Print

1 Informasjon til pasienten

God informasjon er viktig for pasientens helse og for forebyggingen av videre smitte. Informasjonen må tilpasses pasientens behov. Viktigst er informasjon om sykdommens naturlige forløp og (eventuelle) smittemåte. Videre gis informasjon om behandlingen, vanligste bivirkninger og eventuell kontroll etter behandlingen.

I smittevernloven er det definert hvilke sykdommer som regnes som allmennfarlig smittsomme. Infeksjonene som er nevnt i loven, gir pasienter og helsepersonell plikter og rettigheter. Pasienter med en av disse infeksjonene har særlig krav på informasjon, behandling og kontroll.

SMITTEVERNLOVEN

Gonoré, klamydia, hepatitt B-virusinfeksjon, syfilis og hiv-infeksjon er allmennfarlige, smittsomme infeksjoner etter smittevernloven. Dette medfører en del plikter og rettigheter for lege og pasient.

Legens (helsepersonells) plikter

  • Undersøke ved mistanke (§ 3-5)
  • Informere pasienten (personlig smittevernveiledning) (§ 2-1)
  • Melde til MSIS (§ 2-3)
  • Foreta smittesporing (§ 3-6)

Legens (helsepersonells) rettigheter

Gjøre unntak fra taushetsplikten (§ 2-2) og informere de følgende personene, dersom pasienten ikke vil selv:

  • annet helsepersonell, for smittesporing
  • personer som med overveiende sannsynlighet er eller har vært i fare for smitte (smittekontakter)

Pasientens plikter

  • Oppsøke helsepersonell ved mistanke (§ 5-1)
  • Gi opplysninger om smittekilder og smittekontakter, det vil si bidra til smittesporing (§ 5-1)
  • Ta imot personlig smittevernveiledning (§ 5-1)

Personlig smittevernveiledning

Ved allmennfarlige smittsomme sykdommer skal det gis særlig informasjon om hva pasienten skal foreta seg for ikke å smitte andre. Hovedinnholdet i denne informasjonen skal noteres i journalen. Det kan gjøres ved å henvise til metodeboka, for eksempel ved å notere: «Smittevernveiledning ifølge metodeboka».

Pasientens rettigheter

Gratis undersøkelse, behandling og veiledning (Smittevernloven §§ 6-1 og 6-2, jf.  Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. § 4 og Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 3-7).

KONSULTASJONEN

Forskriften sier at konsultasjonen refunderes fullt ut av folketrygden dersom:

  • «en pasient som har grunn til å anta at han selv eller noen han har omsorgen for, er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, skal snarest gi beskjed til lege og oppsøke legen for nødvendig undersøkelse» etter smittevernloven § 5-1
  • «en lege som under konsultasjon får mistanke om at en pasient har en allmennfarlig smittsom sykdom, skal etter samtykke fra pasienten foreta eller sette i verk de undersøkelser som er nødvendige for å bringe på det rene om det foreligger en slik sykdom» etter smittevernlovens § 3-5

Disse punktene i forskriften dekker de situasjonene der det er mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom, og formålet med undersøkelsen er å bekrefte eller avkrefte dette. Forskriften presiserer at rutineundersøkelser ikke refunderes. Det må foreligge en risikosituasjon, klare symptomer, tegn eller annen grunn for å mistenke sykdommen. Det er tilstrekkelig at pasienten antar seg smittet av en seksuelt overførbar infeksjon. Derimot vil for eksempel en rutinekontroll for klamydia hos en kvinne på over 25 år uten spesiell risiko ikke være gratis.

  • «en lege som har sikker kunnskap eller har mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes overføring av smitte fra en person til en annen, skal foreta smittesporing dersom dette er gjennomførbart og hensynet til smittevernet krever det» etter smittevernlovens § 3-6

Dette punktet dekker konsultasjoner med smittekontakter i forbindelse med smittesporing.

  • «det er behov for behandling eller kontroll for allmennfarlig smittsom sykdom»

Dette dekker konsultasjoner for å gi pasientene veiledning og behandling. Det kan for eksempel dreie seg om en pasient som har fått påvist gonoré og derfor kalles inn til en konsultasjon (gratis) for veiledning og behandling, og senere til en konsultasjon (gratis) for kontrollprøve.

I journalen skal vilkåret ovenfor framgå i stikkordsform. På regningskortet krysses det av for full refusjon og noteres § 3-7.

BEHANDLING

Forskriften sier at behandling av allmennfarlig smittsom sykdom med antibakterielle eller antivirale midler refunderes fullt ut av folketrygden. Det gjelder altså de midlene som er angitt under klamydia, gonoré, syfilis, hepatitt B-virusinfeksjon og hiv-infeksjon. Behandling ved bekkeninfeksjon, epididymitt og uretritt dekkes også dersom det er påvist eller mistenker klamydia og gonoré (ved oppstart av behandling, før prøvesvar foreligger).

Det er ikke noe absolutt krav at diagnosen skal være laboratoriebekreftet. Det er altså mulig å forskrive klamydiabehandling etter disse reglene ved uretritt i påvente av prøvesvaret.

Legemidlene rekvireres fra apotek på blå resept. Angi § 4 på resepten. Det er ingen egenandel.

Et tips kan være å ha medisinen tilgjengelig ved kontoret, slik at pasienten får tablettene utdelt i konsultasjonen, istedenfor å få med seg en resept. Kontakt det lokale apoteket for å sjekke muligheten for en slik avtale. Avtalen innebærer en engangsutgift til innkjøp av et gitt antall behandlingsdoser, som senere erstattes av apoteket ved innlevering av en liste over de pasientene som etter § 4 har fått tabletter direkte.