1 BDSM og fetisj

HVA ER BDSM?

BDSM er en samlebetegnelse som står for Bondage & Discipline, Dominance & Submission, og Sadism & Masochism. Det er en variert seksuell praksis som for mange innebærer for eksempel maktforskyvning, rollespill eller fetisjer. Praksisen involverer lek med maktutveksling og bruk av smertestimuli i ulik grad for å oppnå psykisk og fysisk tilfredsstillelse. BDSM kommer til uttrykk i mange variasjoner og grader av intensitet, fra veldig forsiktig lek, til handlinger som kan innebære en viss risiko om de ikke utføres av ansvarlige, bevisste personer.

Kort fortalt innebærer BDSM at en person frivillig overgir kontroll over situasjonen eller seg selv i større eller mindre grad til en annen person i kortere eller lengre tidsrom, der formålet er å gi gjensidig nytelse og glede. Det vektlegges at alle involverte parter skal kunne gi et informert samtykke. Man skal også kunne trekke tilbake samtykket sitt når som helst. Som en del av dette er det i BDSM-lek derfor viktig å ha kodeord som skiller seg ut fra vanlige ord og uttrykk man ellers bruker. Hvilke kodeord man bruker, er helt opp til den enkelte, men noen vanlige er «gul» eller «rosa» for å roe ned og «rød» for stopp.

BDSM vil i stor grad handle om kommunikasjon, tillit og intimitet. Det er viktig å ha en god dialog med partner, spesielt når man skal prøve ut noe nytt, enten det er et nytt leketøy, nye stillinger eller et helt nytt lekescenario.

HVA ER FETISJ?

Det å tenne seksuelt på en spesifikk gjenstand eller kroppsdel (partialisme) kalles fetisjisme. Det finnes en uendelighet av mulige fetisjer, og de vanligste er rettet mot klær og sko, gjerne produsert av materialene gummi, lakk, lær og lateks. Føtter, ben, bryster, behåring og rumpe er blant de vanligste kroppsfetisjene. De mer uvanlige fetisjene kan handle om seksuell opphisselse av for eksempel ballonger, trær eller bleier.

Fetisjisme er til en viss grad akseptert i samfunnet i dag, og det kommer antageligvis av at mange kan gjenkjenne det erotiske aspektet ved en viss type materiale eller klesplagg. I tillegg har BDSM og fetisjisme stadig oftere blitt en del av populærkulturen gjennom bøker, TV-serier, filmer, musikkvideoer og i motebildet. Likevel ser vi at mange kan oppleve det som vanskelig å ha en fetisj eller tenne på BDSM fordi det fortsatt oppleves som stigmatiserende og sosialt uakseptabelt i mange miljøer.

Dette gjør at det for mange kan føles ekstra utfordrende å søke råd og å snakke om temaet med helsepersonell. Det vil fortsatt være fagpersoner som ser på BDSM og fetisjer som noe sykelig, og noe som hører hjemme i diagnosemanualene.

Heldigvis er dette synet på vikende front, og mennesker som har BDSM og fetisj som sin foretrukne seksualatferd, er friskmeldt og ute av diagnosesystemet. I 2010 besluttet Helsedirektoratet å endre den norske versjonen av diagnoseverktøyet ICD-10. Som det siste skandinaviske landet fjernet Norge diagnosene fetisjisme, fetisjistisk transvestisme,

sadomasochisme og såkalte multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg og transvestisme. Først i 2018 fulgte WHO opp med å fjerne fetisjisme og BDSM som diagnoser.

Seksuelle fantasier, impulser og atferd kan gi mennesket stor nytelse og følelse av velbefinnende. Det er først når fantasiene og atferden innebærer lidelse for den enkelte eller er til skade for andre, at det vil være rimelig å tilby behandling i form av samtaleterapi.

Menneskets seksualitet har i de fleste samfunn vært gjenstand for stor interesse og omfattende forsøk på kontroll. Samfunnets normer og forestillinger om hva som er «normalt», «helsefremmende» og «sunt», har blitt brukt for å undertrykke eller forringe mennesker og deres seksualitet.

Heldigvis ser vi at hva som anses som normalt, og hva som anses som avvikende og perverst, ikke lenger er gitt, men i forandring, både i tid, sted, samfunn og kultur.

• Hva kan du gjøre om du møter en som opplever utfordringer i sin BDSM-praksis?
  • Møt vedkommende med et åpent sinn. Forsøk å sette deg inn i problemet.
• Hvem kan du henvise til om du ikke har kompetanse til å hjelpe pasienten?
  • Klinisk sexolog, psykolog, fastlege.