1 Selvbestemt abort
INNLEDNING |
---|
Abortloven i Norge gir kvinner selv retten til å velge abort før svangerskapsuke 12. Etter uke 12 kan kvinnene fortsatt søke om abort, men søknaden må godkjennes av en nemnd. Disse nemndene er omdiskutert. Er kvinnen under 16 år, skal foresatte eller verge til kvinnen få uttale seg og få informasjon, dersom ikke særskilte grunner taler mot dette. Abort er gratis for kvinner som bor i Norge. Helsepersonell er pliktig å gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkning før aborten. Det finnes to forskjellige typer metoder, medisinsk abort og kirurgisk abort. Medisinsk abort skal initieres på sykehus, men er det før uke 9, kan det tilbys hjemmeabort. Kvinnen har krav på å få informasjon om hvilke støtteordninger samfunnet kan gi hvis hun velger å fullføre svangerskapet, men denne informasjonen skal kun gis hvis kvinnen selv gir uttrykk for at hun ønsker det. Det samme gjelder prevensjonsveiledning. |
Lovgivning:
Abortlovens lover og forskrifter skal følges av alt helsepersonell som har kontakt med gravide kvinner. Viktige punkter i abortloven er:
- Det er selvbestemt svangerskapsavbrudd innen utgangen av 12. svangerskapsuke (§ 2). Det er kvinnen selv som bestemmer om hun vil motta råd fra helsepersonell, partneren, foreldre eller andre.
- Etter utgangen av 12. svangerskapsuke skal begjæring om abort behandles i nemnd, men også her er det langt på vei kvinnen som bestemmer om hun vil avbryte svangerskapet (§§ 2 og 7).
- Det er ingen tvungen informasjon eller rådgivning ut over «opplysning om inngrepets art og medisinske virkninger». Bare dersom kvinnen ber om det, skal hun gis informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne (§ 5). Helsepersonell er pålagt å tilby prevensjonsveiledning hvis kvinnen ønsker dette (§ 14).
Henvisning
Kvinnen kan selv ringe direkte til sykehuset for å bestille en time uten henvisning fra lege eller helsesykepleier. Oversikt over nærmeste gynekologiske avdeling som utfører abort, kan man finne på Sex og samfunn sine hjemmesider www.sexogsamfunn.no/abort. Det er viktig å informere kvinnen om at hun blir spurt om første dag i siste menstruasjon, og at hun vil få en time til forundersøkelse med ultralyd.
I Norge er det foreløpig bare gynekologiske avdelinger på sykehus som tilbyr aborter. I 2015 ble det satt i gang med et toårig prøveprosjekt som ga avtalespesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer adgang til å tilby medikamentell abort før utgangen av 9. svangerskapsuke, hvor kvinner også kunne få tilbud om abort hos avtalespesialister utenfor sykehuset. Resultatet viste at kvinnene som var med i studien, var tilfredse. Det ga større valgfrihet for abortsøkende kvinner, og de opplevde abortbehandling hos avtalespesialist som trygt. Det er likevel ikke blitt til at praksisen er endret slik at abort kan tilbys utenfor sykehus.
Pris
Svangerskapsavbrudd er gratis (ingen egenandel) for norske statsborgere og kvinner som har asylsøkerstatus/lovlig opphold i Norge, det vil si de som har medlemskap i folketrygden og dermed rettigheter fra NAV.
Abortsøkende kvinner har også rett til å få dekket reiseutgiftene til sykehuset. Det vanlige er at hun legger ut for reisen selv og krever refusjon i etterkant fra Pasientreiser. For informasjon om andre rettigheter utenom transport kan kvinnen ringe 800HELSE, 80043573.
Turister og andre utenlandske statsborgere, også EU-borgere, må betale inngrepet selv. Til tross for dette kan man ikke kreve forhåndsbetaling for et abortinngrep dersom hun ikke kan betale for seg før inngrepet.
Prisene kan variere fra sykehus til sykehus. Ved Oslo universitetssykehus (2021) er prisen for en forundersøkelse 1675 kroner. Hvis det skal utføres hjemmeabort, får kvinnen all informasjon og medikamenter på denne konsultasjonen, og dermed ingen flere kostnader. Hvis hun må utføre aborten på sykehuset, vil det i tillegg til forundersøkelsen koste 17 900 kroner for en kirurgisk abort, og 2178 kroner for innleggelse med medikamentell abort. Hvis det kun gjøres en forundersøkelse uten å gjennomføre abort, koster det likevel 1675 kroner. Om det er behov for tolk, kommer kostnader for dette i tillegg.
Kvinner under 16 år
De fleste unge kvinner som ønsker abort, velger å informere foresatte. Erfaring tilsier at dette som regel går greit. Er kvinnen under 16 år, skal i utgangspunktet én av foreldrene eller offisielt oppnevnt verge samtykke til abortønsket. De har krav på å få den samme informasjonen som loven plikter helsepersonell å gi kvinnen.
Dersom en kvinne under 16 ikke ønsker å informere sine foresatte på grunn av kultur, religion eller andre årsaker, gjelder følgende bestemmelse i lov om svangerskapsavbrudd, § 4 første ledd:
«Begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal innehaver av foreldremyndigheten eller vergen gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det.»
Det er opp til legen som vurderer kvinnen før aborten, foretar inngrepet eller sitter i abortnemnda, om det foreligger «særlige grunner» som står utdypet i forskrift om svangerskapsavbrudd § 5. Helsepersonell i primærhelsetjenesten har med andre ord ikke lov til å underrette foresatte eller verge. Dersom legen ved sykehuset velger å gi de foresatte eller verge anledning til å uttale seg, skal de uttale seg til denne sykehuslegen.
Dersom jenta ønsker det, kan det i en henvisning til sykehuset fra lege argumenteres for at de foresatte eller verge ikke bør informeres. Eksempler på særlige grunner er:
- Hun bor ikke i hjemmet, eller forsørger seg selv.
- Foreldrene har et annet livssyn enn henne.
- Det er et dårlig forhold mellom foreldrene og jenta.
- Hun er mentalt moden og forstår hva et svangerskapsavbrudd innebærer.
Dersom foreldre eller verge nekter henne å gjennomføre svangerskapsavbruddet, bringes automatisk statsforvalteren inn i saken. Statsforvalteren kan innvilge hennes begjæring mot foreldrenes eller vergens vilje.
Selvbestemt abort innen 12 uker
Kvinner har rett til selvbestemt abort før uke 12. Ifølge forskriftene til abortloven (§3) har kvinnen fortsatt rett til selvbestemmelse om det er medisinske årsaker til at aborten blir utsatt til etter uke 12, hvis hun begjærte svangerskapsavbruddet før 12. uke.
Det er ikke nødvendig å gjøre noen undersøkelser eller skrive henvisning hvis en kvinne primært kommer til helsestasjonen først, da hun kan ringe sykehuset direkte selv. Bruk heller tiden på prevensjonsveiledning. Skjemaet Begjæring av svangerskap kan fylles ut enten av primærlege eller sykehuslege. Legen som kvinnen fyller ut skjema hos, har plikt til å gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger. Legen skal også tilby informasjon om støtteordninger hvis hun ønsker det.
Før aborten vil kvinnene bli kalt inn til en forundersøkelse på sykehuset. Det er to metoder som benyttes, medisinsk og kirurgisk abort. De fleste sykehus tilbyr kvinner over 18 år medisinsk hjemmeabort før svangerskapsuke 9. Alvorlige komplikasjoner etter abort er svært sjelden.
ANAMNESE
Spør om første dag siste mens, da det er viktig å forsøke å tidfeste hvor langt hun er på vei. Kvinnen behøver ikke forklare hvordan hun ble gravid, eller hvorfor hun ber om abort. Mange ønsker likevel å oppgi noen grunner (for eksempel skolegang og dårlig økonomi, for ung, ikke godt nok forhold til barnefar). Da er det viktig å ikke argumentere mot disse grunnene eller starte en diskusjon, men for eksempel si: «Det forstår jeg.» Du kommer langt med en empatisk holdning og å akseptere hennes valg og begrunnelse. Er hun i tvil om hva hun ønsker, kan du hjelpe henne til å sortere tanker og følelser. Se også under Uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd i kapittel 2.3 Svangerskap.
INFORMASJON
Kvinner som søker abort, har krav på en del informasjon. Legen som kvinnen fremsetter begjæringen om abort overfor, skal gi opplysninger om inngrepets art og medisinske virkning, jf. abortloven, og kvinnen skal signere skjemaet Begjæring av svangerskapsavbrudd. Kvinnens underskrift på dette skjemaet er en bekreftelse på at denne informasjonen er gitt, og at hun har blitt spurt om hun ønsker informasjon og veiledning om den bistanden samfunnet kan tilby henne. I tillegg skal kvinnen sikres prevensjonsveiledning om hun ønsker det.
Informasjon kvinnen har krav på:
- Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger er obligatorisk informasjon etter lov om svangerskapsavbrudd.
- Veiledning om den bistanden samfunnet kan gi dersom svangerskapet fører til alvorlige vansker for henne. Dette gjelder støtteordninger hun kan få hvis hun fortsetter svangerskapet. Dette skal tilbys, men kun gis dersom hun ønsker det.
- Prevensjonsveiledning skal tilbys, men kvinnen bestemmer selv om og når hun vil ha dette.
1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger
Denne informasjonen (etter lovens § 5) tilpasses individuelt etter kvinnens forhåndskunnskaper og behov. Det er også lurt å kjenne rutinene ved det lokale sykehuset slik at kvinnen kan forberedes best mulig.
For de fleste gynekologiske avdelinger gjelder følgende: Kvinnen kan velge mellom to metoder: kirurgisk eller medisinsk abort. Medisinsk abort kan også tilbys som hjemmeabort opp til svangerskapsuke 9, men dette kan variere ved ulike sykehus. Etter uke 9 må aborten foretas på sengeposten.
Forundersøkelse
På sykehuset vil det først gjøres en transvaginal ultralydundersøkelse (en avlang probe i skjeden) for å vurdere svangerskapets lengde i tillegg til vurdering om generell helsestatus og en rutinemessig klamydiaprøve ved indikasjon og rhesusprøve. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom eller sykepleier, mens ved de fleste sykehusene står legen for konsultasjonen, inklusive underlivsundersøkelse.
Ved forundersøkelsen vil det også bli avgjort hvordan aborten skal utføres. Hun kan komme med ønsker, men det kan foreligge medisinske og psykososiale kontraindikasjoner mot medisinsk eller kirurgisk abort. Avgjørelsen om hvilken metode som tilbys kvinnen, vil derfor til slutt ligge hos den ansvarlige legen på sykehuset.
Opplysninger om inngrepets art
Medisinsk abort på sykehuset
Kvinnen møter på sykehus, der hun får én tablett mifepriston (Mifegyn) per os, som tas der og da. Noen sykehus vil gi denne tabletten allerede ved forundersøkelsen. Denne vil i de fleste tilfeller stanse utviklingen av svangerskapet, og det er viktig at kvinnen vet at hun ikke kan endre mening når hun først har tatt den.
1–3 døgn senere blir kvinnen innlagt som dagpasient på sykehuset. Hun får fire tabletter misoprostol (Cytotec), som settes vaginalt. Disse gir sammentrekninger i livmor og utløser aborten. Hun skal ligge den første timen, men anbefales å være oppe etter dette for at det skal gå raskere. Vanlig liggetid i avdelingen er fire–seks timer, og hun får smertelindring etter behov. Det er vanlig med relativt store blødninger og sterke menstruasjonssmerter, som er greit å forberede kvinnen på.
Medisinsk abort hjemme
En del sykehus tilbyr i økende grad medisinsk hjemmeabort fram til 9. svangerskapsuke. Vanlig praksis er at dette tilbys til kvinner som er over 18 år når informasjonen blir gitt, og der kvinnen skjønner alle aspektene. Hun skal også ha mulighet for at en annen voksen kan være sammen med kvinnen mens aborten pågår.
Fremgangsmåten er den samme som ved medisinsk abort på sykehuset. De fleste kvinnene vil få tabletten mifepriston (Mifegyn) på sykehuset ved forundersøkelsen. På samme måte som sykehusabort må hun vite at hun ikke kan skifte mening etter denne tabletten. Deretter får hun misoprostol (Cytotec) vaginaltabletter, samt smertelindrende tabletter, og drar hjem.
Cytotec-tablettene skal kvinnen selv sette i skjeden etter avtalt tidspunkt med sykehuset, oftest to dager etter at hun tok tabletten på sykehuset. Disse gir sammentrekninger i livmor, og utløser aborten. Hun skal ligge den første timen og deretter være oppe så mye hun kan. Aborten kommer ca. fire–seks timer etter. Det er vanlig med store blødninger. Er det ikke skjedd noe etter seks timer, kan hun kontakte sykehuset. Ved de fleste sykehus vil en sykepleier ringe dagen etter for å høre hvordan det har gått.
Kirurgisk abort
Ved forundersøkelsen vil kvinnen få to tabletter Cytotec som hun selv setter i skjeden på morgenen i forkant av inngrepet. Deretter møter hun fastende om morgenen den dagen inngrepet skal foretas. På operasjonsstuen gis det en kort narkose, og inngrepet varer under 10 minutter. Cervix utvides, og livmoren tømmes for svangerskapsprodukter ved hjelp av vakuumsug/kurette (metallskje). De fleste blir skrevet ut etter én–to timer. Noen få pasienter må overnatte, som oftest på grunn av vedvarende virkning av narkosen, smerter eller blødninger.
Etterkontroll og videre oppfølging.
- Gjøres ikke rutinemessig
- Kvinnen kontakter ved behov som vedvarende blødning, smerter eller mistanke om infeksjon.
- Anbefales å ta en graviditetstest etter fire uker
- Ved positiv test gjøres vurdering ved sykehuset.
- 1–2:1000 av både medisinsk og kirurgisk abort er mislykket.
Inngrepets medisinske virkninger
I om lag 5 % av tilfellene vil ikke livmoren bli tømt skikkelig. Symptomene kan være økende blodtilblandet utflod, smerter og etter hvert økende blødning og feber. I noen få tilfeller (3–5 per 1000 inngrep) oppstår bekkeninfeksjon (på grunn av endometritt og/eller salpingitt).
Rifter i cervix og perforasjon av uterus (kanal og hull i livmoren som lages når livmorhalsen dilateres) forekommer sjelden og påvirker heldigvis ikke kvinnens mulighet til å få barn senere i livet. Disse gror stort sett av seg selv.
Det er tilnærmet ingen risiko for at en kvinne vil risikere å bli steril etter et abortinngrep i Norge. Det er ikke økt risiko for komplikasjoner under framtidige fødsler hos kvinner som tidligere har hatt abort. Det er ikke rapportert dødsfall etter svangerskapsavbrudd i Norge etter 1970.
Det psykiske stresset er oftest mindre etter inngrepet enn før inngrepet. Alvorlige følelsesmessige problemer er sjeldne. Likevel er det viktig å stille opp dersom kvinnen har spørsmål eller det virker som hun trenger ekstra støtte. Behov for psykiatrisk oppfølging er sjelden, og har som oftest sammenheng med psykisk lidelse før graviditeten.
Amathea er en gratis tjeneste og kan tilby oppfølging med samtaler både før og etter et abortinngrep eller om kvinnen ønsker informasjon og veiledning om samfunnets bistand før et abortinngrep.
2. Opplysning om at kvinnen kan få informasjon og veiledning om samfunnets bistand
Legen skal opplyse kvinnen om at hun kan få «informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne» (§ 2 og 5), men bare «dersom kvinnen ber om det». Det er altså ikke obligatorisk veiledning. Det er helsepersonell i primærhelsetjenesten eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning. På sykehusene har man ofte en sosionom man kan henvise til. Andre kan henvise til Amathea.
3. Prevensjonsveiledning
Kvinnens eventuelle behov for prevensjon bør snakkes om før aborten utføres. Dersom hun ikke ønsker dette før inngrepet, skal hun på forhånd sikres veiledning etter inngrepet hvis hun ønsker dette (§ 14a).
Ved kirurgisk abort vil all hormonell prevensjon gi effektiv beskyttelse fra første dag dersom hun starter samme dag eller dagen etter inngrepet. Spiral kan settes inn smertefritt under inngrepet, og med lav infeksjonsrisiko.
Kvinnen kan starte med alle typer hormonell prevensjon eller spiral umiddelbart etter en kirurgisk abort.
Etter en medisinsk abort varierer rådene for hvor tidlig kvinnen kan starte opp med de ulike prevensjonsmetodene, ved de forskjellige sykehusene. Årsaken er at det er gjort få studier på hva som er det ideelle tidspunktet for oppstart.
Kobber- og hormonspiral kan settes inn etter 1 uke. En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell mellom kvinner som fikk satt inn spiral innen 48 timer dager etter en medisinsk abort, og kvinner som ventet tre–fire uker for å få satt inn spiral.
Vårt råd er at kvinner som har gjennomgått en medisinsk abort, kan starte med spiral en uke etter aborten. Alle andre prevensjonsmetoder kan startes samme dag som Mifegyne, bortsett fra p-sprøyte. P-sprøyte kan man starte med dagen etter Mifegyne er gitt.
årt råd er at kvinner som har tatt en medisinsk abort, kan starte med spiral etter én uke, mens alle øvrige typer hormonell prevensjon kan startes med umiddelbart, bortsett fra p-sprøyte.
OPPFØLGENDE KONSULTASJON
Hvis kvinnen selv ønsker en vurdering etter abort, bør dette tilrettelegges. Oppfølgingstime er imidlertid ikke noe kvinnen har krav på etter loven. Ved enkelte sykehus kan kvinnen få oppfølging etter aborten av sosionomtjenesten ved behov, eller hun kan benytte Amatheas oppfølgingstilbud.
Formålet er å la de som ønsker det, snakke om hvordan de har opplevd å være uplanlagt gravid. Den vanligste følelsen i denne fasen er lettelse over at det uplanlagte svangerskapet er over. Opplevelse av sorg kan også forekomme. Derfor er det viktig å bekrefte for henne at alle følelser er normale.
Hvis de er redde for å angre, kan det være lurt å forklare at valget ble gjort ut fra den situasjonen hun var i. Kvinnens følelser kan også kompliseres av at partneren har forlatt eller sviktet henne. Samtidig er det fint å benytte anledningen til å kartlegge behov for prevensjon og tilby prevensjonsveiledning, om dette ikke er gjort tidligere. Det er ikke uvanlig at prevensjonsveiledningen ikke får størst prioritet ved sykehuset, og det kan derfor være fint å sette av litt god tid til dette.
Det er helt unødvendig «å sjekke at alt er i orden», og underlivsundersøkelse er derfor ikke påkrevet. Forklar heller at inngrepet ikke fører til skader i underlivet.
Selvbestemt abort etter 12 uker
Hvis en kvinne har passert uke 12, må hun søke om vurdering i en nemnd. De vil innvilge eller avslå denne søknaden. Kvinnens argumenter skal være tungtveiende slik at hun langt på vei har selvbestemmelse da også, men kravene er større jo lenger kvinnen har kommet i svangerskapet. Etter uke 22 regnes fosteret som levedyktig, og det er ikke lenger tillatt med abort.
En kvinne som begjærer svangerskapsavbrudd etter uke 12, skal gis standardisert informasjon og tilbys prevensjonsveiledning, etterkontroll og eventuelt senere samtale. Hun skal henvises til en hasteultralyd for fastsettelse av svangerskapets lengde. Henvisende lege skal også skrive en skriftlig utredning, som kvinnen får med seg.
ANAMNESE
Det er viktig å forsøke å tidfeste hvor langt kvinnen er på vei. Kvinnen behøver ikke forklare hvordan hun ble gravid. Hvis hun ønsker hjelp til å skrive en Skriftlig utredning til nemnden, er det viktig å hjelpe henne med å forklare årsakene til at hun ber om abort. Se lenger ned for hvordan man skriver en skriftlig utredning. Du skal være empatisk lyttende og akseptere hennes valg og begrunnelse. Er hun i tvil om hva hun ønsker, er det viktig å hjelpe henne til å sortere tanker og følelser. Se også under Uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd i kapittel 2.3 Svangerskap.
UNDERSØKELSE
Kvinnen skal til hasteultralyd på sykehuset. Undersøkelse gjøres kun dersom:
- Sykehusets rutine er at henvisende lege, og ikke sykehuset selv, rekvirerer den anbefalte klamydiatesten før inngrepet (kan gjerne tas som selvtest).
- Det er tvil om varigheten av svangerskapet og derfor nødvendig å palpere livmorens størrelse.
OPPFØLGENDE KONSULTASJON
Hvis kvinnen ønsker det, bør hun tilbys en konsultasjon etter inngrepet. Oppfølgingstime er imidlertid ikke noe kvinnen har krav på etter loven, og ikke alle sykehus tilbyr oppfølgingstime.
INFORMASJON
Kvinner som søker abort, har krav på en del informasjon. Legen som kvinnen fremsetter begjæringen om abort overfor, skal gi opplysninger om inngrepets art og medisinske virkning, jf. abortloven, og kvinnen skal signere skjemaet Begjæring av svangerskapsavbrudd. Kvinnens underskrift på dette skjemaet er en bekreftelse på at denne informasjonen er gitt, og at hun har blitt spurt om hun ønsker informasjon og veiledning om den bistanden samfunnet kan tilby henne. I tillegg skal kvinnen sikres prevensjonsveiledning om hun ønsker det.
Informasjon kvinnen har krav på:
- Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkningerer obligatorisk informasjon etter lov om svangerskapsavbrudd.
- Veiledning om den bistanden samfunnet kan gi dersom svangerskapet fører til alvorlige vansker for henne. Dette gjelder støtteordninger hun kan få hvis hun fortsetter svangerskapet. Dette skal tilbys, men kun gis dersom hun ønsker det.
- Prevensjonsveiledning skal tilbys, men kvinnen bestemmer selv om og når hun vil ha dette.
- Informasjon om saksgangen er et viktig punkt som ikke er nødvendig om man søker før uke 12.
1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger
Denne informasjonen (etter lovens § 5) tilpasses individuelt etter kvinnens forhåndskunnskaper og behov. Man bør kjenne rutinene ved det lokale sykehuset slik at kvinnen kan forberedes best mulig.
Informasjon om inngrepets art
Forundersøkelse
Kvinnen vil som regel få en hastetime til forundersøkelse på sykehuset før aborten. Det vil da bli gjort en ultralydundersøkelse for å vurdere svangerskapets lengde. Ultralydundersøkelsen kan enten være transvaginal ultralydundersøkelse (en avlang probe i skjeden) eller abdominal ultrayd på magen. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom. De fleste sykehus tar rutinemessig en klamydiaprøve. Hvis denne første hastetimen viser at hun er over 12 uker, vil hun få innkallelse til nemnd.
Aborten
Hvis nemnden innvilger hennes ønske om abort etter uke 12, vil aborten alltid bli foretatt som en medisinsk abort på sykehuset. Hun vil først få 1 tablett mifepriston (Mifegyn) per os. Denne vil i de fleste tilfeller stanse den videre utviklingen av svangerskapet, og det er viktig at kvinnen vet at hun ikke kan endre mening etter at hun har tatt denne tabletten.
Deretter møter hun 1–3 døgn senere og blir innlagt som dagpasient på sykehuset. Hun får 4 tabletter Cytotec, som settes vaginalt. Disse gir sammentrekninger i livmoren, og utløser aborten. Hun skal ligge den første timen, men anbefales å være oppe etter dette for å få fortgang på aborten. Senaborter er ofte smertefulle, og kvinnen får smertestillende medikamenter. Enkelte kvinner kan også ha behov for epidural. På noen sykehus er det en liggetid på ett døgn etter aborten, mens andre skriver ut pasienten samme dag.
Etterkontroll og videre oppfølging
De færreste sykehus tilbyr etterkontroll, men dette er varierende og vurderes ut fra årsak til at kvinnen ønsket abort. For eksempel hvis årsaken er funn av misdannelser. Utenom det vil kvinnen få beskjed om selv å ta kontakt med sykehuset hvis blødningene er rikelige og klumpete etter to uker, eller om blødningene varer over fire uker. Hun må også kontakte lege ved feber og magesmerter, med tanke på infeksjon.
Det er vanlig prosedyre at kvinnen tar en ny graviditetstest etter 4 uker. Prøven tas oftest hjemme, men kan tas på sykehuset eller hos egen lege som urinprøve eller blodprøve. Ved positiv test skal hun tilbake på sykehuset for å se om aborten har vært vellykket. 1–2 av 1000 kvinner har ikke hatt en vellykket abort og er fortsatt gravide. Dette gjelder både for kirurgisk og medikamentell abort.
2. Opplysning om at kvinnen kan få informasjon og veiledning om samfunnets bistand
Legen skal opplyse kvinnen om at hun kan få «informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne» (§ 2 og 5), men bare «dersom kvinnen ber om det». Det er altså ikke obligatorisk veiledning. Det er helsepersonell i primærhelsetjenesten eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning. På sykehusene har man ofte en sosionom man kan henvise til. Andre kan henvise til Amathea.
3. Prevensjonsveiledning
Kvinnens eventuelle behov for prevensjon bør snakkes om før aborten utføres. Dersom hun ikke ønsker dette før inngrepet, skal hun på forhånd sikres veiledning etter inngrepet hvis hun ønsker dette (§ 14a).
Ved kirurgisk abort vil all hormonell prevensjon gi effektiv beskyttelse fra første dag dersom hun starter samme dag eller dagen etter inngrepet. Spiral kan settes inn smertefritt under inngrepet, og med lav infeksjonsrisiko.
Kvinnen kan starte med alle typer hormonell prevensjon eller spiral umiddelbart etter en kirurgisk abort.
Etter en medisinsk abort varierer rådene for hvor tidlig kvinnen kan starte opp med de ulike prevensjonsmetodene, ved de forskjellige sykehusene. Årsaken er at det er gjort få studier på hva som er det ideelle tidspunktet for oppstart.
Ved Ullevål sykehus i Oslo praktiseres det umiddelbar oppstart av all type prevensjon, utenom spiral, etter en medisinsk abort. Kobber- og hormonspiral kan settes inn etter 4 uker hvis graviditetstest før innsetting er negativ. En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell i alvorlige komplikasjoner mellom kvinner som fikk satt inn spiral fem–ni dager etter en medisinsk abort, og kvinner som ventet tre–fire uker for å få satt inn spiral.
Vårt råd er at kvinner som har gjennomgått en medisinsk abort, kan starte med spiral en uke etter aborten, og at alle andre prevensjonsmetoder kan startes med en gang.
Kvinnen må få kjennskap til saksgangen ved begjæring om abort etter uke 12, og skal informeres om dette. Etter 12. uke kan kvinnen fortsatt ringe direkte til sykehuset for å bestille time. Dersom hun oppsøker lege i primærhelsetjenesten og fremsetter begjæring om svangerskapsavbrudd, skal hun henvises til sykehuset for en hastetime til ultralyd. Sammen med henvisningen skal det sendes med skjemaet begjæring av svangerskapsavbrudd og en skriftlig utredning (se Skriftlig utredning senere i kapittelet).
Helsedirektoratet har utarbeidet et informasjonsskriv man kan gi til kvinner som søker om abort etter uke 12. Det kan skrives ut fra Helsedirektoratet sine infosider om abort.
Primærnemnda
Dersom ultralydundersøkelsen på sykehuset bekrefter at kvinnen har passert 12 uker, skal spørsmålet om abort avgjøres i Primærnemnda for svangerskapsavbrudd ved det aktuelle sykehuset. Nemnda består av en lege ved den gynekologiske avdelingen kvinnen har fått time til, sammen med en lege som er oppnevnt av fylkesmannen. Den ekstra legen skal ikke være tilknyttet den gynekologiske avdelingen, og kan være ansatt utenfor sykehuset. Leger som har reservert seg mot abortinngrep, kan ikke sitte i nemnda, og minst et av medlemmene skal være kvinne.
Kvinnen har rett til å uttale seg til nemnda muntlig eller skriftlig. Nemnda skal kartlegge saken sammen med kvinnen, selv om kvinnen ikke har møteplikt i nemnda. Møter hun, må hun være forberedt på å svare på spørsmål om de forholdene som er omtalt i den skriftlige utredningen hun har sendt og skrevet selv eller med legen sin. Hvis hun ønsker å møte, kan hun ha med seg en person i nemnda. Hun bestemmer selv hvem dette er, for eksempel partner, foreldre, søsken, en venninne, sykepleier, lege, advokat eller andre. Kvinnen og ledsager får dekket reise og opphold i forbindelse med møte i nemnd.
I praksis innvilges nesten alltid et abortønske hos kvinner som har passert uke 12 med inntil et par uker. Etter utgangen av 18. svangerskapsuke (17+6) skal det særlig tungtveiende grunner til for å avbryte svangerskapet. Det er ikke tillatt å utføre abort etter at fosteret er levedyktig. For de fleste friske fostre er det ved 22 uker (etter 21 uker og 6 dager). Abort etter dette er kun tillatt hvis svangerskapet medfører «overhengende fare for morens liv eller helse», jf. lovens § 10.
Klagenemnda
Får hun avslag i primærnemnda, går saken automatisk til Klagenemnda for abortsaker, også kalt den sentrale klagenemnda. Det finnes kun én slik nemnd som behandler alle saker. Den består av fem medlemmer med sosialfaglig kompetanse, hvorav minst to er leger og én er jurist. Dersom kvinnen har fått avslag i klagenemnd, og fremdeles ønsker svangerskapsavbrudd, kan hun be om ny behandling bare dersom det er nye opplysninger om hennes situasjon.
SKRIFTLIG UTREDNING
I lov om svangerskapsavbrudd § 7 heter det bl.a.:
«Kan inngrepet ikke foretas før utgangen av tolvte svangerskapsuke, skal legen (…) straks sende begjæringen sammen med en skriftlig utredning om de grunner kvinnen anfører og de observasjoner som er gjort til nemnd (…)»
Kvinnen kan skrive ned begrunnelsene for abortsøknaden selv, eller lage en utredning sammen med legen, som undertegner denne. Kvinnen får med en utskrift slik at hun kan ha den som huskelapp under møtet i nemnda.
Utredningen kan disponeres slik:
NN, fødselsnummer 12.12.97 12345, er gravid i [uke] svangerskapsuke og ber om svangerskapsavbrudd etter lovens §§ 7 og 2b [eller annen bokstav]. Hun opplyser at omsorgen for barnet vil sette henne i en vanskelig livssituasjon [eller annen tekst fra § 2].
Hennes begrunnelser er: [se nedenfor]
Ved undersøkelse og samtale med henne har jeg observert følgende: [se nedenfor]
Hun er informert om hva inngrepet innebærer, og jeg er overbevist om at hun er innforstått med dette, og at begjæringen er vel overveid.
Hun har fått kopi av denne utredningen.
Med hilsen
NN, lege
Kvinnens begrunnelser
Disse må knyttes til ett eller flere av punktene i lovens § 2, tredje ledd:
«Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når
- a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få en alvorlig sykdom som følge av arvelig anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som er nevnt i straffelovens §§ 197-199, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffelovens §§ 192-199; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.»
Punkt d gjelder kvinner som er blitt gravide etter voldtekt, utuktig omgang, incest og om jenta er under den seksuelle lavalder. Her kreves ekstra opplysninger om situasjonen hun har vært satt i,
og kvinnens øvrige livssituasjon skal ikke tas med i vurderingen. Forholdet behøver ikke være politianmeldt. Punkt c og e omtales ikke nærmere her; det vises til lov om svangerskapsavbrudd på Lovdata.no.
Pasienter ved helsestasjoner for ungdom kommer særlig inn under punkt a og b. Her gjelder § 2, fjerde og femte ledd:
«Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlede situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon. Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.»
UTDYPING |
---|
Veiledningen og erfaring tilsier at følgende forhold kan nevnes i mer fullstendig form i den skriftlige utredningen:
Lovens § 2a: Helsemessige begrunnelser
Lovens § 2b: Sosiale begrunnelser
Familieforhold
Levekår
|