eMetodebok

Kvalitetssikring av Metodeboka

Du skal kunne stole på opplysningene du finner i Metodebok for seksuell helse. På denne siden gjør vi rede for hvilke kilder vi benytter og hvordan vi har kommet fram til svarene vi gir.

Det viktigste i det kontinuerlige arbeidet med å oppdatere Metodeboka er at innholdet er basert på vitenskapelige studier og vurderinger av anerkjente eksperter. Vi bruker derfor tid på å gå nøye og systematisk gjennom retningslinjer, anerkjente tidsskrifter, veiledere og nye artikler innen de ulike fagfeltene før vi oppdaterer rådene vi gir.

Vi er også opptatt av at Metodeboka skal være brukervennlig og enkel å forstå. Samtlige ansatte ved klinikken – leger, sykepleiere, helsesøstre, sexologer og administrativt ansatte – har bidratt til å gjøre boka til det den er i dag. I tillegg har vi fått verdifulle innspill og tilbakemeldinger fra lesere i alle deler av helsevesenet.

Forfattere og andre bidragsytere

Bokas forfattere er ansatte ved Sex og samfunn

  • Trine Aarvold (lege)
  • Marius Johansen (lege)
  • Siri Kløkstad (gynekolog)
  • Tore Holte Follestad (sexologisk rådgiver)
  • Trude Slettvoll Lien (sexologisk rådgiver)
  • Thorbjørn Brook Steen (gynekolog, styreleder)
  • Stine Solli (sykepleier)

Vi har også fått uvurderlig hjelp fra norske eksperter som har revidert innholdet, før revidering av emetodeboken.no og trykking av den niende versjonen av Metodebok for seksuell helse (bokversjonen, utgitt i 2022).

Underveis i revideringen av eMetodeboken, vil vi fortsatt benytte oss av eksterne eksperter.

En spesiell takk til Åse Haugstvedt ved Nasjonalt kompetansesenter for seksuelt overførbare infeksjoner, Martin Prøven Bogsrud ved Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi, Thomas Tønseth Spesialist i allmennmedisin og Spesialist i sexologisk rådgivning NACS og John Nikolaisen Psykologspesialist og Spesialist i klinisk sexologi NACS.

Valg av kilder

Det er ofte utfordrende å velge hvilken informasjon en skal stole på. Ulike kilder kan gi ulike svar.

Vi baserer oss på flere ulike kilder: Retningslinjer, veiledere,  oppslagsverk, vitenskapelige studier, anerkjente tidsskrifter og informasjon fra legemiddelprodusentene. Når disse kildene gir motstridende informasjon baserer vi oss på uavhengig forskning, hovedsakelig veiledere og retningslinjer.

Våre råd er altså basert på tilgjengelig vitenskapelig basert evidens, eller empirisk konsensus blant eksperter, i de tilfellene der det ikke foreligger tilstrekkelig evidens.

Legemiddelprodusentenes råd og rolle: Teksten i pakningsvedleggene er det legemiddelprodusentene som utformer. Legemiddelprodusentene gir vanligvis ganske restriktive råd. Dette er det flere grunner til, blant annet at de skal kunne sikre seg juridisk. Vi bruker andre kilder enn produsentene for de rådene vi ønsker å formidle til pasientene.

Eksempel 1: Valg av kilder for prevensjonsveiledning

Det finnes ikke nasjonale retningslinjer for prevensjonsforskrivning i Norge. I kapittel 1 i Metodeboka (Prevensjonsmidler) har vi derfor hovedsakelig basert oss på de viktigste og mest anerkjente internasjonale veilederne. Disse er utarbeidet av flere hundre eksperter.

  • Faculty of Sexual & Reproductive Healthcare (FSRH): UK Medical Eligibility Criteria for Contraceptive Use (UKMEC) (den britiske gynekologi- og obstetrikkforeningen)
  • WHO: Medical eligibility criteria for contraceptive use (Verdens helseorganisasjon)
  • International Federation of Gynecology & Obstetrics (FIGO) (den internasjonale gynekologforeningen)
  • National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) (England)
  • Centers for Disease Control and Prevention: U.S. Selected Practice Recommendations for Contraceptive use (under det amerikanske helsedepartementet)

I tillegg har vi komplettert innholdet i boka med resultater fra ulike enkeltstudier og metastudier, samt nettressurser, bøker og oppslagsverk.

Eksempel 2: Valg av kilder for kontraindikasjoner

Kontraindikasjoner er en viktig del av prevensjonsveiledningen.

En del kvinner bør frarådes å bruke noen typer prevensjon på grunn av medisinske kontraindikasjoner. Det har vært uenighet og uklarhet om hvilke tilstander som virkelig er kontraindikasjoner mot de ulike prevensjonsmetodene. Noen helsepersonell har praktisert for strenge kontraindikasjoner og dermed hindret kvinner i å oppnå selvbestemt prevensjon. Andre har vært for lemfeldige og har dermed bidratt til å utsette kvinner for farlige bivirkninger.

I Metodebok for seksuell helse har vi hovedsakelig valgt å følge anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og den Britiske obstetrikk- og gynekologiforeningen (FSRH). Disse organisasjonene har vurdert alle prevensjonsmetodene opp mot en rekke sykdommer og medisinske tilstander og klassifisert disse på en skala fra 1 til 4 (vår oversettelse):

  1. Metoden kan benyttes uansett.
  2. Metoden kan generelt benyttes.
  3. Bruk av metoden kan vanligvis ikke anbefales, med mindre ingen andre metoder er tilgjengelige eller akseptable.
  4. Metoden skal ikke benyttes.

Dersom en tilstand/sykdom er klassifisert i gruppe 3 eller 4 har vi valgt å føre opp denne tilstanden som en kontraindikasjon. Når WHO og FSRH er uenige følger vi som oftest de mest konservative rådene (føre-var-prinsippet), men WHOS’s veileder oppdateres ikke like ofte som FSRH. Derfor har vi i noen situasjoner valgt å se til andre, mer oppdaterte kilder.

Eksempel 3: Valg av kilder for pasientinformasjon

Vi får ofte spørsmål om hvorfor pasientinformasjonen vår gir andre råd enn pakningsvedleggene. Dette kan for eksempel gjelde råd ved oppstart av prevensjon eller ved glemt p-pille.

Det er legemiddelprodusentene som skriver teksten i pakningsvedleggene. De gir vanligvis ganske restriktive råd. Dette er det flere grunner til, blant annet at de skal kunne sikre seg juridisk.

Sex og samfunn baserer pasientinformasjon på uavhengige vitenskapelige kilder. Disse gir ofte mer liberale anbefalinger, noe som er bra for pasienten. For eksempel sier de store veilederne at kvinner kan starte på p-piller inntil femte dag i menstruasjonen og fortsatt være beskyttet mot uønsket graviditet. Legemiddelprodusentens pakningsvedlegg sier at kvinnen må starte på p-piller første dag i menstruasjonen. I Metodeboka følger vi de uavhengige vitenskapelige kildene.

 

Du finner pasientinformasjonen som er utarbeidet av Sex og samfunn under fanen Pasientinfo og vedlegg.