eMetodebok

Kvalitetssikring av Metodeboka

Du skal kunne stole på opplysningene du finner i Metodebok for seksuell helse. På denne siden gjør vi rede for hvilke kilder vi benytter og hvordan vi har kommet fram til svarene vi gir.

Det viktigste i det kontinuerlige arbeidet med å oppdatere Metodeboka er at innholdet er basert på vitenskapelige studier og vurderinger av anerkjente eksperter. Vi bruker derfor tid på å gå nøye og systematisk gjennom retningslinjer, anerkjente tidsskrifter, veiledere og nye artikler innen de ulike fagfeltene før vi oppdaterer rådene vi gir.

Vi er også opptatt av at Metodeboka skal være brukervennlig og enkel å forstå. Samtlige ansatte ved klinikken – leger, sykepleiere, helsesøstre, sexologer og administrativt ansatte – har bidratt til å gjøre boka til det den er i dag. I tillegg har vi fått verdifulle innspill og tilbakemeldinger fra lesere i alle deler av helsevesenet.

Forfattere og andre bidragsytere

Bokas forfattere er ansatte ved Sex og samfunn, med medisinskfaglig ansvarlig lege som hovedforfatter:

  • Marius Johansen (medisinskfaglig ansvarlig lege), hovedforfatter
  • Siv Gamnes (tidligere daglig leder), redaktør for de siste papirutgavene
  • Tore Holte Follestad (sexologisk rådgiver)
  • Evelyn Simonnes (sexologisk rådgiver)
  • Trine Aarvold (lege)
  • Marte Bratlie (lege)
  • Anders Røyneberg (psykiatrisk sykepleier)

Vi har også fått uvurderlig hjelp fra norske eksperter som har revidert innholdet, før trykking av den sjuende versjonen av Metodebok for seksuell helse (bokversjonen, utgitt i 2015):

  • Professor emeritus ved UiO og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, Britt-Ingjerd Nesheim (kapitlene 1, 2 og 6)
  • Førsteamanuensis ved UiO, spesialist i dermatologi og venerologi og overlege ved Olafiaklinikken, Anne Olaug Olsen (kapittel 3)
  • Psykolog og spesialist i klinisk sexologi, John Nicolaisen (kapittel 4)
  • Universitetslektor og spesialist i dermatologi og venerologi, Usha Hartgill (kapitlene 3 og 6)

Underveis i revideringen av eMetodeboken, vil vi fortsatt benytte oss av eksterne eksperter.

Valg av kilder

Det er ofte utfordrende å velge hvilken informasjon en skal stole på. Ulike kilder kan gi ulike svar.

Vi baserer oss på flere ulike kilder: Retningslinjer, veiledere,  oppslagsverk, vitenskaplige studier, anerkjente tidsskrifter og informasjon fra legemiddelprodusentene. Når disse kildene gir motstridende informasjon baserer vi oss på uavhengig forskning, hovedsakelig veiledere og retningslinjer.

Våre råd er altså basert på tilgjengelig vitenskapelig basert evidens, eller empirisk konsensus blant eksperter, i de tilfellene der det ikke foreligger tilstrekkelig evidens.

Legemiddelprodusentenes råd og rolle: Teksten i pakningsvedleggene er det legemiddelprodusentene som utformer. Legemiddelprodusentene gir vanligvis ganske restriktive råd. Dette er det flere grunner til, blant annet at de skal kunne sikre seg juridisk. Vi bruker andre kilder enn produsentene for de rådene vi ønsker å formidle til pasientene.

 

Eksempel 1: Valg av kilder for prevensjonsveiledning

Det finnes ikke nasjonale retningslinjer for prevensjonsforskrivning i Norge. I kapittel 1 i Metodeboka (Prevensjonsmidler) har vi derfor hovedsakelig basert oss på de viktigste og mest anerkjente internasjonale veilederne. Disse er utarbeidet av flere hundre eksperter.

  • WHO: Medical eligibility criteria for contraceptive use (Verdens helseorganisasjon)
  • Faculty of Sexual & Reproductive Healthcare (FSRH): UK Medical Eligibility Criteria for Contraceptive Use (UKMEC) (den britiske gynekologi- og obstetrikkforeningen)
  • International Federation of Gynecology & Obstetrics (FIGO) (den internasjonale gynekologforeningen)
  • National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) (England)
  • Centers for Disease Control and Prevention: U.S. Selected Practice Recommendations for Contraceptive use (under det amerikanske helsedepartementet)

I tillegg har vi komplettert innholdet i boka med resultater fra ulike enkeltstudier og metastudier, samt nettressurser, bøker og oppslagsverk.

Eksempel 2: Valg av kilder for kontraindikasjoner

Kontraindikasjoner er en viktig del av prevensjonsveiledningen.

En del kvinner bør frarådes å bruke noen typer prevensjon på grunn av medisinske kontraindikasjoner. Det har vært uenighet og uklarhet om hvilke tilstander som virkelig er kontraindikasjoner mot de ulike prevensjonsmetodene. Noen helsepersonell har praktisert for strenge kontraindikasjoner og dermed hindret kvinner i å oppnå selvbestemt prevensjon. Andre har vært for lemfeldige og har dermed bidratt til å utsette kvinner for farlige bivirkninger.

I Metodebok for seksuell helse har vi hovedsakelig valgt å følge anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og den Britiske obstetrikk- og gynekologiforeningen (FSRH). Disse organisasjonene har vurdert alle prevensjonsmetodene opp mot en rekke sykdommer og medisinske tilstander og klassifisert disse på en skala fra 1 til 4 (vår oversettelse):

  1. Metoden kan benyttes uansett.
  2. Metoden kan generelt benyttes.
  3. Bruk av metoden kan vanligvis ikke anbefales, med mindre ingen andre metoder er tilgjengelige eller akseptable.
  4. Metoden skal ikke benyttes.

Dersom en tilstand/sykdom er klassifisert i gruppe 3 eller 4 har vi valgt å føre opp denne tilstanden som en kontraindikasjon. Når WHO og FSRH er uenige følger vi de mest konservative rådene (føre-var-prinsippet).

Eksempel 3: Valg av kilder for pasientinformasjon

Vi får ofte spørsmål om hvorfor pasientinformasjonen vår gir andre råd enn pakningsvedleggene. Dette kan for eksempel gjelde råd ved oppstart av prevensjon eller ved glemt p-pille.

 

Det er legemiddelprodusentene som skriver teksten i pakningsvedleggene. De gir vanligvis ganske restriktive råd. Dette er det flere grunner til, blant annet at de skal kunne sikre seg juridisk.

Sex og samfunn baserer pasientinformasjon på uavhengige vitenskapelige kilder. Disse gir ofte mer liberale anbefalinger, noe som er bra for pasienten. For eksempel sier de store veilederne at kvinner kan starte på p-piller inntil femte dag i menstruasjonen og fortsatt være beskyttet mot uønsket graviditet. Legemiddelprodusentens pakningsvedlegg sier at kvinnen må starte på p-piller første dag i menstruasjonen. I Metodeboka følger vi de uavhengige vitenskapelige kildene.

 

Du finner pasientinformasjonen som er utarbeidet av Sex og samfunn under fanen Pasientinfo og vedlegg.