Print

1 Selvbestemt abort innen 12 uker

Kvinner har rett til selvbestemt abort før uke 12. Ifølge forskriftene til abortloven (§3) har kvinnen fortsatt rett til selvbestemmelse om det er medisinske årsaker til at aborten blir utsatt til etter uke 12, hvis hun begjærte svangerskapsavbruddet før 12. uke.

Det er ikke nødvendig å gjøre noen undersøkelser eller skrive henvisning hvis en kvinne primært kommer til helsestasjonen først, da hun kan ringe sykehuset direkte selv. Bruk heller tiden på prevensjonsveiledning. Skjemaet Begjæring av svangerskap kan fylles ut enten av primærlege eller sykehuslege. Legen som kvinnen fyller ut skjema hos, har plikt til å gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger. Legen skal også tilby informasjon om støtteordninger hvis hun ønsker det.

Før aborten vil kvinnene bli kalt inn til en forundersøkelse på sykehuset. Det er to metoder som benyttes, medisinsk og kirurgisk abort. De fleste sykehus tilbyr kvinner over 18 år medisinsk hjemmeabort før svangerskapsuke 9. Alvorlige komplikasjoner etter abort er svært sjelden.

ANAMNESE

Spør om første dag siste mens, da det er viktig å forsøke å tidfeste hvor langt hun er på vei. Kvinnen behøver ikke forklare hvordan hun ble gravid, eller hvorfor hun ber om abort. Mange ønsker likevel å oppgi noen grunner (for eksempel skolegang og dårlig økonomi, for ung, ikke godt nok forhold til barnefar). Da er det viktig å ikke argumentere mot disse grunnene eller starte en diskusjon, men for eksempel si: «Det forstår jeg.» Du kommer langt med en empatisk holdning og å akseptere hennes valg og begrunnelse. Er hun i tvil om hva hun ønsker, kan du hjelpe henne til å sortere tanker og følelser. Se også under Uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd i kapittel 2.3 Svangerskap.

INFORMASJON

Kvinner som søker abort, har krav på en del informasjon. Legen som kvinnen fremsetter begjæringen om abort overfor, skal gi opplysninger om inngrepets art og medisinske virkning, jf. abortloven, og kvinnen skal signere skjemaet Begjæring av svangerskapsavbrudd. Kvinnens underskrift på dette skjemaet er en bekreftelse på at denne informasjonen er gitt, og at hun har blitt spurt om hun ønsker informasjon og veiledning om den bistanden samfunnet kan tilby henne. I tillegg skal kvinnen sikres prevensjonsveiledning om hun ønsker det.

Informasjon kvinnen har krav på:

  1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger er obligatorisk informasjon etter lov om svangerskapsavbrudd.
  2. Veiledning om den bistanden samfunnet kan gi dersom svangerskapet fører til alvorlige vansker for henne. Dette gjelder støtteordninger hun kan få hvis hun fortsetter svangerskapet. Dette skal tilbys, men kun gis dersom hun ønsker det.
  3. Prevensjonsveiledning skal tilbys, men kvinnen bestemmer selv om og når hun vil ha dette.

1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger

Denne informasjonen (etter lovens § 5) tilpasses individuelt etter kvinnens forhåndskunnskaper og behov. Det er også lurt å kjenne rutinene ved det lokale sykehuset slik at kvinnen kan forberedes best mulig.

For de fleste gynekologiske avdelinger gjelder følgende: Kvinnen kan velge mellom to metoder: kirurgisk eller medisinsk abort. Medisinsk abort kan også tilbys som hjemmeabort opp til svangerskapsuke 9, men dette kan variere ved ulike sykehus. Etter uke 9 må aborten foretas på sengeposten.

Forundersøkelse

På sykehuset vil det først gjøres en transvaginal ultralydundersøkelse (en avlang probe i skjeden) for å vurdere svangerskapets lengde i tillegg til vurdering om generell helsestatus og en rutinemessig klamydiaprøve ved indikasjon og rhesusprøve. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom eller sykepleier, mens ved de fleste sykehusene står legen for konsultasjonen, inklusive underlivsundersøkelse.

Ved forundersøkelsen vil det også bli avgjort hvordan aborten skal utføres. Hun kan komme med ønsker, men det kan foreligge medisinske og psykososiale kontraindikasjoner mot medisinsk eller kirurgisk abort. Avgjørelsen om hvilken metode som tilbys kvinnen, vil derfor til slutt ligge hos den ansvarlige legen på sykehuset.

Opplysninger om inngrepets art

Medisinsk abort på sykehuset

Kvinnen møter på sykehus, der hun får én tablett mifepriston (Mifegyn) per os, som tas der og da. Noen sykehus vil gi denne tabletten allerede ved forundersøkelsen. Denne vil i de fleste tilfeller stanse utviklingen av svangerskapet, og det er viktig at kvinnen vet at hun ikke kan endre mening når hun først har tatt den.

1–3 døgn senere blir kvinnen innlagt som dagpasient på sykehuset. Hun får fire tabletter misoprostol (Cytotec), som settes vaginalt. Disse gir sammentrekninger i livmor og utløser aborten. Hun skal ligge den første timen, men anbefales å være oppe etter dette for at det skal gå raskere. Vanlig liggetid i avdelingen er fire–seks timer, og hun får smertelindring etter behov. Det er vanlig med relativt store blødninger og sterke menstruasjonssmerter, som er greit å forberede kvinnen på.

Medisinsk abort hjemme

En del sykehus tilbyr i økende grad medisinsk hjemmeabort fram til 9. svangerskapsuke. Vanlig praksis er at dette tilbys til kvinner som er over 18 år når informasjonen blir gitt, og der kvinnen skjønner alle aspektene. Hun skal også ha mulighet for at en annen voksen kan være sammen med kvinnen mens aborten pågår.

Fremgangsmåten er den samme som ved medisinsk abort på sykehuset. De fleste kvinnene vil få tabletten mifepriston (Mifegyn) på sykehuset ved forundersøkelsen. På samme måte som sykehusabort må hun vite at hun ikke kan skifte mening etter denne tabletten. Deretter får hun misoprostol (Cytotec) vaginaltabletter, samt smertelindrende tabletter, og drar hjem.

Cytotec-tablettene skal kvinnen selv sette i skjeden etter avtalt tidspunkt med sykehuset, oftest to dager etter at hun tok tabletten på sykehuset. Disse gir sammentrekninger i livmor, og utløser aborten. Hun skal ligge den første timen og deretter være oppe så mye hun kan. Aborten kommer ca. fire–seks timer etter. Det er vanlig med store blødninger. Er det ikke skjedd noe etter seks timer, kan hun kontakte sykehuset. Ved de fleste sykehus vil en sykepleier ringe dagen etter for å høre hvordan det har gått.

Kirurgisk abort

Ved forundersøkelsen vil kvinnen få to tabletter Cytotec som hun selv setter i skjeden på morgenen i forkant av inngrepet. Deretter møter hun fastende om morgenen den dagen inngrepet skal foretas. På operasjonsstuen gis det en kort narkose, og inngrepet varer under 10 minutter. Cervix utvides, og livmoren tømmes for svangerskapsprodukter ved hjelp av vakuumsug/kurette (metallskje). De fleste blir skrevet ut etter én–to timer. Noen få pasienter må overnatte, som oftest på grunn av vedvarende virkning av narkosen, smerter eller blødninger.

Etterkontroll og videre oppfølging.

  • Gjøres ikke rutinemessig
  • Kvinnen kontakter ved behov som vedvarende blødning, smerter eller mistanke om infeksjon.
  • Anbefales å ta en graviditetstest etter fire uker
  • Ved positiv test gjøres vurdering ved sykehuset.
  • 1–2:1000 av både medisinsk og kirurgisk abort er mislykket.

Inngrepets medisinske virkninger

I om lag 5 % av tilfellene vil ikke livmoren bli tømt skikkelig. Symptomene kan være økende blodtilblandet utflod, smerter og etter hvert økende blødning og feber. I noen få tilfeller (3–5 per 1000 inngrep) oppstår bekkeninfeksjon (på grunn av endometritt og/eller salpingitt).

Rifter i cervix og perforasjon av uterus (kanal og hull i livmoren som lages når livmorhalsen dilateres) forekommer sjelden og påvirker heldigvis ikke kvinnens mulighet til å få barn senere i livet. Disse gror stort sett av seg selv.

Det er tilnærmet ingen risiko for at en kvinne vil risikere å bli steril etter et abortinngrep i Norge. Det er ikke økt risiko for komplikasjoner under framtidige fødsler hos kvinner som tidligere har hatt abort. Det er ikke rapportert dødsfall etter svangerskapsavbrudd i Norge etter 1970.

Det psykiske stresset er oftest mindre etter inngrepet enn før inngrepet. Alvorlige følelsesmessige problemer er sjeldne. Likevel er det viktig å stille opp dersom kvinnen har spørsmål eller det virker som hun trenger ekstra støtte. Behov for psykiatrisk oppfølging er sjelden, og har som oftest sammenheng med psykisk lidelse før graviditeten.

Amathea er en gratis tjeneste og kan tilby oppfølging med samtaler både før og etter et abortinngrep eller om kvinnen ønsker informasjon og veiledning om samfunnets bistand før et abortinngrep.

2. Opplysning om at kvinnen kan få informasjon og veiledning om samfunnets bistand

Legen skal opplyse kvinnen om at hun kan få «informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne» (§ 2 og 5), men bare «dersom kvinnen ber om det». Det er altså ikke obligatorisk veiledning. Det er helsepersonell i primærhelsetjenesten eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning. På sykehusene har man ofte en sosionom man kan henvise til. Andre kan henvise til Amathea.

3. Prevensjonsveiledning

Kvinnens eventuelle behov for prevensjon bør snakkes om før aborten utføres. Dersom hun ikke ønsker dette før inngrepet, skal hun på forhånd sikres veiledning etter inngrepet hvis hun ønsker dette (§ 14a).

Ved kirurgisk abort vil all hormonell prevensjon gi effektiv beskyttelse fra første dag dersom hun starter samme dag eller dagen etter inngrepet. Spiral kan settes inn smertefritt under inngrepet, og med lav infeksjonsrisiko.

Kvinnen kan starte med alle typer hormonell prevensjon eller spiral umiddelbart etter en kirurgisk abort.

Etter en medisinsk abort varierer rådene for hvor tidlig kvinnen kan starte opp med de ulike prevensjonsmetodene, ved de forskjellige sykehusene. Årsaken er at det er gjort få studier på hva som er det ideelle tidspunktet for oppstart.

Kobber- og hormonspiral kan settes inn etter 1 uke. En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell mellom kvinner som fikk satt inn spiral innen 48 timer dager etter en medisinsk abort, og kvinner som ventet tre–fire uker for å få satt inn spiral.

Vårt råd er at kvinner som har gjennomgått en medisinsk abort, kan starte med spiral en uke etter aborten. Alle andre prevensjonsmetoder kan startes samme dag som Mifegyne, bortsett fra p-sprøyte. P-sprøyte kan man starte med dagen etter Mifegyne er gitt.

Vårt råd er at kvinner som har tatt en medisinsk abort, kan starte med spiral etter én uke, mens alle øvrige typer hormonell prevensjon kan startes med umiddelbart, bortsett fra p-sprøyte.

OPPFØLGENDE KONSULTASJON

Hvis kvinnen selv ønsker en vurdering etter abort, bør dette tilrettelegges. Oppfølgingstime er imidlertid ikke noe kvinnen har krav på etter loven. Ved enkelte sykehus kan kvinnen få oppfølging etter aborten av sosionomtjenesten ved behov, eller hun kan benytte Amatheas oppfølgingstilbud.

Formålet er å la de som ønsker det, snakke om hvordan de har opplevd å være uplanlagt gravid. Den vanligste følelsen i denne fasen er lettelse over at det uplanlagte svangerskapet er over. Opplevelse av sorg kan også forekomme. Derfor er det viktig å bekrefte for henne at alle følelser er normale.

Hvis de er redde for å angre, kan det være lurt å forklare at valget ble gjort ut fra den situasjonen hun var i. Kvinnens følelser kan også kompliseres av at partneren har forlatt eller sviktet henne. Samtidig er det fint å benytte anledningen til å kartlegge behov for prevensjon og tilby prevensjonsveiledning, om dette ikke er gjort tidligere. Det er ikke uvanlig at prevensjonsveiledningen ikke får størst prioritet ved sykehuset, og det kan derfor være fint å sette av litt god tid til dette.

Det er helt unødvendig «å sjekke at alt er i orden», og underlivsundersøkelse er derfor ikke påkrevet. Forklar heller at inngrepet ikke fører til skader i underlivet.