Print

1 Underlivsundersøkelse av personer med penis

Mange frykter prøvetaking fra urinrøret. Tilby pasienten å ligge flatt på ryggen på undersøkelsesbenk. Han kan eventuelt sitte på den gynekologiske undersøkelsesstolen med bena på fotbrettet eller sitte på en vanlig stol. Pasienten kan selv holde i penis hvis det er ønskelig. Uretrale prøver er ubehagelig og kan gjøre vondt, men tar bare noen sekunder.

Hvis prøvetaking ikke er nødvendig (for eksempel ved kul i testikkel eller vorte på penis), er det enklest at pasienten står ved undersøkelsen.

INDIKASJON

Nytte

Underlivsundersøkelse er ubehagelig for pasienten. Før undersøkelsen kan følgende spørsmål stilles: Vil resultatet av undersøkelsen endre behandlingen av pasienten? Er det indikasjon for undersøkelsen?

Screening

Screening er prøvetaking av personer som ikke har søkt lege for symptomer og ikke er kjente smittekontakter. Formålet med screening er å bedre pasientens helse og i noen tilfeller hindre videre smittespredning. Screeningundersøkelser er et tilbud til pasienten.

Underlivsundersøkelse er ikke aktuelt som screeningundersøkelse. Imidlertid kan undersøkelsen utføres når det tas indiserte prøver, for eksempel dyrkningsprøve av gonoré.

Klinisk testing

Ved symptomer fra underlivet er vanligvis underlivsundersøkelse nødvendig. Aktuelle symptomer er dysuri, pollakisuri, utflod, smerte, hevelser og kløe.

INFORMASJON

Før førstegangsundersøkelse er det lurt å vise prøvepinner og forklare undersøkelsen. Denne informasjonen kan gjentas senere.

La pasienten velge om han vil ha kvinnelig eller mannlig helsepersonell, dersom dette er mulig. Vær åpen og aksepterende dersom pasienten vil ha med seg ledsager under undersøkelsen, for eksempel venn, kjæreste, foreldre eller sykepleier. Forklar videre at undersøkelsen kan avbrytes når som helst, og forklar underveis hva som foregår.

UTFØRELSE

Forberedelser

Sørg for trygge og behagelig tempererte forhold, som skjermbrett og ikke kaldt rom. Gi informasjon (se over). Legg til rette for at pasienten kan kle av og på seg usjenert.

Prosedyre

  1. Vask hendene.
    Legg frem følgende utstyr på papirhåndkle på bordet:

    • Prøveglass og pinner til prøvetaking
    • Hansker
    • Eventuelt objektglass, flaske med saltvann
  2. La pasienten sette seg til rette og still inn lyset.
  3. Ta på hansker.
  4. Palper lyskene og scrotum.
  5. Inspiser penis.
  6. Ta aktuelle prøver.
  7. Ta av hanskene.
  8. Rydd benken og kast brukt utstyr og søppel.
  9. Om benk eller undersøkelsesstol er benyttet: Trekk frem nytt beskyttelsespapir på stolen, kast det gamle og legg dobbelt lag under setet.
  10. Legg bort prøveglassene og foreta eventuell mikroskopering.
  11. Vask hendene.

Inspeksjon

Omfanget av undersøkelsen tilpasses problemstillingen.

  •  Penisskaftet: hevelser, sår, kondylomer
  •  Glans og forhud: erytem, hevelser, sår, kondylomer
  •  Uretra: utflod (forsøk eventuelt å melke litt), stenose, kondylomer

Palpasjon

  •  Lysker: lymfeknuter
  •  Scrotum: testikler, bitestikler, svulster, oppfyllinger, ømfintlighet

Prøvetaking

Prøver fra uretra, anus og eventuelle sår på penis tas som indisert. Prøver fra uretra gjør mindre vondt hvis prøvepinnen fuktes med transportmediet (eller litt saltvann) først. Prøven bør helst tas minst to timer etter siste vannlating.

Dokumentasjon

Undersøkelsens omfang (inspeksjon alene eller med palpasjon), prøver som er tatt, og funn som er gjort, noteres i journalen.