Print

1 Syfilis

11

SAMMENDRAG SYFILIS – Treponema pallidum

SMITTEMÅTE

Smitter ved direkte kontakt med sårsekret fra syfilitiske hud- eller slimhinnelesjoner, eller med kroppsvæsker. Smitten kan overføres ved oralsex, og i sjeldne tilfeller via kyssing.

 

SYMPTOMER

Primær syfilis: smerteløst/uømt primærsår, vanligst genitalt, analt eller i munnen. Lymfeknutehevelse.

Sekundær syfilis: influensalignende symptomer, generell lymfeknutehevelse, hudutslett.

Latent syfilis: Ingen symptomer.

Tertiær syfilis: Knuteformede betennelser i hud og skjelett. Alvorlige symptomer fra hjerte- og karsystemet samt fra nervesystemet.

 

DIAGNOSTIKK

Blodprøve: positiv serologi fra 1 – 13 uker etter smittetidspunktet

Pinneprøve: fra syfilissuspekt sår

 

BEHANDLING

Penicillininjeksjoner. Spesialistoppgave.

 

KARANTENE

Pasientene må avstå fra sex til de er erklært ikke smitteførende av behandlende lege.

 

HVEM TESTES?

  • Pasienter med symptomer og tegn på syfilis
  • Pasienter med genitale sår (hvis anamnesen tyder på syfilis, eller genital herpes er utelukket)
  • Bør tas av pasienter med gonoré, hepatitt B+C eller hiv.
  • Bør tas rutinemessig av gravide (ved første svangerskapskontroll), menn som har sex med menn, kjøp/salg av sex og personer som har hatt sex i høyepidemiske områder.

 

SMITTEVERNLOVEN

Er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom – husk smitteoppsporing.

Undersøkelse og behandling er gratis (blå resept på §4)

MSIS-melding: Ja, meldes enkeltvis og anonymt til MSIS.

Syfilis er sjelden i Norge, men tallet på smittede har vært økende de siste 10 årene. Årsaken til dette er trolig at nordmenn reiser mer enn tidligere, og smittes i utlandet. Infeksjonen forekommer hyppigere i andre deler av verden, og derfor bør en vurdere syfilistesting av personer som har hatt sex i områder med høy prevalens.

Noen grupper har høyere risiko for å bli smittet med syfilis. Dette gjelder menn som har sex med menn, sexarbeidere og deres kunder.

Syfilis er svært sjelden i Norge, men vanligere blant msm. Aktuell diagnose ved sår på kjønnsorganene, og ved utslett som kan tyde på syfilis.

 

Syfilis kan smitte ved ubeskyttet sex. Sykdommen har vært kjent i mer enn 500 år, men er i dag sjelden i Norge. Uten behandling kan sykdommen på sikt angripe hjertet og kroppens nervesystem. Infeksjonen gir få symptomer i begynnelsen, noe som fører til at mange ikke vet at de er smittet. Bruk av kondom og det å teste seg etter ubeskyttet sex med en ny partner er de viktigste tiltakene for å hindre at sykdommen sprer seg.

SYKDOMMEN

Syfilis er en smittsom, uroanogenital eller systemisk infeksjon med Treponema pallidum. Bakterien tilhører gruppen spiroketer som har navnet sitt på grunn av den karakteristiske spiralformen som mange av disse bakteriene har.

Smitte

Sykdommen klassifiseres som medfødt (kongenital), ved smitte fra mor til barn i svangerskapet, eller ervervet, ved smitte senere i livet.

Ervervet syfilis skyldes smitte ved direkte kontakt med sårsekret fra syfilitiske hud- eller slimhinnelesjoner, eller med kroppsvæsker. Smitten kan overføres ved vaginalt og analt samleie, samt ved oralsex. I sjeldne tilfeller via kyssing. Inkubasjonstiden (tiden fra smitte til primærsår dannes) er fra 10 dager til 10 uker, vanligvis cirka 3 uker.

Ervervet syfilis deles inn i tidlig og sen syfilis. Til tidlig syfilis regnes primær, sekundær og tidlig latent syfilis. Til sen syfilis regnes sen latent og tertiær syfilis.

Følgetilstander

Ubehandlet syfilis som går over i tertiær syfilis kan gi alvorlige senmanifestasjoner i form av knuteformede betennelser i hud og skjelett. Dessuten alvorlige og livstruende symptomer fra hjerte- og karsystemet (kardiovaskulær syfilis) og fra nervesystemet (nevrosyfilis).

EPIDEMIOLOGI

I 2017 ble det meldt 223 tilfeller til MSIS, en økning fra 188 året før. Medianalderen var 38 år for msm, mens den for heteroseksuelt smittede var 49 år for menn og 50 år for kvinner. De fleste, både kvinner og menn, oppga å ha blitt smittet av en tilfeldig partner.

175 av tilfellene var blant msm, der cirka 2/3 var smittet i Norge, hovedsakelig i Oslo-området. Omlag 1/3 av msm ble smittet i utlandet, med flest smittetilfeller i Tyskland, Spania, USA og Thailand. 48 tilfeller var heteroseksuelt smittede, med 31 menn og 17 kvinner. Av heteroseksuelt smittede menn var også cirka 2/3 blitt smittet i utlandet, over halvparten av disse i Thailand. De fleste kvinnene var smittet ulike steder i Norge.

SYMPTOMER OG TEGN

Syfilis har ofte blitt omtalt som «den store imitator», fordi infeksjonen så lett kan lett forveksles med en rekke andre sykdommer. For mange vil en syfilisinfeksjon i starten være uten subjektive symptomer. De ulike stadiene deles inn etter det kliniske bildet, men kan være overlappende:

Primær syfilis

I begynnelsen vil det danne seg et sår der bakterien har entret kroppen, oftest genitalt, analt eller i munnen. Dette kalles primærsåret (også kalt primærsjanker). Såret er vanligvis smerteløst og velavgrenset med opphøyd kant, rød bunn og føles hardt, som om det skulle ligge en gummiring under såret. Det blir derfor også omtalt som hard sjanker.

De fleste vil i tillegg få hovne lymfeknuter i nærheten av primærsåret. Et primærsår kan være vanskelig å oppdage hvis det befinner seg i vagina, hals eller i endetarm. Personer med primærsår er ekstra smittsomme. Ubehandlet forsvinner såret etter opptil seks uker.

Sekundær syfilis

Sekundærstadiet begynner alt fra 6 uker til 2 år etter at primærstadiet startet, vanligvis etter cirka 2 måneder. Bakterien sprer seg nå via blodet (bakteriemi) til resten av kroppen. Dette fører til allmennsymptomer som slapphet, trøtthet, feber, hodepine og hovne lymfeknuter over hele kroppen.

Mange får også et ikke-kløende utslett, typisk på overkroppen, i håndflater og på fotsålene. Det mest karakteristiske utslettet i sekundærstadiet, roseola, består av lyserøde små flekker uten flassing, diffust spredt utover kroppen.

Håravfall i flekker kan også forekomme, men flekkene er vanligvis ikke helt bare.

Sekundærstadiet varer vanligvis i 4–12 uker, og deretter går symptomene over. Hos noen kan symptomene imidlertid komme og gå i opptil to år. Symptomene på sekundær syfilis kan imitere mange andre sykdommer.

Latent syfilis

Ingen symptomer eller tegn. Deles inn i tidlig latent og sen latent.

Etter sekundærstadiet går sykdommen over i en latent fase, hvor det ikke er noen symptomer. Smitten kan allikevel fortsatt påvises med blodprøve. Rundt 2/3 forblir i dette stadiet, og vil ikke merke noe mer til sykdommen, selv helt uten behandling.

Tertiær syfilis

Mange år etter smittetidspunktet (etter 10-20 år) vil opp mot 1/3 av de ubehandlede syfilispasientene utvikle tertiær syfilis. Enkelte kan da få alvorlige symptomer fra hjerte- og karsystemet (kardiovaskulær syfilis) eller fra nervesystemet (nevrosyfilis).

Kardiovaskulær syfilis angriper hjertet og hovedpulsåren (aorta) og kan føre til aortaaneurisme, klaffefeil i hjertet og hjertesvikt.

Nevrosyfilis angriper sentralnervesystemet, og kan føre til en form for demens, paralysis generalis, som kan ha islett av stormannsgalskap. Nerveskadene kan også affisere ryggmargen, såkalt tabes dorsalis, som kan medføre gangforstyrrelser.

I tertiærstadiet kan det også danne seg knutelignede betennelser i huden, kalt gumma, som angriper hud og skjelett.

Tertiær syfilis er meget sjelden i Norge i dag.

DIAGNOSTIKK

Diagnosen stilles vanligvis ved serologi hvor en påviser antistoffer mot spiroketen. Antistoffer i blod kan vanligvis påvises 1 – 2 uker etter at primærsåret oppstår. Siden inkubasjonstiden er opp til 10 uker, blir vindusperioden (perioden fra smittetidspunktet til syfilistesten blir positiv) 12 uker. Hvis en test er negativ etter 12 uker, kan en med sikkerhet si at pasienten ikke er smittet.

Smittesjekk med blodprøve for syfilis er ikke helt sikker før det har gått 12 uker fra antatt smittetidspunkt.

Noen laboratorier (som Fürst i Oslo og Oslo universitetssykehus) tilbyr også analyse (NAT-påvisning) av penselprøver som kan tas av sårsekret i syfilissuspekte sår.

BEHANDLING

Tolkning av positive prøvesvar er i blant komplisert, særlig hos pasienter som har gjennomgått behandling tidligere og som har blitt smittet på nytt. Alle med positiv test skal henvises til venerologisk poliklinikk eller infeksjonsklinikk. Sykdommen behandles med antibiotika, og det er ikke rapportert om antibiotikaresistens hos syfilisbakterier. Vanligvis gis det én eller flere penicillininjeksjoner.

Syfilisbakterien deler seg sjelden, med cirka 30-timersintervaller, og er bare ømfintlig for penicillin akkurat i delingsfasen. For at behandlingen skal fungere er det derfor nødvendig at det er et tilstrekkelig høyt nivå av penicillin i kroppen over lengre tid. Dette er grunnen til det gis depotinjeksjoner med penicillinin, og ikke antibiotikatabletter.

Ved spredning til sentralnervesystemet må penicillin gis intravenøst. Jarisch-Herxheimers reaksjon er et spesielt fenomen som ofte inntreffer ved behandling av syfilis, og som består i blant annet feberstigning, hodepine og eventuelt oppblussing av utslett. Reaksjonen inntrer ca. 12-24 timer etter at behandlingen er gitt, og antas å skyldes en reaksjon på bakterier som dør på grunn av penicillinet.

SMITTEVERN

Syfilis er en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven. Diagnostisering og behandling av syfilis er viktig for bekjempelse av sykdommen. Smittebærerne bør behandles før de rekker å smitte videre.

Hvem testes?

Klinisk testing

  • Pasienter med symptomer og tegn på syfilis
  • Pasienter med genitale sår bare dersom anamnesen tyder på syfilis eller dersom genital herpes er utelukket

Screening 

  • Vurderes hos pasienter med gonoré, hiv eller hepatitt B og C.
  • Bør tas rutinemessig av gravide (ved første svangerskapskontroll), msm, personer som har kjøpt/solgt sex samt pasienter som har hatt sex i høyepidemiske områder.
  • Ved smitteoppsporing

Smitteoppsporing

Alle smittekontakter, særlig smittekilder som befinner seg i Norge, må oppspores i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Hvor langt tilbake i tid en skal gå kommer an på tidligere ev. prøver samt hvilket stadium av syfilis pasienten er i:

  • Primær syfilis: kontakte partnere fra de siste 3 mnd før symptomdebut.
  • Sekundær syfilis: kontakte partnere fra de siste 6 ‐24 mnd før symptomdebut.
  • Tidlig latent syfilis: kontakte partnere fra de siste 12‐24 mnd.

Smittevernveiledning

Pasientene gis beskjed om ikke å ha samleie før de er erklært ikke smitteførende av behandlende lege.

Melding

Syfilis skal meldes enkeltvis og anonymt. Meldingsskjema følger med svaret fra laboratoriet og kan fylles ut sammen med pasienten.