late vannet og med menstruasjonen, de kan være plaget av gjentagende eller kroniske infeksjoner i kjønnsorganet og urinveiene, de kan kjenne på smerter og ubehag i underlivet, de kan ha seksuelle problemer og smerter i forbindelse med berøring og samleie i tillegg til en forhøyet risiko for fødselskomplikasjoner. Man ser også at flere får psykiske reaksjoner som for eksempel kan knyttes til det at noen har gjort et inngrep på kroppen man ikke har samtykket til, eller fordi man plutselig opplever å se seg selv i lys av det nye samfunnets normer og regler. Derfor er det viktig at alle kvinner og jenter som er utsatt for eller kan bli utsatt for kjønnslemlestelse, får tilbud om samtaler, behandling og oppfølging ut fra behov.
Alle former for kjønnslemlestelse av kvinner er forbudt i Norge. All medvirkning er også forbudt selv når inngrepet utføres av noen andre. Dette er regulert i straffelovens §196.
Asylmottakene er pålagt å informere alle asylsøkere som kommer fra land der kjønnslemlestelse og tvangsekteskap praktiseres, om at kjønnslemlestelse er forbudt å utføre på jenter og kvinner bosatt i Norge. Når man informerer om forbudet, er det samtidig viktig å trygge kvinnene på at det ikke er forbudt å allerede være omskåret når man migrerer til landet. Asylmottakene kan henvise dem som er kjønnslemlestet før ankomst, til medisinsk behandling om de har behov for det.
Ifølge lov om forbud mot kjønnslemlestelse fra 1995 og straffelovens §196 / avvergelsesplikten fra 2004 har offentlig ansatte plikt til å avverge kjønnslemlestelse dersom de mistenker at inngrepet planlegges. De skal også sikre nødvendig helseomsorg til jenter og kvinner som allerede er blitt utsatt for kjønnslemlestelse.
En oversikt over hvor man kan henvende seg, finnes på nettsidene til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Der vil du også finne god informasjon om hvordan du skal gå frem om du er bekymret for at noen står i fare for å bli omskåret. https://kjonnslemlestelse.nkvts.no/
OMSKJÆRING AV MENN
Mannlig omskjæring er et inngrep som består i at man fjerner forhuden på penis hos en gutt eller mann. Omskjæring av menn er beskrevet flere tusen år tilbake i tid. På verdensbasis er tradisjonen utbredt. Det skilles gjerne mellom medisinsk omskjæring og kulturell/religiøs omskjæring. Medisinsk omskjæring utføres der forhuden er for trang til at den kan trekkes tilbake over penishodet. Dette er en medisinsk tilstand som kalles fimose. Fimose kan føre til at seksuell aktivitet blir smertefull, og gjør det vanskelig å opprettholde god hygiene, noe som kan føre til infeksjoner.
De vanligste motivene for omskjæring i et globalt perspektiv er religiøse og kulturelle normer. Religiøst kan skikken ses så vel innen jødedommen som islam, og kulturelt vil den spenne seg fra land som USA og Canada til Midtøsten, Asia og det afrikanske kontinentet.
Jøder foretar omskjæringen på guttebarnets åttende levedag, mens det blant muslimer foretas omskjæring på forskjellige alderstrinn. Inngrepene foretas av både kirurger og ikke-medisinsk utdannede omskjærere. Her vil både det enkelte lands lovverk, kultur og tradisjon spille inn på valg av utøver.
Inngrepet foregår ved at forhuden strekkes, slik at forhuden frigjøres fra glans penis. Deretter klipper eller skjærer man bort forhuden, og syr eller knytter sårkantene for å hindre blødning. Såret vil oftest gro raskt, og det oppstår sjelden komplikasjoner dersom det er utført på forsvarlig vis.
Forskning viser at mannlig omskjæring både kan ha helsegevinster, men også føre til komplikasjoner.
Av helsegevinster er det funnet at forekomsten av både urinveisinfeksjon og betennelse i hud og slimhinner på penis er betraktelig lavere hos omskårne gutter. I tillegg viser noen studier at omskårne menn er mindre utsatt for å få infeksjoner som hiv og HPV.
Andre studier viser at risikoen for å få en uretrastriktur er 26 ganger større hos gutter som er omskåret, enn hos dem som ikke er det. Uretrastriktur en innsnevring av urinrøret, enten i åpningen eller lenger inne, og kan gi vannlatingsproblemer samt komplikasjoner i form av infeksjoner. Forhuden på penis er rik på nerver, og når denne fjernes, mener man å ha funnet negative konsekvenser for den mannlige seksualfunksjonen. Det beskrives nedsatt seksuell nytelse, erektil funksjon og/eller penis-sensitivitet. I tillegg viser en dansk studie hyppigere seksuelle problemer hos de kvinnelige partnerne av omskårede menn.
I dag ser vi at omskjæring av friske guttebarn har blitt et kontroversielt, fagetisk tema som jevnlig er oppe til diskusjon. Svært mange leger i vestlig kultur vegrer seg mot å utføre operative inngrep på kulturell eller religiøs indikasjon. Her i Norge har både Legeforeningen, Barnelegeforeningen, Sykepleierforbundet og Barneombudet ytret ønske om en lovendring slik at gutter får samme rettsvern som jenter.
Det er ikke forbudt med omskjæring av gutter i Norge, og praksisen er regulert i lov om rituell omskjæring av gutter. Lovens formål er å sikre at omskjæring skjer på forsvarlig måte, og at tilbudet om rituell omskjæring er tilgjengelig. Alle landets helseforetak skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det, kan få utført omskjæring på forsvarlig måte av lege, eller av annen kyndig person dersom lege er til stede og har ansvar for inngrepet.