1 PMS og PMDD
Noen kvinner har så mye fysiske og psykiske premenstruelle plager at det kan stilles en PMS-diagnose. PMS står for premenstruelt syndrom, men kalles også for premenstruelt tensjonssyndrom. En mer alvorlig variant er PMDD, som står for premenstruell dysforisk forstyrrelse (engelsk: premenstrual dysphoric disorder). Dysfori kommer av gresk og betyr dårlig humør, grettenhet eller irritabilitet.
 NOEN VIKTIGE BEGREPER |
|---|
|
PMS er definert som tilbakevendende symptomer som oppstår før hver eneste menstruasjon. Intensitet, varighet og antall symptomer kan variere fra gang til gang.
De vanligste fysiske plagene er ømme bryster, hodepine, kviser, økt appetitt, vektøkning, oppblåsthet og magesmerter. Noen vil også oppleve søvnforstyrrelser. Enkelte vil også kunne merke en forverring av andre kroniske sykdommer som migrene, epilepsi, allergi og astma.
Irritabilitet og humørsvingninger er de vanligste psykiske plagene, og mange sliter med konsentrasjon og føler seg sliten før menstruasjon. Noen opplever alvorligere symptomer som depresjon, angst, kraftig sinne og ukontrollert gråt. Disse symptomene kan gi følelsen av å miste kontroll. Dette kan gi utfordringer med partner, venner og familie, og for enkelte gi vansker på jobb eller skole. For de hardest rammede vil det også være en periodevis økt risiko for selvmord.
Plagene kommer i løpet av menstruasjonssyklusens lutealfase. Det typiske er at symptomene starter 5–14 dager før menstruasjonen, og at det blir en bedring når menstruasjonen er i gang. Plagene forsvinner i løpet av mensen, og kvinnen har deretter en symptomfri periode frem til neste lutealfase.
PMS kommer ikke før menarke, og plagene forsvinner under svangerskap og etter menopause.
Årsaker
Årsakene til PMS og PMDD er ukjente. Sannsynligvis er de sammensatte og kan variere mellom individer. Tvillingstudier har vist at PMS kan ha en arvelig komponent.
Tidligere ble det antatt at PMS skyldes for høy konsentrasjon av kjønnshormonene østrogen og progesteron i lutealfasen. Det er derimot ikke sett noe forskjell på konsentrasjonen hos kvinner som har PMS og PMDD, sammenlignet med kvinner som ikke har plager. Nyere forskning på PMDD kan tyde på at de mest utsatte er sårbare for svingninger i konsentrasjonen av nedbrytningsproduktet til progesteron. Dette produktet virker på GABA-reseptorer i hjernen. Det er altså ikke følsomhet for høy konsentrasjon, men for endringen i konsentrasjonen under lutealfasen i hormonsyklusen.
Forekomst
De aller fleste merker noen kroppslige endringer før menstruasjonen. Rundt 20 % får plager av en slik grad at de føler at det går ut over livskvaliteten, og oppfyller kriteriene til PMS-diagnosen. Den alvorligere varianten PMDD er ikke så vanlig, studiene på prevalens varierer mellom 3–8 % av kvinner som har menstruasjon.
Plagene kan debutere når som helst i løpet av kvinners fertile alder. De fleste blir diagnostisert når de er mellom 30–40 år, og mange har da hatt plager i lang tid før de får stilt diagnosen.
Diagnose og utredning
Det er noen kriterier for å stille diagnosene PMS og PMDD:
- Plagene skal starte minst fem dager før menstruasjonen.
- Plagene skal gå over innen menstruasjonens fjerde dag.
- Det skal være en symptomfri uke før eggløsningstidspunktet.
- Plagene skal ha kommet minst tre sykluser på rad.
- Symptomene skal gi nedsatt livskvalitet, enten på grunn av følelsesmessige påkjenninger, problemer med daglige gjøremål eller problemer med sosiale relasjoner.
- Andre årsaker til symptomene skal utelukkes, og det anbefales at det gjøres en kartlegging av den mentale helsetilstanden.
For å stille diagnosen PMDD skal plagene ha kommet syklisk i minst fem år. Pasienten skal ha minst fem av symptomene nevnt nedenfor, hvorav ett av symptomene skal være en psykisk plage:
- Angst, anspenthet
- Irritabilitet, sinne
- Håpløshetsfølelse, selvdevaluering, nedstemthet
- Tristhet, svingende stemningsleie
- Økt trettbarhet, redusert energi
- Konsentrasjonsvansker
- Følelse av å miste kontroll eller overveldelse
- Nedsatt interesse for sine vanlige aktiviteter
- For mye eller for lite søvn
- Endret appetitt, overspising
- Ømme bryster, oppblåsthet, vektøkning, muskel- og leddverk
Det er viktig å loggføre symptomene gjennom noen sykluser, om det mistenkes PMS. Det finnes et standardisert kartleggingsskjema på engelsk som kalles Daily Record of Severity of Problems (DRSP). Norsk gynekologisk forening har en norsk versjon av dette skjemaet tilgjengelig i deres veileder.
Kvinner med uregelmessig menstruasjon eller som bruker hormonspiral, kan ha mer vansker med å kartlegge når plagene kommer. Mange fortsetter å ha en eggløsning selv om blødningen uteblir med hormonspiralen. Det samme gjelder kvinner som har fjernet livmoren eller hatt endometrieablasjon slik at de ikke har menstruasjonsblødninger. Her vil en symptomkalender være viktig for å se sykliske endringer i symptomene uavhengig av blødninger.
Behandling
Mange kvinner som har slitt med PMS over tid, føler seg lite sett og trodd, noe som gjør det ekstra vanskelig å håndtere plagene. Mange har også opplevd bagatellisering og har fått høre at problemene er noe de må godta. Dette kan bidra til forsinket tilgang på helsehjelp.
Det viktigste er at pasienten føler at hun blir trodd. Det å starte kartlegging av symptomer er et fint signal om anerkjennelse. Samtidig er dette en prosess som kan gi kvinnen økt selvinnsikt og forståelse. Ved en tilstand som PMS og PMDD er det et viktig poeng å se hele kvinnen med alle hennes symptomer og behov, og at behandlingen tas i beslutning med pasienten. Følg opp over tid for å kontrollere at behandlingen har effekt.
Ikke-medikamentell behandling
Trening og kognitiv terapi er førstevalg i flere guidelines. Det har vist at kognitiv terapi kan ha effekt, og mye kan gjøres ved å identifisere symptomene, og gi verktøy for å håndtere følelsene og plagene når de kommer. Når det gjelder studiene som foreligger rundt effekten av trening, ser det ut til at dette kan ha god effekt, men det trengs flere studier med bedre kvalitet.
P-piller
Kvinner med lette plager og behov for prevensjon kan ha effekt av p-piller. P-piller med gestagenet drospirenon (se kapittel 1 for oversikt over hormoninnhold i alle p-piller) har vist effekt for PMS. Selv om andre p-piller ikke har blitt studert, er trolig det å bruke p-piller kontinuerlig (hoppe over mensen) viktigere enn hvilket gestagen pillen inneholder.
SSRI
SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) har vist god effekt på moderat til alvorlig PMS og PMDD. Kortvarig behandling på 10–14 dager i lutealfasen har vist like god effekt som kontinuerlig behandling. Istedenfor fluoksetin kan også sertralin, paroksetin, citalopram eller escitalopram forsøkes. Det er viktig å gi informasjon om bivirkninger av SSRI, særlig i oppstartsfasen.
Diuretika
Spironolakton er det eneste diuretikumet som har vist effekt på fysiske plager ved PMS, særlig mot ømme bryster, hevelser og økt appetitt. For de fleste er det tilstrekkelig å ta diuretika i lutealfasen.
HRT-behandling
Østrogenbehandling med plaster sammen med syklisk gestagen eller hormonspiralen med levonogestrell 52 mg har vist å ha effekt. Dette er ikke førstelinje, men bør kun velges ved alvorlig PMS eller PMDD der annen behandling ikke har effekt.
Naturpreparater
Vitex Agnus-Castus Extract (munkepepper) har vist i studier å være bedre enn placebo. Disse kan kjøpes på helsekost. Det er ikke laget gode retningslinjer for dosering, men en randomisert studie viste en effekt ved behandling over 20 mg, men ingen økt effekt over 30 mg. Anbefalingen er på mellom 20–40 mg daglig.
Henvisning
Dersom behandling ikke har tilstrekkelig effekt, kan pasienten henvises til gynekolog. Både behandling med hormonpreparater eller kirurgi kan være aktuelt i alvorlige tilfeller.