1 Ereksjon

Ereksjonssvikt, eller erektil dysfunksjon, defineres som en vedvarende mangel på å bevare penis tilstrekkelig erigert til å kunne gjennomføre et vaginalt eller analt samleie. Problemet bør ha vedvart i mer enn seks måneder før man får diagnosen erektil dysfunksjon.
En stiv penis kan være viktig for mannens identitet, og for mange er både størrelse og form på penis av stor betydning. Den skal helst «stå på kommando», og mange har en urealistisk forventning til hvor lenge den skal holde seg stiv.

Ereksjon av penis skjer ved et samspill mellom nervesystemet, blodkar og kroppens hormoner. Det starter med at det sendes nerveimpulser via ryggmargen og til blodårene i bekkenet, som så øker blodinnstrømningen i penis. Men økt mengde blod i penis er ikke nok til å gjøre den stiv. Samtidig med økt mengde blod inn i penis får nerveimpulsene muskulaturen rundt penisvenene til å klemme på disse blodårene så de snurpes igjen. Dette fører til at blodet ikke slipper ut igjen av penis. De såkalte svamplegemene i penis fylles med blod, trykket øker, og slik oppstår ereksjon. Muskelkontraksjonen rundt penisvenene er testosteronavhengig, og lave nivåer av testosteron kan føre til manglende ereksjon, men også nedsatt lyst.

Vi kjenner i dag til minst tre mekanismer for at prosessen med nerveimpulser til bekkenet og trigging av ereksjon skal settes i gang:

Fantasier, lyd- og synsinntrykk som skaper lyst. Hjernen spiller en stor rolle ved denne typen aktivering.
Taktil stimulering av penis og genitalområdet eller av erogene soner. Ved taktil stimulering kan aktivering skje utelukkende gjennom ryggmargsreflekser, og hjernen er ikke nødvendigvis deltakende i aktiveringen.
Nattlige ereksjoner trigges under perioder med såkalt REM-søvn. Dette skjer typisk fire–fem ganger i løpet av en natt, og særlig mot slutten av søvnen. Dette er grunnen til at mange menn våkner med morgenereksjon. Selv om ereksjonen forsvinner etter urinering, er det en myte at morgenereksjonen kommer som en respons på full blære.

Ereksjonsevnen for de fleste menn vil normalt variere fra gang til gang, og i de ulike fasene av livet. I puberteten skal det som regel svært lite til for at ereksjonen er på plass, mens det senere i livet kan kreve mer stimuli for å få ereksjon. Det er heller ikke uvanlig at ereksjonen kan forsvinne under seksuell stimulering og samleie, selv om man er kåt og kjenner på lyst. Om man er stresset og sliten, vil det merkes på lysten, og uten lyst får man sjelden en god ereksjon.

Forekomsten av ereksjonssvikt er på mellom 5–10 % av alle menn, men øker med økende alder. I aldersgruppen over 65 år har cirka hver fjerde mann erektil dysfunksjon. Blant godt voksne menn kan ereksjonssvikt være et av de første symptomene på mer alvorlig sykdom, som for eksempel diabetes, hjerte- og karsykdommer eller prostatakreft.

Alle faktorer som kan skade eller dempe funksjonene til hjerne og nervesystem, blodårene eller det hormonelle systemet i kroppen, kan påvirke ereksjonen. Kjente risikofaktorer for å utvikle ereksjonssvikt er høy alder, overvekt, diabetes, høyt blodtrykk, røyking, hjerte- og karlidelser. Jevnlig fysisk aktivitet minsker risikoen. Det å ha regelmessig sex i seg selv ser også ut til å beskytte mot ereksjonssvikt.

Ereksjonssvikt kan ha flere forklaringer:

Psykologiske faktorer som stress, uro, depresjon, prestasjonsangst og nedsatt selvfølelse. Lite kunnskap om egen kropp, lyst og tenning vil kunne spille inn her. Disse faktorene påvirker hjerne og nervesystem.
Fysiologiske faktorer som hormonelle endringer, bivirkninger av medikamenter og medisinsk behandling eller annen bakenforliggende sykdom. Diabetes er en relativt hyppig forekommende sykdom som særlig kan påvirke blodkar.
Livsstilsfaktorer som alkoholmisbruk, bruk av narkotiske stoffer, røyking, overvekt og en stillesittende livsstil.
Relasjonelle faktorer som mangel på tillit og mistrivsel i parforholdet, eller alvorligere, som vold eller overgrep i nære relasjoner. Utfordringer knyttet til kommunikasjon, problemer med å være tydelig på egne behov.

Årsaken til ereksjonssvikt er ofte sammensatt, og kan oppleves uavhengig av hvilken alder man er i. For å finne riktig behandling er det viktig å ta opp en grundig anamnese. Et viktig poeng er om pasienten har morgenereksjon eller lett får ereksjon når han er alene. Hos disse er det ikke noe fysiologisk i veien.

Potenspiller uten resept

Potenspiller kommer i mange varianter med ulike virkestoffer (sildenafil, vardenafil, tadalafil og avanafil) og en rekke salgsnavn på pillene, mest kjent er merket Viagra. Virkemåten til disse medikamentene er hovedsakelig at de påvirker muskulaturen som klemmer på og snurper igjen penisvenene. Medikamentene har derimot ingen effekt uten taktil stimulering og lystfølelse som sender nerveimpulser til bekkenet.

En del menn har opplevd å få resept på ereksjonsfremmende medikamenter uten noen videre utredning, og fra 2020 selges også Viagra reseptfritt på apoteket. Medikamentene har hyppige bivirkninger som synsforstyrrelser, hodepine og sure oppstøt. Det er også rapportert om alvorlige bivirkninger som hørselstap og assosiasjon til hjerteinfarkt. Medisinene interagerer med flere hjerte- og blodtrykksmedisiner, og samtidig bruk kan være farlig.

Hvis ereksjonsproblemene skyldes relasjonelle eller psykologiske faktorer, bør sexologisk rådgiving eller psykoterapi være førstevalget som behandling.

HELSEPERSONELLETS ROLLE

Det viktigste er å snakke med pasienten og å kartlegge de utfordringene han har knyttet til ejakulasjon. Still spørsmål:

Har problemet alltid vært der?
Hvordan har det eventuelt utviklet seg?
Kjenner du på prestasjonsangst?
Har du sex uten å ønske det?
Hva er god sex for deg?
Hvilken betydning har nytelse?
Hvordan har du det med deg selv og kroppen din?
Kan du få ereksjon når du er alene og har sex med deg selv?
Hvordan er forholdet til en eventuell partner?
Hvilke forventninger har du til deg selv og til eventuell partner?

Videre er det viktig å kartlegge pasientens helsetilstand og livsstil. Har pasienten noen kjente sykdommer? Bruker han faste medisiner? Er pasienten i god fysisk form? Bruker han rusmidler av noe slag?

Ved mange kardiovaskulære risikofaktorer som røyking, overvekt og stillesittende livsstil bør pasienten vurderes av fastlege med måling av blodtrykk og kolesterolverdier. Pasienten bør oppfordres til livsstilsendring, og henvisning til fysioterapeut kan være aktuelt. Studier har vist at vektnedgang og mosjon gir bedring av seksualfunksjon og økt testosteron. Røykeslutt har også vist seg å gi bedring av ereksjonssvikt.

Behandling med testosteron kan ha effekt hos menn med hypogonadisme, en tilstand der testiklene (gonadene) produserer for lite testosteron. Disse pasientene bør henvises til endokrinolog.

Henvis alltid pasienten dersom du selv ikke har kompetanse til å løse problemet og eventuell bakenforliggende årsak.