Print

1 Prøver (SOI-test) fra underlivet

INDIKASJON

Klamydiatest og cervixcytologisk prøve etter Livmorhalsprogrammet er de eneste screeningprøvene for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og plager/sykdommer i underlivet.

Pasientene ber ofte om helsjekk: «Jeg vil ta prøver for alt!» Man bør ikke oppfylle dette ønsket uten videre, men forsøke å kartlegge symptomer og risikofaktorer. Forklar at de aktuelle sykdommene enten er ytterst sjeldne (hiv-infeksjon, syfilis), ville gitt plager (soppvaginitt, bakteriell vaginose) eller ikke nødvendigvis kan påvises ved tester (kondylomer, genital herpesinfeksjon). Mikrobiologiske prøver blir stadig billigere, men mange unødige prøver vil utgjøre en kostnad for samfunnet.

Kartlegging av testbehov

For å avgjøre hvilke tester som bør tas, er det helt nødvendig å foreta en god kartlegging av risiko og grundig seksualanamnese:

  • Hva slags type seksuell aktivitet har pasienten hatt?
  • Hvor er partner/partnere fra?
  • Partner med motsatt, samme eller begge kjønn?
  • Har pasienten hatt ubeskyttet sex eller brukt kondom, eventuelt slikkelapp?
  • Vaginalsex? Oralsex? Analsex? Rimming? Reseptiv eller insertiv part?
  • Har pasienten delt sexleketøy med en annen?
  • Har pasienten fått sædavgang eller skjedesekret i munnen?
  • Har pasient hatt partnere fra land med høy forekomst av spesifikke SOI?

Har pasienten seksualpartnere fra de følgende gruppene, øker risikoen, og det vil da være nyttig å ta mer omfattende prøver:

  • Msm
  • Injiserende sprøytemisbrukere
  • Partnere som selger eller kjøper sex
  • Partnere fra deler av verden med høy forekomst av hiv. Har pasienten for eksempel ikke hatt analsex, vil det ikke være nødvendig med analprøve.

Har pasienten brukt kondom, reduseres smittefaren betraktelig.

Overforbrukte prøver

  • Dyrking av Gardnerella vaginalis og generell bakteriologisk undersøkelse fra vagina er så å si aldri indisert.
  • Screening for gonoré er sjelden indisert.

SCREENING

Screening er prøvetaking for en sykdom av personer som ikke har søkt lege for symptomer på den sykdommen og ikke er kjente smittekontakter. Formålet med screening er å bedre pasientens helse og i noen tilfeller hindre videre smittespredning. Screeningprøver er et tilbud til pasienten. Den eneste aktuelle screeningprøven ved SOI er for klamydia. Folkehelseinstituttet anbefaler en klamydiatest etter hvert partnerskifte hos personer under 25 år, gravide og abortsøkende kvinner. For menn bør screeningen ut fra epidemiologiske erfaringer ofte også omfatte aldersgrupper opp til 30 år.

Klinisk testing

Se under de ulike infeksjonene i kapittel 3.

Smitteoppsporing

Smittekontakter til pasienter med klamydia, gonoré, hiv-infeksjon, syfilis og hepatitt tilbys test (og eventuelt epidemiologisk behandling) for den aktuelle infeksjonen.

INFORMASJON

Fortell pasienten hvilke prøver som skal tas, og hva de kan vise. Dersom du tar prøver for seksuelt overførbare smittestoffer, må pasienten forstå at en positiv prøve betyr at han/hun er smittet seksuelt, og at smitteoppsporing kan bli aktuelt. Forklar svarprosedyren: Brev eller telefonisk kontakt ved positiv prøve, ellers ingen tilbakemelding.

PRØVETAKING

Generelt

  • Merk alle prøvebeholdere eller objektglass som skal sendes, med navn, fødselsdato, prøvedato og prøvelokalisasjon, før undersøkelsen.
  • Ytre del av prøvepinnene knekkes av før forsendelse dersom slike brukes.
  • Utstyr og prøver kan variere noe med de ulike laboratoriene. Følg alltid angitt veiledning for prøvetakingsrutiner. Kontakt det aktuelle laboratoriet ved uklarheter.

Rekkefølge

  • Den cervixcytologiske prøven tas først og før tørking av cervix. Deretter tørkes cervix, og eventuell klamydiatest tas.
  • Dersom det skal tas både dyrkningsprøve og prøve til NAT-påvisning, skal alltid dyrkningsprøven tas først (for eksempel ved gonoréprøve fra uretra; pinneprøve til dyrking tas før urinprøve til NAT-påvisning).

Teknikk ved NAT-påvisning

Det vanligste er at de fleste SOI testes med såkalt NAT-metode, der DNA fra de ulike mikrobene påvises. NAT-påvisning kan utføres på urin eller på sekreter fra ulike lokalisasjoner.

Urinprøver (selvtest, penis)
Aktuelt ved testing av klamydia og gonoré (unntaksvis for testing av mykoplasma, ureaplasma eller trichomonas).

  • Ikke vaske eller tørke urinrørsåpningen før urinprøven tas.
  • Pasientene må instrueres i at de samler inn bare første porsjon av urinen, kun 5–10 ml. Det tilsvarer bunnen av et plastbeger, så vidt dekket med urin.
  • Husk merket prøveglass.
  • Det kan være lurt å ha et oppslag på toalettveggen med instruksjoner om prøvetakning (se forslag til plakat på www.sexogsamfunn.no).

Vaginalprøver (selvtest, vulva/vagina)
Aktuelt ved testing av klamydia og gonoré (unntaksvis for testing av mykoplasma, ureaplasma eller trichomonas). Selvtest viser seg å ha minst like høy sensitivitet som cervixprøver tatt av lege.

  • Benytt vanlig prøvepinne.
  • Denne føres til bunnen av skjeden, og skal ligge der i 10 sekunder.
  • Pinnen bør beveges i en spiralbevegelse, slik at den strykes langs skjedeveggen på vei ut.
  • Avhengig av det utstyret hvert enkelt laboratorium leverer, knekkes enten prøvepinnen av for å passe i glasset med transportmedium eller vispes rundt i mediet i prøveglasset i 5–10 sekunder og kastes deretter.
  • Prøven kan utføres selv på toalettet; utstyr pasienten med nødvendige pinner og merkede glass, forklar og instruer.
  • Det kan være lurt å ha et oppslag på toalettveggen med instruksjoner om prøvetakning (se forslag til plakat på www.sexogsamfunn.no).

Cervixprøver (prøve ved GU)
Aktuelt ved testing av klamydia og gonoré (unntaksvis for testing av mykoplasma, ureaplasma eller trichomonas).

  • Cervix tørkes godt av før mikrobiologisk prøvetaking.
  • Benytt vanlig prøvepinne.
  • Klamydiaene lever intracellulært. Prøven må derfor ha med celler: Pinnen føres inn i cervikalkanalen og roteres i noen sekunder mens den presses mot veggene.
  • Pinnen strykes deretter mot cervix, portio, vaginalvegg og til sist vestibulum, for sikrest resultat.
  • Avhengig av det utstyret hvert enkelt laboratorium leverer, knekkes enten prøvepinnen av for å passe i glasset med transportmedium, eller vispes rundt i mediet i prøveglasset i 5–10 sekunder og kastes deretter.

Analprøve
Aktuelt ved testing av klamydia og gonoré (unntaksvis for mykoplasma). Prøven kan gjerne tas som selvtest, eller tas av helsepersonell.

  • Benytt vanlig prøvepinne.
  • Prøvepinnen føres et par cm innenfor endetarmsåpningen og gnis mot analveggen.
  • Prøven kan være smertefull. For å redusere smertene kan pinnen dyppes i mediet før prøvetaking.

Prøve fra øyet
Kan være aktuelt hos pasienter med påvist eller mistenkt klamydia, og som har symptomer (irritasjon og rødhet, oftest på ett øye).

  • Benytt vanlig prøvepinne.
  • Fukt en prøvepinne i transportmediet og før den mot innsiden av nedre øyelokk, mens pasienten kikker oppover.

Halsprøve
Aktuelt ved testing av gonoré (svelgprøve for testing av klamydia og mykoplasma er ikke aktuelt). Prøven tas av helsepersonell.

  • Vanlig prøvepinne gnis mot tonsillene og bakre svelgvegg.

Sårvæskeprøver
Aktuelt ved testing for herpes simplex eller syfilis.

  • Vanlig prøvepinne fuktes i transportmediet og gnis deretter kraftig mot sårflaten. Vesikler kan punkteres for å fange opp sårvæske.

Teknikk ved dyrkningsprøver

Dyrkningsprøve er bare aktuelt ved gonoré-diagnostikk. På grunn av den økende problematikken med antibiotikaresistens hos gonokokkene skal man alltid ta en dyrkningsprøve før man gir behandling.

Dyrkningsprøve tas av pasienter som har fått positiv NAT-prøve på gonoré (før behandlingen starter), pasienter med symptomer, tegn og anamnese eller med mikroskopifunn forenlig med gonoré (før behandlingen starter) og fast partner til pasienter med positiv prøve (før behandlingen starter).

Dyrkningsprøver tas alltid av helsepersonell, og skal ikke tas som selvtest. Vanlig prøvepinne (pinne med rosa kork) brukes ved prøve fra vagina, anus og hals. Tynn prøvepinne (pinne med blå kork) brukes ved prøve fra uretra.

Den store fordelen med dyrkningsprøve er at man får resistensbestemmelse. Ulempen er at gonokokkene kan dø før prøvepinnen når laboratoriet, dersom prøven ikke sendes før neste dag.

Uretraprøver
Aktuelt ved behov for dyrkningsprøve for resistensbestemmelse av gonoré hos menn og kvinner.

Disse kan gjøre vondt. Bruk den tynne prøvepinnen. Pinnen kan fuktes i litt saltvann eller dyppes i mediet før prøvetaking, for å redusere smertene.

  • Tynn prøvepinne benyttes.
  • Pinnen rulles over uretramunningen og føres deretter noen millimeter inn i uretraåpningen.

Cervixprøve
Tørk forsiktig med tupfer hvis det er mye slim eller utflod som dekker portio.

  •  Vanlig prøvepinne benyttes.
  •  Pinnen strykes over portio og roteres lett i cervix.
  •  Stryk pinnen langs vaginalveggen på vei ut.

Dyrking fra anus
Aktuelt ved behov for dyrkningsprøve for resistensbestemmelse av gonoré hos alle, dersom pasienten har hatt ubeskyttet reseptiv analsex. Prøven kan gjøre vondt. Pinnen kan fuktes i litt saltvann eller dyppes i mediet før prøvetaking, for å redusere smertene.

  • Vanlig prøvepinne føres et par cm inn i analåpningen og gnis mot analveggen.

Dyrking fra hals
Aktuelt ved behov for dyrkningsprøve for resistensbestemmelse av gonoré hos alle, dersom pasienten har hatt ubeskyttet reseptiv oralsex.

  •  Vanlig prøvepinne gnis mot tonsillene og bakre svelgvegg.

FORSENDELSE

Rekvisisjon

  • Vær nøyaktig.
  • Oppgi indikasjon (klinisk testing, screening (rutine) eller smittekontakt).
  • Relevante kliniske og epidemiologiske opplysninger (smittested hvis utenlands)
  • Klokkeslett ved dyrkningsprøve
  • Antibiotika siste måned?
  • Forsendelse

En pakke med biologisk materiale består vanligvis av fire deler:

  1. Prøvebeholder av gjennomsiktig glass eller plast og med identifikasjon, eventuelt med væskebasert transportmedium
  2. Eventuelt ytterbeholder av gjennomsiktig, slagfast plast og skrukork
  3. Rekvisisjon
  4. Konvolutt eller eske merket «Forsiktig. Biologisk materiale.», og med avsenders adresse og telefonnummer

Dersom materialet ikke er flytende (for eksempel objektglass), kan prøvebeholdere av slagfast plast sendes uten ytterbeholder. Da må imidlertid konvolutten være foret. Biologisk materiale skal sendes som A-post, særpost eller med egne bud. Avsender er ansvarlig for korrekt pakking og sending. Laboratoriet kan gi mer informasjon.

Forsendelse av dyrkningsprøve

Gonokokkene overlever bare i 24 timer i Amies transportmedium (eller i Stuarts medium), og bør helst sendes til laboratoriet slik at dyrkingen kan starte samme dag. Gonokokkene er svært sensitive for kulde, og prøven skal oppbevares i romtemperatur.

Om man er avhengig av å sende prøver i posten og ikke har bud som henter prøvene, er det liten vits i å ta dyrkningsprøver. Ofte er postgangen for langsom, og dessuten er klimaet i landet vårt slik at utendørstemperaturen som regel er for lav til at gonokokkene overlever.

Ved dyrkningsprøve av gonoré skal opplysningsfeltet på prøveskjemaet påføres: «prøve til dyrking og resistensbestemmelse av gonoré».

OPPFØLGING AV SVAR

Ved positiv klamydia-, mykoplasma- eller gonorétest benyttes telefonbeskjed eller standardbrev. Ved andre funn skrives egne brev. Ved normal prøve gjøres ingenting. Informer pasienten om de aktuelle rutinene ved prøvetakingskonsultasjonen.