Print

1 Hiv-test og andre serologiske prøver

INDIKASJON

Nytte

Serologiske prøver blir stadig billigere, men mange unødige prøver vil utgjøre en kostnad for samfunnet. Still deg derfor spørsmål om det er indikasjon for prøven: Vil resultatet av prøven endre behandlingen av pasienten?

Indikasjoner

Aktuelt ved testing av hiv, hepatitt og syfilis.

  • Kartlegg hvorfor prøven tas: Risikoepisode? Risikolivsførsel? Opphold og eventuelt ubeskyttet sex i høyendemisk område? Pasientens ønske?
  • Prøver for hepatitt B, hepatitt C og syfilis tilbys ikke rutinemessig. De skal altså ikke tilbys alle som testes for hiv, men vurderes særskilt.
  • MSM bør alltid tilbys testing av hiv, syfilis og hepatitt.

INFORMASJON

Informasjonen tilpasses individuelt etter pasientens forhåndskunnskaper og behov. Følgende punkter bør dekkes:

Generelt om hiv-infeksjon og seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)

Hva vet pasienten egentlig om hiv-infeksjon? Om smitteveier? Om beskyttelse? Kan pasienten benytte kondom? La han/henne eventuelt demonstrere, og korriger uvaner. Gi pasienten kondomer. Informer om at det vanligvis bør ha gått tre måneder etter mulig smittetidspunkt før testen tas.

Den såkalte «kombotesten» (både antistoff og antigen) er helt sikker tre måneder etter mulig smitte, selv om den er temmelig sikker allerede etter én måned og er den hiv-testen som brukes av de fleste laboratorier nå. Informer også om muligheten for eventuelt «falske positive» eller uklare svar. Dokumenter dette i journalen. Uklare svar må følges opp med nye prøver, og denne perioden kan bli en stor belastning for pasienten.

Hvilke prøver som blir tatt

Pasienten skal være klar over hvilke prøver som blir tatt, og hva de kan vise. Vanligvis tas prøve bare for hiv-infeksjon.

Hva hiv-testen kan si

Den vanlige hiv-testen (kombotesten) påviser både hiv-antistoffer og -antigener. Kombotesten (se over) er helt sikker etter tre måneder. Dersom testen tas på grunn av en konkret smittefarlig episode, kan den tas umiddelbart etter episoden (såkalt 0-prøve), og hvis den er negativ, gjentas tre måneder senere. I denne perioden må pasienten oppføre seg som om han/hun er smittet. Det kan skje at prøver gir uklart svar eller blir forbyttet. Ved uklart svar er det viktig at det er dokumentert i journalen at pasienten er informert på forhånd om denne muligheten.

For å minske belastningen for pasienten ved uklart svar eller særlig stor risiko kan det rekvireres spesielt sensitiv hiv-test for sikrere svar raskere. Slik test kan påvise genmateriale av hiv-virus i visse tilfeller helt ned til ti–tolv dager etter mulig smitte. Testen kalles provirus PCR i leukocytter. En slik negativ test vil sammen med anamnesen kunne gi nok data til at pasienten kan få et 100 % sikkert svar relativt raskt. En vanlig hiv-test som viser positiv prøve, regnes som sikker først når to blodprøver på forskjellige tidspunkt har vært positive.

PRØVETAKING

Utstyr

  • Hansker
  • Nål (nåleholder)
  • Vakuumglass med gelpropp, eventuelt EDTA-glass for provirus PCR u.s.
  • Staseslange
  • Sentrifuge
  • Tupfer med tape eller plaster

Teknikk

  • Merk prøveglassene med navn og fødselsnummer før undersøkelsen.
  • Be pasienten kontrollere navn og fødselsnummer på prøveglassene.
  • La pasienten ligge eller sitte. Ha godt lys, ro og god arbeidsstilling.
  • Vanlig blodprøvetakingsteknikk.
  • Sikkerhet: Bruk hansker. Kast nålen direkte i den gule boksen uten å sette på hylse.
  • La blodet koagulere i minst 20 minutter.
  • Sentrifuger blodet på 3000 rotasjoner per minutt i 10 minutter.

NB! Det er ikke nødvendig å vaske (eller sprite) huden ved blodprøvetaking, med mindre hudområdet er synlig skittent.

FORSENDELSE

Rekvisisjon

  • Vær nøyaktig med utfyllingen.
  • Oppgi indikasjon (klinisk testing, screening eller smittekontakt), særlig om det dreier seg om testing etter en konkret smittefarlig episode.
  • Relevante kliniske og epidemiologiske opplysninger (smittested hvis utenlands).
  • Be pasienten sjekke navn og fødselsnummer.

Forsendelse

En pakke med serologiske prøver består vanligvis av fire deler:

  1. Prøvebeholder av gjennomsiktig glass med identifikasjon
  2. Ytterbeholder av gjennomsiktig, slagfast plast og skrukork
  3. Rekvisisjon
  4. Konvolutt eller eske merket «Forsiktig. Biologisk materiale.», og med avsenders adresse og telefonnummer

Biologisk materiale skal sendes som A-post, særpost eller med egne bud. Avsender er ansvarlig for korrekt pakking og sending. Laboratoriet kan gi mer informasjon.

OPPFØLGING AV SVAR

Dersom den første testen er uklar eller positiv, må det tas en ny blodprøve. Vurder risiko ut fra anamnese og avgjør om pasienten enten skal kontaktes direkte og innkalles for ny prøve (ved liten kjent risiko) eller innkalles og henvises til infeksjonsmedisinsk avdeling (ved kjent høy risiko og eventuelt bekreftende kliniske opplysninger som tyder på tidlig hiv-infeksjon). Pasienten bør også oppfordres til å kontakte fastlegen.

Kontakt også eventuelt laboratoriet først og få utfyllende informasjon om tolkning av den første prøven.