1 Selvbestemt abort etter 18 uker

Hvis en kvinne har passert uke 18 (17+6), må hun søke om vurdering i en nemnd. De vil innvilge eller avslå denne søknaden. Kvinnens argumenter skal være tungtveiende slik at hun langt på vei har selvbestemmelse da også, men kravene er større jo lenger kvinnen har kommet i svangerskapet. Etter uke 22 regnes fosteret som levedyktig, og det er ikke lenger tillatt med abort.

En som begjærer svangerskapsavbrudd etter uke 18, skal gis standardisert informasjon og tilbys prevensjonsveiledning, etterkontroll og eventuelt senere samtale. Det skal gjøres en ultralyd for fastsettelse av svangerskapets lengde dersom dette ikke allerede er gjort i første trimester.

Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en abortnemnd for å utføre en abort som avbryter hele svangerskapet.

ANAMNESE

Det er viktig å bestemme gestasjonslengde, dersom det ikke er gjort ultralyd i første trimester bør dette gjøres nå. Hvis pasienten ønsker hjelp til å skrive en Skriftlig utredning til nemnden, bør du kunne bistå med dette. Du skal være empatisk lyttende og akseptere den abortsøkendes valg og begrunnelse. Er det tvil rundt abortbesluttningen, er det viktig å hjelpe med å sortere tanker og følelser. Se også under Uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd i kapittel 2.3 Svangerskap.

UNDERSØKELSE

Kvinnen skal til undersøkelse med ultralyd på sykehuset. Underlivsundersøkelse gjøres kun dersom:

• Sykehusets rutine er at henvisende lege, og ikke sykehuset selv, rekvirerer den anbefalte klamydiatesten før inngrepet (kan gjerne tas som selvtest).

OPPFØLGENDE KONSULTASJON

Det tilbys en konsultasjon etter inngrepet, særlig der avbruddet er på grunn av fosteravvik. Oppfølgingstime er nå en lovfestet rett den abortsøkende har.

INFORMASJON

Personer som tar abort skal gis opplysninger om inngrepets art og medisinske virkning, jf. abortloven, og signere skjemaet Krav om abort. Underskriften på dette skjemaet er en bekreftelse på at denne informasjonen er gitt, og at den abortsøkende er spurt om hen ønsker informasjon og veiledning om den bistanden samfunnet kan tilby henne. I tillegg skal det sikres prevensjonsveiledning.

Informasjon den abortsøkende har krav på:

1. Veiledning i valget mellom å fullføre svangerskapet eller å ta abort og informasjon om relevante offentlige velferdsordninger og tjenestetilbud.
2. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkningerer
3. Prevensjonsveiledning
4. Informasjon om saksgangen

1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger

Denne informasjonen (etter lovens § 6) tilpasses individuelt etter forhåndskunnskaper og behov. Man bør kjenne rutinene ved det lokale sykehuset slik at man kan forberede pasienten best mulig.

Informasjon om inngrepets art

Forundersøkelse

Det gjøres som regel en forundersøkelse på sykehuset før aborten. Det vil da bli gjort en ultralydundersøkelse for å vurdere svangerskapets lengde. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom. De fleste sykehus tar rutinemessig en klamydiaprøve. Hvis denne første undersøkelsen viser at hun er over 18 uker, vil hun få innkallelse til nemnd.

Aborten

Hvis nemnden innvilger hennes ønske om abort etter uke 18, vil aborten bli foretatt som en medisinsk abort på sykehuset. Hun vil først få 1 tablett mifepriston (Mifegyn) per os. Denne vil i de fleste tilfeller stanse den videre utviklingen av svangerskapet.

Deretter møter hun 1–3 døgn senere og blir innlagt som dagpasient på sykehuset. Deretter settes 4 tabletter vaginalt, dette kan gjentas hver 3 time frem til aborten er fullført. Cytotek gir sammentrekninger i livmoren, og utløser aborten. Hun skal ligge den første halvtimen, men anbefales å være oppe etter dette for å få fortgang på aborten. Senaborter er ofte smertefulle, og man får smertestillende medikamenter. Enkelte kan også ha behov for epidural. På noen sykehus er det en liggetid på ett døgn etter aborten, mens andre skriver ut pasienten samme dag.

Etterkontroll og videre oppfølging

De færreste sykehus tilbyr etterkontroll, men dette er varierende og vurderes ut fra årsak til søknad om abort. Der årsaken er funn av misdannelser, tilbys det alltid etterkontroll. Utenom det vil pasienten få beskjed om selv å ta kontakt med sykehuset hvis blødningene er rikelige og klumpete etter to uker, eller om blødningene varer over fire uker. Man må også kontakte lege ved feber og magesmerter, med tanke på infeksjon.

Det er ikke behov for noen form for etterkontroll der aborten er gjenomfør på sykehus og svangeskapsproduktene er visualisert. Klinisk undersøkelse tilbys ved behov.

2. Opplysning om at kvinnen kan få informasjon og veiledning om samfunnets bistand

«Gravide som vurderer abort, har rett til veiledning i valget mellom å fullføre svangerskapet eller å ta abort og informasjon om relevante offentlige velferdsordninger og tjenestetilbud.» (§6). Det er altså ikke obligatorisk veiledning. Det er helsepersonell i primærhelsetjenesten eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning. På sykehusene har man ofte en sosionom man kan henvise til. Andre kan henvise til Amathea.

3. Prevensjonsveiledning

Eventuelle behov for prevensjon bør snakkes om før aborten utføres. Dersom hun ikke ønsker dette før inngrepet, skal hun på forhånd sikres veiledning etter inngrepet hvis ønskelig.

Ved kirurgisk abort vil all hormonell prevensjon gi effektiv beskyttelse fra første dag dersom det startes opp samme dag eller dagen etter inngrepet. Spiral kan settes inn smertefritt under inngrepet, og med lav infeksjonsrisiko.

En kan starte med alle typer prevensjon umiddelbart etter en kirurgisk abort.

Etter en medisinsk abort kan all prevensjon startes opp samme dag som det gis Mifegyn, bortsett fra p-sprøyte og spiral. Det er anbefalt å vente til etter aborten er fullført med å gi p-sprøyte. Det er anbefalt å vente en uke med å sette inn spiral. En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell mellom de som fikk satt inn spiral innen 48 timer dager etter en medisinsk abort, og de som ventet tre–fire uker for å få satt inn spiral.

Vårt råd er at de som har tatt en medisinsk abort, kan starte med spiral etter én uke, mens alle øvrige typer hormonell prevensjon kan startes med umiddelbart, bortsett fra p-sprøyte.

Kvinnen må få kjennskap til saksgangen ved begjæring om abort etter uke 18, og skal informeres om dette. Etter 18. uke kan man fortsatt ringe direkte til sykehuset for å bestille time. Dersom den abortsøkende oppsøker lege i primærhelsetjenesten og fremsetter Krav om abort, skal hun henvises til sykehuset for time til ultralyd. Sammen med henvisningen skal det sendes med skjemaet Krav om abort og en skriftlig utredning (se Skriftlig utredning senere i kapittelet).

Helsedirektoratet har utarbeidet et informasjonsskriv man kan gi til kvinner som søker om abort etter uke 18. Det kan skrives ut fra Helsedirektoratet sine infosider om abort.

Primærnemnda

Dersom ultralydundersøkelsen på sykehuset bekrefter at kvinnen har passert 18 uker, skal spørsmålet om abort avgjøres i Primærnemnda for svangerskapsavbrudd ved den aktuelle regionen. Nemnda består av en lege som er nemndas leder, en jurist og en person med helse- eller sosialfaglig kompetanse. Leger som har reservert seg mot abortinngrep, kan ikke sitte i nemnda, og minst to av medlemmene skal være kvinner. Det er oppnevnt syv abortnemder i Norge.

Den abortsøkende har rett til å uttale seg til nemnda muntlig eller skriftlig. Nemnda skal kartlegge saken sammen med den abortsøkende, selv om det ikke er møteplikt i nemnda. Ved oppmøte må den abortsøkende være forberedt på å svare på spørsmål om de forholdene som er omtalt i den skriftlige utredningen som er sendt. Ved ønske om å møte nemda, kan den abortsøkende ha med seg en selvvalgt støtteperson. Dette kan være for eksempel partner, foreldre, søsken, en venn, sykepleier, lege, advokat eller andre. Den abortsøkende og ledsager får dekket reise og opphold i forbindelse med møte i nemnd.

 Abortnemnda skal gi tillatelse dersom:

• svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse
• graviditeten er et resultat av at den gravide har vært utsatt for voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd
• det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel, eller
• medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon eller en kombinasjon av disse gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.

Abortnemnda skal legge betydelig vekt på den gravides oppfatning av situasjonen.

Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen. Dersom svangerskapet fører til akutt og alvorlig fare for den gravides liv eller helse, kan det avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i denne loven.

Klagenemnda

Får hun avslag i primærnemnda, går saken automatisk til Klagenemnda for abortsaker, også kalt den sentrale klagenemnda. Det finnes kun én slik nemnd som behandler alle saker. Den består av fem medlemmer med sosialfaglig kompetanse, hvorav minst to er leger og én er jurist. Dersom det gis avslag i klagenemnd, og fremdeles ønsker svangerskapsavbrudd, kan hun be om ny behandling bare dersom det er nye opplysninger om situasjonen.

Du kan lese mer om nemdenes besluttningsgrunnlag i Helsedirektoratets kommentarer til abortloven. Det er foreløpig ikke laget noen forskrift til loven.