Print

1 Normal menstruasjon

En normal menstruasjonssyklus varer gjennomsnittlig i 25–35 dager. Hos de fleste er syklusene forutsigbare og regelmessige, og dag én i syklusen er den første blødningsdagen.

Menstruasjonssyklusen deles inn i to perioder. Follikkelfasen starter på første blødningsdag og varer fram til eggløsningen. Lutealfasen er tiden fra eggløsningen og fram til første blødningsdag.

Blødningsvarighet og mengde varierer fra kvinne til kvinne. Det vanlige er at blødningen varer fra tre til åtte dager. Blødningsmengden varierer normalt sett på mellom 5 og 100 ml per syklus, med et gjennomsnitt på cirka 30 ml.

Mange kvinner har nytte av å føre en menstruasjonskalender eller bruke en app for å kunne følge med på blødningene.

10

NOEN VIKTIGE BEGREPER

  • Endometriet: Slimhinnen eller overflaten på innsiden av livmoren bygger seg opp gjennom syklusen. Dersom det ikke skjer befruktning, støtes den ut som menstruasjon.
  • Follikkelceller: Celler i eggstokken. I starten av menstruasjonssyklusen produserer de østrogen og utvikler en eggcelle som ligger inne i follikkelen. Når eggløsning skjer, trekkes egget inn i egglederen ved hjelp av fimbrieapparatet. Etter eggløsningen kalles follikkelrestene for det gule legemet, som produserer progesteron.
  • FSH: follikkelstimulerende hormon. Produseres i hypofysen i hjernen og stimulerer blant annet follikkelcellene i eggstokkene slik at det utvikles eggceller og produseres østrogen.
  • Østrogen: kjønnshormon som hovedsakelig produseres i eggstokkenes follikkelceller. Stimulerer blant annet til vekst av slimhinnen i livmoren.
  • LH: luteiniserende hormon. Produseres i hypofysen i hjernen. Fraktes i blodbanen og påvirker eggstokkene, og er med på å utløse selve eggløsningen. Det er dette hormonet som avleses i en eggløsningstest.
  • Progesteron: kjønnshormon som produseres av follikkelcellene i eggstokkene, særlig i det gule legemet etter eggløsning. Viktig for blant annet å gjøre endometriet klart for å ta imot et befruktet egg. (Kan også produseres kunstig, og kalles da gestagen. Gestagen brukes i en del legemidler, blant annet prevensjon. Gestagener hindrer eggløsning, og danner også et tykt slim i livmorhalsen som hindrer sædceller i å komme inn.)
  • Menarke: den første menstruasjonen.
  • Menopause: tidspunktet for den siste menstruasjonen.
  • Klimakteriet: perioden før menopause, kalles også overgangsalderen. Follikkelcellene får lavere østrogenproduksjon, og dette kan gi plager som hetetokter, søvnplager og humørforandringer.

Noen ganger er det flere follikler som fortsetter, og flere eggceller slippes ved eggløsning. Dette er årsaken til at det blir toeggete tvillinger.

Follikkelfasen: Follikkelfasen starter på første blødningsdag. I hypofysen i hjernen produseres hormonet FSH, som fraktes i blodbanen og stimulerer follikkelcellene i eggstokkene. Disse danner tre til fem follikler som begynner å vokse, hvor vanligvis én blir dominant og fortsetter å vokse samtidig som de andre går til grunne. Follikkelen er som en liten vannballong med en tynn hinne som er fylt med væske, og inne i væsken ligger eggcellen. Den vokser med 2 mm for hvert døgn. Når det nærmer seg eggløsning, er den om lag 2 cm stor.

Samtidig som egget ferdigstilles, produserer follikkelen kjønnshormonet østrogen, som igjen er med på å få endometriet til å proliferere (vokse). Derfor kalles dette også for proliferasjonsfasen. Hensikten er at endometriet skal være tykt og klar til å ta imot et befruktet egg hvis det skulle skje.

Østrogennivået i blodet øker til det overstiger et visst punkt som igjen fører til et signal til hypofysen, som svarer med å sende ut store mengder av hormonet LH (luteiniserende hormon). Denne LH-økningen får follikkelen til å sprekke. Egget slynges ut sammen med væske, fanges opp av fimbrieapparatet, og føres inn i egglederen. Der starter egget sin vandring mot livmoren innover i egglederen, på jakt etter en sædcelle.

Lutealfasen: Den sprukne follikkelen omdannes nå til det gule legemet (corpus luteum). Det gule legemet produserer progesteron, og etter hvert østrogen, som påvirker livmorslimhinnen til fortsatt å vokse og holde seg stabilt. Hvis det gule legemet slutter å produsere progesteron, vil endometriet støtes ut.

Dersom en graviditet oppstår, vil det befruktede egget straks starte produksjonen av hormonet hCG (humant choriongonadotropin). Dette hormonet tas igjen opp i blodbanen, og påvirker det gule legemet i eggstokken. En viktig effekt av hCG er å holde det gule legemet i virke slik at det igjen opprettholder produksjonen av progesteron. Denne hormonbalansen sørger sammen for at det befruktede egget har en fin plass for implantasjon og videre utvikling.

Dersom det ikke blir noen befruktning, blir det heller ingen produksjon av hCG. Det fører igjen til at det gule legemet brytes ned og blir borte i løpet av cirka åtte–ni dager. Da vil endometriet miste hormonstøtten og etter hvert støtes ut, og menstruasjonen er i gang.

Beregne eggløsningen

Lutealfasen av menstruasjonssyklusen er alltid stabil på 14 dager når et egg ikke blir befruktet. Dette skyldes den begrensede levetiden til det gule legemet. Det betyr at ved regelmessige menstruasjoner på 28 dager vil både follikkelfasen og lutealfasen være på 14 dager Hos dem som har regelmessige menstruasjoner på 35 dager, vil follikkelfasen være på 21 dager og lutealfasen på 14 dager.

Slik er det mulig å regne seg tilbake til eggløsningstidspunktet. Det vil bestandig ha skjedd 14 dager før første blødningsdag. Mindre sikkert er det å skulle beregne tidspunktet for eggløsning fram i tid.

Uregelmessige menstruasjoner, og spesielt hvis det kommer inn lange sykluser, kan være et uttrykk for eggløsningsfri (anovulatorisk) syklus.

De første menstruasjonssyklusene

Den første menstruasjonen (menarke) kommer for de fleste mellom 10–16 år, med et gjennomsnitt i Norge på 12,7 år. Det er vanlig at menstruasjonen er uregelmessig i starten, og det er ikke uvanlig at det er flere måneders opphold mellom blødningene de første årene. Dette er normalt og skyldes at hormonsystemet ikke er ferdig utviklet. I starten kan det også komme blødninger uten eggløsning i forkant, og dette kalles anovulatoriske blødninger. De kan både være lengre og kraftigere enn den vanlige blødningen.

De siste menstruasjonssyklusene

Menopause er tidspunktet for den siste menstruasjonen. Den inntrer vanligvis mellom 45–55 år, med et gjennomsnitt på 52 år. Dersom menopausen kommer før fylte 40 år, defineres det som prematur menopause. Akkurat som i starten kan menstruasjonssyklusene også være uregelmessige mot slutten. Først når kvinnen har vært uten blødning i et helt år, kan man med sikkerhet si at hun har hatt sin menopause.

Perioden før menopausen kalles klimakteriet eller overgangsalderen. Kvinnen kan komme i overgangsalderen allerede 10 år før menopausen. Da er blødningsforstyrrelser vanlig med alt fra langvarige til uregelmessige og sjeldne blødninger. Dette skyldes anovulasjoner grunnet hormonendringer, akkurat som etter menarke. Utover i klimakteriet blir produksjonen av østrogen i follikkelene lavere. Lavere østrogennivåer kan gi plager som hetetokter, søvnløshet, tørre slimhinner i skjeden og humørforandringer.

Perioden etter menopausen kalles postmenopause, og det vil ikke lenger forekomme naturlige menstruasjonsblødninger. Blødninger hos postmenopausale kvinner skal derfor alltid tas på alvor med tanke på kreftutvikling i livmor og livmorhals.