1 Andre hormonfrie metoder
 Andre hormonfrie metoder |
|---|
|
Det finnes flere metoder for «naturlig» prevensjon, det vanligste er nok en kombinasjon av kalender- og symptombasert metode og temperaturmåling.
|
«Naturlige» prevensjonsmetoder kan passe godt for kvinner eller par som ønsker å regulere intervallet mellom graviditeter, og der paret har diskutert risikoen for graviditet. Vi anbefaler ikke «naturlige» prevensjonsmetoder til våre brukere som absolutt ikke vil bli gravide, da de har relativt dårlig sikkerhet mot graviditet sammenliknet med kobberspiral og hormonbaserte prevensjonsmidler. «Naturlige» prevensjonsmetoder kan være vanskelig å lære seg, krever at man overvåker endringer i utflod og temperatur, samt holder nøye oversikt over sin syklus. Sykdom, stress og reise kan gjøre syklusen uregelmessig, og dermed metoden mindre sikker. Ved bruk av temperaturmetoden må man måle temperatur på samme tidspunkt før man står opp, og den er usikker ved feber og hvis det er store forskjeller på når man står opp og legger seg. Man bør helst ikke drikke alkohol eller bruke legemidler som allergimedisin og antibiotika. Den vil derfor være mer upålitelig for kvinner som ikke har faste rutiner. Unge kvinner er generelt mer fertile, og kvinner som ikke er i faste forhold, kan ha større problemer med å følge opp sikre perioder. Å skulle stole på kondom som eneste prevensjon i den mest fertile perioden i en syklus vil være ganske usikkert. En eggløsning kan også fremprovoseres av et samleie.
FORDELER
Fordelene med disse metodene er at de er helt uten bivirkninger. For en del er dette den eneste akseptable metoden av kulturelle og religiøse grunner. Kvinnen lærer om hvordan kroppen fungerer, og det kan være nyttig å ha kjennskap til dette hvis hun senere prøver å bli gravid.
ULEMPER
Hvor trygg er «sikre» perioder? Det vil kunne variere mellom ulike metoder og fra person til person. Den amerikanske gynekologforeningen angir at metodene samlet sett medfører graviditet i 15 prosent av tilfellene når den brukes i et års tid. Det er også vanskelig å måle hvor sikre disse metodene er, og per i dag har vi ikke gode nok studier til å endelig konkludere med en pearl index for disse metodene. Det krever også at kvinnene må overvåke sin egen syklus og følge opp i stor grad for å hindre graviditet, det gir større risiko for brukerfeil.
Avholdenhet
Avholdenhet er den eneste metoden som er 100 % sikker mot graviditet og SOI.
Kalenderbasert metode:
- Dersom du har regelmessig menstruasjon, vil eggløsning hos de aller fleste foregå 12 til 14 dager før neste menstruasjon starter.
- Ved registrering av sin egen menstruasjonssyklus over tid kan kvinnen finne sin fertile periode og avstå fra samleie disse dagene.
- Det er viktig å huske at sædceller kan leve en stund i livmoren, slik at kvinnen er fertil også før eggløsning. Det blir derfor mange dager hvor kvinnen er fertil og må avstå fra samleie eller bruke kondom.
Symptombaserte metoder:
- Temperaturmetoden: måle kroppstemperaturen, noe som må gjøres før du står opp av sengen om morgenen. Normalt vil temperaturen stige med cirka 0,2–0,5 grader like etter eggløsning.
- Hormonmålinger i urin: Det finnes også tester som kan kjøpes på apotek, hvor du kan bestemme tidspunkt for eggløsning ved påvisning av hormoner i urin.
- Slimbasert metode: Noen kvinner bedømmer slimet som skilles ut via skjeden, til å fastslå eggløsningstidspunktet. Mengden og seigheten til slimet øker frem til eggløsningen (slimet ser da ut som rå eggehvite), da slimingen brått avtar, skjeden blir tørrere og tilstanden vedvarer slik frem til neste menstruasjon. Sikker periode anføres da å være fra fire dager etter at slimproduksjonen var på sitt høyeste.
Kombinerte metoder:
- Ved å kombinere symptombaserte metoder, vanligvis temperaturmåling og slimvurdering, kan prevensjonseffekten økes.
- En av de mest effektive metodene innebærer måling av temperatur, vurdering av slim og livmorhals samt daglig registrering i et eget skjema eller app på telefonen.