1 Selvbestemt abort

Selvbestemt abort innen 18 uker

Man har rett til selvbestemt abort før uke 18. Ifølge Helsedirektoratets kommentarer til til abortloven (§3) har gjelder fortsatt retten til selvbestemmelse dersom det er medisinske årsaker til at aborten blir utsatt til etter uke 18, hvis svangerskapsavbruddet ble begjært før 18. uke.

Det er ikke nødvendig å gjøre noen undersøkelser eller skrive henvisning hvis den abortsøkende primært kommer til helsestasjonen først, man kan ringe sykehuset direkte selv. Bruk heller tiden på prevensjonsveiledning. Skjemaet Krav om abort kan fylles ut enten av primærlege eller sykehuslege. Det skal gis informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger. Legen skal også tilby informasjon om støtteordninger hvis ønskelig.

Før aborten blir den abortsøkende bli kalt inn til en forundersøkelse på sykehuset. Det er to metoder som benyttes, medisinsk og kirurgisk abort. De fleste sykehus tilbyr pasienter over 18 år medisinsk hjemmeabort før svangerskapsuke 9 eller 10. Alvorlige komplikasjoner etter abort er svært sjelden.

ANAMNESE

Spør om første dag siste mens, da det er viktig å forsøke å tidfeste gestasjonsalder. Det er ikke behov for å forklare hvordan hen ble gravid, eller hvorfor hen ber om abort. Mange ønsker likevel å oppgi noen grunner (for eksempel skolegang og dårlig økonomi, for ung, ikke godt nok forhold til barnefar). Da er det viktig å ikke argumentere mot disse grunnene eller starte en diskusjon, men for eksempel si: «Det forstår jeg.» Du kommer langt med en empatisk holdning og å akseptere den abortsøkendes valg og begrunnelse. Kjenner pasienten på tvil rundt valget kan du hjelpe til å sortere tanker og følelser. Se også under Uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd i kapittel 2.3 Svangerskap.

INFORMASJON

Personer som søker abort, har krav på en del informasjon. Dt skal gis opplysninger om inngrepets art og medisinske virkning, jf. abortloven, og den abortsøkende skal signere skjemaet Krav om abort. Underskrift på dette skjemaet, er en bekreftelse på at denne informasjonen er gitt, og at man har blitt spurt om det er ønskelig med informasjon og veiledning om den bistanden samfunnet kan tilby. I tillegg skal tilbys prevensjonsveiledning.

Informasjon pasienten har krav på:

1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger er obligatorisk informasjon etter lov om svangerskapsavbrudd.
2. Veiledning om den bistanden samfunnet kan gi dersom svangerskapet fører til alvorlige vansker. Dette blant annet gjelder støtteordninger dersom en velger å fullføre svangerskapet. Dette skal tilbys, men kun gis dersom det er ønskelig.
3. Prevensjonsveiledning skal tilbys.

1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger

Denne informasjonen (etter lovens § 6) tilpasses individuelt etter forhåndskunnskaper og behov. Det er også lurt å kjenne rutinene ved det lokale sykehuset slik at kvinnen kan forberedes best mulig.

For de fleste gynekologiske avdelinger gjelder følgende: Den abortsøkende kan velge mellom to metoder: kirurgisk eller medisinsk abort. Medisinsk abort kan også tilbys som hjemmeabort opp til svangerskapsuke 9 (10), men dette kan variere ved ulike sykehus. Etter uke 9 (10) må medisinsk abort foretas på sengeposten.

Forundersøkelse

På sykehuset vil det først gjøres en transvaginal ultralydundersøkelse (en avlang probe i skjeden) for å vurdere svangerskapets lengde i tillegg til vurdering om generell helsestatus og en rutinemessig klamydiaprøve ved indikasjon og rhesusprøve. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom eller sykepleier, mens ved de fleste sykehusene står en sykepleier for konsultasjonen.

Ved forundersøkelsen vil det også bli avgjort hvordan aborten skal utføres. Hun kan komme med ønsker, men det kan foreligge medisinske og psykososiale kontraindikasjoner mot medisinsk eller kirurgisk abort. Avgjørelsen om hvilken metode som tilbys, vil derfor til slutt ligge hos den ansvarlige legen på sykehuset.

Opplysninger om inngrepets art

Medisinsk abort på sykehuset

Man får én tablett mifepriston (Mifegyn) per os, som tas under konsultasjonen på sykehuset. Noen sykehus vil gi denne tabletten allerede ved forundersøkelsen. Denne vil i de fleste tilfeller stanse utviklingen av svangerskapet.

1–3 døgn senere blir man innlagt som dagpasient på sykehuset. Det gis fire tabletter misoprostol (Cytotec), som settes vaginalt. Disse gir sammentrekninger i livmor og utløser aborten. Hun skal ligge den første halvtimen, men anbefales å være oppe etter dette for at det skal gå raskere. Vanlig liggetid i avdelingen er fire–seks timer, og hun får smertelindring etter behov. Det er vanlig med relativt store blødninger og sterke menstruasjonssmerter.

Medisinsk abort hjemme

En del sykehus tilbyr i økende grad medisinsk hjemmeabort fram til 9. (10.) svangerskapsuke. Vanlig praksis er at dette tilbys til de som er over 18 år når informasjonen blir gitt, ogforstår alle aspektene. Det skal også være en annen voksen tilstede mens aborten pågår.

Fremgangsmåten er den samme som ved medisinsk abort på sykehuset. De fleste kvinnene vil få tabletten mifepriston (Mifegyn) på sykehuset ved forundersøkelsen. Deretter gis misoprostol (Cytotec) vaginaltabletter, samt smertelindrende tabletter, og drar hjem.

Cytotec-tablettene skal settes i skjeden etter avtalt tidspunkt med sykehuset, oftest to dager etter at hun tok tabletten på sykehuset. Disse gir sammentrekninger i livmor, og utløser aborten. Hun skal ligge den første halvtimen og deretter være oppe så mye hun kan. Aborten skjer gjerne etter ca. fire–seks timer. Det er vanlig med store blødninger. Er det ikke skjedd noe etter seks timer, kan hun kontakte sykehuset. Ved de fleste sykehus vil en sykepleier ringe dagen etter for å høre hvordan det har gått.

Kirurgisk abort

Ved forundersøkelsen vil kvinnen få to tabletter Cytotec som hun selv setter i skjeden på morgenen i forkant av inngrepet, eller under tunge en time før. Man møter fastende om morgenen den dagen inngrepet skal foretas. På operasjonsstuen gis det en kort narkose, og inngrepet varer under 10 minutter. Cervix utvides, og livmoren tømmes for svangerskapsprodukter ved hjelp av vakuumsug. De fleste blir skrevet ut etter én–to timer. Noen få pasienter må overnatte, som oftest på grunn av vedvarende virkning av narkosen, smerter eller blødninger.

Etterkontroll og videre oppfølging.

• Gjøres ikke rutinemessig
• Kontakter ved behov som vedvarende blødning, smerter eller mistanke om infeksjon.
• Anbefales å ta en graviditetstest etter fire uker
• Ved positiv test gjøres vurdering ved sykehuset.
• 1–2:1000 av både medisinsk og kirurgisk abort er mislykket.

Inngrepets medisinske virkninger

I om lag 5 % av tilfellene vil ikke livmoren bli tømt skikkelig. Symptomene kan være økende blodtilblandet utflod, smerter og etter hvert økende blødning og feber. I noen få tilfeller (3–5 per 1000 inngrep) oppstår bekkeninfeksjon (på grunn av endometritt og/eller salpingitt).

Rifter i cervix og perforasjon av uterus (kanal og hull i livmoren som lages når livmorhalsen dilateres) forekommer sjelden og påvirker heldigvis ikke fertilitet senere i livet. Disse gror stort sett av seg selv.

Det er tilnærmet ingen risiko for at en kvinne vil risikere å bli steril etter et abortinngrep i Norge. Det er ikke økt risiko for komplikasjoner under framtidige fødsler hos kvinner som tidligere har hatt abort.

Det psykiske stresset er oftest mindre etter inngrepet enn før inngrepet. Alvorlige følelsesmessige problemer er sjeldne. Likevel er det viktig å stille opp dersom det er spørsmål eller det virker som det er behov for ekstra støtte. Behov for psykiatrisk oppfølging er sjelden, og har som oftest sammenheng med psykisk lidelse før graviditeten.

Amathea er en gratis tjeneste og kan tilby oppfølging med samtaler både før og etter et abortinngrep eller om den abortsøkende ønsker informasjon og veiledning om samfunnets bistand før et abortinngrep.

2. Opplysning om at det kan gis informasjon og veiledning om samfunnets bistand

Legen skal opplyse om at det kan gis «veiledning i valget mellom å fullføre svangerskapet eller å ta abort og informasjon om relevante offentlige velferdsordninger og tjenestetilbud» dersom den abortsøkende ønsker det (§ 6). Det er altså ikke obligatorisk veiledning. Det er helsepersonell i primærhelsetjenesten eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning. På sykehusene har man ofte en sosionom man kan henvise til. Andre kan henvise til Amathea.

3. Prevensjonsveiledning

Eventuelle behov for prevensjon bør snakkes om før aborten utføres. Dersom pasienten ikke ønsker dette før inngrepet, skal det på forhånd sikres veiledning etter inngrepet hvis ønskelig.

Ved kirurgisk abort vil all hormonell prevensjon gi effektiv beskyttelse fra første dag dersom man starter samme dag eller dagen etter inngrepet. Spiral kan settes inn smertefritt under inngrepet, og med lav infeksjonsrisiko.

De er mulig å starte med alle typer prevensjon umiddelbart etter en kirurgisk abort.

Etter en medisinsk abort kan all prevensjon startes opp samme dag som det gis Mifegyn, bortsett fra p-sprøyte og spiral. Det er anbefalt å vente til etter aborten er fullført med å gi p-sprøyte. Det er anbefalt å vente en uke med å sette inn spiral. En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell mellom de som fikk satt inn spiral innen 48 timer dager etter en medisinsk abort, og de som ventet tre–fire uker for å få satt inn spiral.

Vårt råd er at de som har tatt en medisinsk abort, kan starte med spiral etter én uke, mens alle øvrige typer hormonell prevensjon kan startes med umiddelbart, bortsett fra p-sprøyte.

OPPFØLGENDE KONSULTASJON

Ved ønske om en vurdering etter abort, skal dette tilrettelegges. Oppfølgingstime er nå en rettighet ihht § 6 i ny abortlov; «den som har gjennomgått abort, har rett til oppfølgingssamtaler». Ved enkelte sykehus kan kvinnen få oppfølging etter aborten av sosionomtjenesten ved behov, eller hun kan benytte Amatheas oppfølgingstilbud.

Formålet er å la de som ønsker det, snakke om hvordan de har opplevd å være uplanlagt gravid. Den vanligste følelsen i denne fasen er lettelse over at det uplanlagte svangerskapet er over. Opplevelse av sorg kan også forekomme. Derfor er det viktig å bekrefte at alle følelser er normale.

Hvis de er redde for å angre, kan det være lurt å forklare at valget ble gjort ut fra den situasjonen hun var i. Følelsene kan også kompliseres av at partneren har forlatt eller sviktet. Samtidig er det fint å benytte anledningen til å kartlegge behov for prevensjon og tilby prevensjonsveiledning, om dette ikke er gjort tidligere. Det er ikke uvanlig at prevensjonsveiledningen ikke får størst prioritet ved sykehuset, og det kan derfor være fint å sette av litt god tid til dette.

Det er helt unødvendig «å sjekke at alt er i orden», og underlivsundersøkelse er derfor ikke påkrevet. Forklar heller at inngrepet ikke fører til skader i underlivet.

Selvbestemt abort etter 18 uker

Hvis en kvinne har passert uke 18 (17+6), må hun søke om vurdering i en nemnd. De vil innvilge eller avslå denne søknaden. Kvinnens argumenter skal være tungtveiende slik at hun langt på vei har selvbestemmelse da også, men kravene er større jo lenger kvinnen har kommet i svangerskapet. Etter uke 22 regnes fosteret som levedyktig, og det er ikke lenger tillatt med abort.

En som begjærer svangerskapsavbrudd etter uke 18, skal gis standardisert informasjon og tilbys prevensjonsveiledning, etterkontroll og eventuelt senere samtale. Det skal gjøres en ultralyd for fastsettelse av svangerskapets lengde dersom dette ikke allerede er gjort i første trimester.

Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en abortnemnd for å utføre en abort som avbryter hele svangerskapet.

ANAMNESE

Det er viktig å bestemme gestasjonslengde, dersom det ikke er gjort ultralyd i første trimester bør dette gjøres nå. Hvis pasienten ønsker hjelp til å skrive en Skriftlig utredning til nemnden, bør du kunne bistå med dette. Du skal være empatisk lyttende og akseptere den abortsøkendes valg og begrunnelse. Er det tvil rundt abortbesluttningen, er det viktig å hjelpe med å sortere tanker og følelser. Se også under Uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd i kapittel 2.3 Svangerskap.

UNDERSØKELSE

Kvinnen skal til undersøkelse med ultralyd på sykehuset. Underlivsundersøkelse gjøres kun dersom:

• Sykehusets rutine er at henvisende lege, og ikke sykehuset selv, rekvirerer den anbefalte klamydiatesten før inngrepet (kan gjerne tas som selvtest).

OPPFØLGENDE KONSULTASJON

Det tilbys en konsultasjon etter inngrepet, særlig der avbruddet er på grunn av fosteravvik. Oppfølgingstime er nå en lovfestet rett den abortsøkende har.

INFORMASJON

Personer som tar abort skal gis opplysninger om inngrepets art og medisinske virkning, jf. abortloven, og signere skjemaet Krav om abort. Underskriften på dette skjemaet er en bekreftelse på at denne informasjonen er gitt, og at den abortsøkende er spurt om hen ønsker informasjon og veiledning om den bistanden samfunnet kan tilby henne. I tillegg skal det sikres prevensjonsveiledning.

Informasjon den abortsøkende har krav på:

1. Veiledning i valget mellom å fullføre svangerskapet eller å ta abort og informasjon om relevante offentlige velferdsordninger og tjenestetilbud.
2. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkningerer
3. Prevensjonsveiledning
4. Informasjon om saksgangen

1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger

Denne informasjonen (etter lovens § 6) tilpasses individuelt etter forhåndskunnskaper og behov. Man bør kjenne rutinene ved det lokale sykehuset slik at man kan forberede pasienten best mulig.

Informasjon om inngrepets art

Forundersøkelse

Det gjøres som regel en forundersøkelse på sykehuset før aborten. Det vil da bli gjort en ultralydundersøkelse for å vurdere svangerskapets lengde. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom. De fleste sykehus tar rutinemessig en klamydiaprøve. Hvis denne første undersøkelsen viser at hun er over 18 uker, vil hun få innkallelse til nemnd.

Aborten

Hvis nemnden innvilger hennes ønske om abort etter uke 18, vil aborten bli foretatt som en medisinsk abort på sykehuset. Hun vil først få 1 tablett mifepriston (Mifegyn) per os. Denne vil i de fleste tilfeller stanse den videre utviklingen av svangerskapet.

Deretter møter hun 1–3 døgn senere og blir innlagt som dagpasient på sykehuset. Deretter settes 4 tabletter vaginalt, dette kan gjentas hver 3 time frem til aborten er fullført. Cytotek gir sammentrekninger i livmoren, og utløser aborten. Hun skal ligge den første halvtimen, men anbefales å være oppe etter dette for å få fortgang på aborten. Senaborter er ofte smertefulle, og man får smertestillende medikamenter. Enkelte kan også ha behov for epidural. På noen sykehus er det en liggetid på ett døgn etter aborten, mens andre skriver ut pasienten samme dag.

Etterkontroll og videre oppfølging

De færreste sykehus tilbyr etterkontroll, men dette er varierende og vurderes ut fra årsak til søknad om abort. Der årsaken er funn av misdannelser, tilbys det alltid etterkontroll. Utenom det vil pasienten få beskjed om selv å ta kontakt med sykehuset hvis blødningene er rikelige og klumpete etter to uker, eller om blødningene varer over fire uker. Man må også kontakte lege ved feber og magesmerter, med tanke på infeksjon.

Det er ikke behov for noen form for etterkontroll der aborten er gjenomfør på sykehus og svangeskapsproduktene er visualisert. Klinisk undersøkelse tilbys ved behov.

2. Opplysning om at kvinnen kan få informasjon og veiledning om samfunnets bistand

«Gravide som vurderer abort, har rett til veiledning i valget mellom å fullføre svangerskapet eller å ta abort og informasjon om relevante offentlige velferdsordninger og tjenestetilbud.» (§6). Det er altså ikke obligatorisk veiledning. Det er helsepersonell i primærhelsetjenesten eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning. På sykehusene har man ofte en sosionom man kan henvise til. Andre kan henvise til Amathea.

3. Prevensjonsveiledning

Eventuelle behov for prevensjon bør snakkes om før aborten utføres. Dersom hun ikke ønsker dette før inngrepet, skal hun på forhånd sikres veiledning etter inngrepet hvis ønskelig.

Ved kirurgisk abort vil all hormonell prevensjon gi effektiv beskyttelse fra første dag dersom det startes opp samme dag eller dagen etter inngrepet. Spiral kan settes inn smertefritt under inngrepet, og med lav infeksjonsrisiko.

En kan starte med alle typer prevensjon umiddelbart etter en kirurgisk abort.

Etter en medisinsk abort kan all prevensjon startes opp samme dag som det gis Mifegyn, bortsett fra p-sprøyte og spiral. Det er anbefalt å vente til etter aborten er fullført med å gi p-sprøyte. Det er anbefalt å vente en uke med å sette inn spiral. En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell mellom de som fikk satt inn spiral innen 48 timer dager etter en medisinsk abort, og de som ventet tre–fire uker for å få satt inn spiral.

Vårt råd er at de som har tatt en medisinsk abort, kan starte med spiral etter én uke, mens alle øvrige typer hormonell prevensjon kan startes med umiddelbart, bortsett fra p-sprøyte.

Kvinnen må få kjennskap til saksgangen ved begjæring om abort etter uke 18, og skal informeres om dette. Etter 18. uke kan man fortsatt ringe direkte til sykehuset for å bestille time. Dersom den abortsøkende oppsøker lege i primærhelsetjenesten og fremsetter Krav om abort, skal hun henvises til sykehuset for time til ultralyd. Sammen med henvisningen skal det sendes med skjemaet Krav om abort og en skriftlig utredning (se Skriftlig utredning senere i kapittelet).

Helsedirektoratet har utarbeidet et informasjonsskriv man kan gi til kvinner som søker om abort etter uke 18. Det kan skrives ut fra Helsedirektoratet sine infosider om abort.

Primærnemnda

Dersom ultralydundersøkelsen på sykehuset bekrefter at kvinnen har passert 18 uker, skal spørsmålet om abort avgjøres i Primærnemnda for svangerskapsavbrudd ved den aktuelle regionen. Nemnda består av en lege som er nemndas leder, en jurist og en person med helse- eller sosialfaglig kompetanse. Leger som har reservert seg mot abortinngrep, kan ikke sitte i nemnda, og minst to av medlemmene skal være kvinner. Det er oppnevnt syv abortnemder i Norge.

Den abortsøkende har rett til å uttale seg til nemnda muntlig eller skriftlig. Nemnda skal kartlegge saken sammen med den abortsøkende, selv om det ikke er møteplikt i nemnda. Ved oppmøte må den abortsøkende være forberedt på å svare på spørsmål om de forholdene som er omtalt i den skriftlige utredningen som er sendt. Ved ønske om å møte nemda, kan den abortsøkende ha med seg en selvvalgt støtteperson. Dette kan være for eksempel partner, foreldre, søsken, en venn, sykepleier, lege, advokat eller andre. Den abortsøkende og ledsager får dekket reise og opphold i forbindelse med møte i nemnd.

 Abortnemnda skal gi tillatelse dersom:

• svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse
• graviditeten er et resultat av at den gravide har vært utsatt for voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd
• det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel, eller
• medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon eller en kombinasjon av disse gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.

Abortnemnda skal legge betydelig vekt på den gravides oppfatning av situasjonen.

Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen. Dersom svangerskapet fører til akutt og alvorlig fare for den gravides liv eller helse, kan det avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i denne loven.

Klagenemnda

Får hun avslag i primærnemnda, går saken automatisk til Klagenemnda for abortsaker, også kalt den sentrale klagenemnda. Det finnes kun én slik nemnd som behandler alle saker. Den består av fem medlemmer med sosialfaglig kompetanse, hvorav minst to er leger og én er jurist. Dersom det gis avslag i klagenemnd, og fremdeles ønsker svangerskapsavbrudd, kan hun be om ny behandling bare dersom det er nye opplysninger om situasjonen.

Du kan lese mer om nemdenes besluttningsgrunnlag i Helsedirektoratets kommentarer til abortloven. Det er foreløpig ikke laget noen forskrift til loven.