Print

1 En sexologisk behandlingsmodell: PLISSIT

Det finnes en rekke ulike behandlingsmodeller som kan benyttes ved sexologisk rådgivning. Sex og samfunn har valgt å arbeide etter den såkalte PLISSIT-modellen.

PLISSIT-modellen er en sentral behandlingsmodell innenfor sexologifaget, og ble utviklet i 1978 av den amerikanske psykologen J. Annon. Den opprinnelige modellen er formet som en trakt, hvor problemer blir sortert fra toppen mot bunnen. En modifisert versjon har blitt utarbeidet av de norske sexologene Elsa Almås og Espen Esther Pirelli Benestad, ved at trakten ble snudd slik at den i stedet for danner en pyramide.

PLISSIT-modellen rangerer ulike intervensjoner fra lette til mer omfattende, etter problemets art. Et viktig poeng er å forsøke å løse pasientens behov på riktig nivå; for noen er lettere intervensjoner tilstrekkelig, mens andre har behov for mer omfattende intervensjoner. Modellen vektlegger også hva slags opplæring terapeuten må ha for å kunne intervenere på de ulike nivåene.

I en samtale der målet er å kartlegge det sexologiske behovet som pasienten har, er det en forutsetning at det er etablert et godt tillitsforhold mellom behandler og pasient. Dersom behandleren ser at pasientens behov krever henvisning til ekspertise på et høyere nivå i PLISSIT-modellen, skal en ikke gå for dypt inn i pasientens problemer og historie. Gi pasienten støtte på at det er viktig å gå videre, og tilby heller hjelp til videre henvisning.

Nivå 1: Permission

Første nivå, Permission, handler om å invitere pasienten til å ta opp ulike temaer og spørsmål knyttet til seksualitet. Sagt på en annen måte: å gi pasienten tillatelse til å ta opp disse temaene. Det er viktig at pasienten

trekandshi

 

føler seg trygg nok til for eksempel å kunne si: «Jeg tror det kan være slik at jeg er homofil». Et annet aspekt av det å gi tillatelse er hvordan behandleren imøtekommer det som blir tatt opp.

Ofte vil tematikken eller spørsmålene som pasienten presenterer på dette nivået, være så ukompliserte at behandleren raskt kan gi et godt svar.

Nivå 2: Limited Information

Det andre nivået, Limited Information, handler det om å gi pasienten begrenset informasjon. Aktuelle problemstillinger på dette nivået er gjerne knyttet til spørsmål om normalitet, for eksempel om kjønnsorganene ser normale ut, om onani er vanlig og om hyppig onani er vanlig.

Det kan også dreie seg om endringer i seksuell lyst, blant annet under svangerskap og p-pillebruk.

Behandleren trenger ingen spesialkompetanse for å inneha gode nok forhåndskunnskaper til å veilede pasienten på dette nivået. God og begrenset informasjon kan i en del tilfeller være tilstrekkelig for hjelpe pasienten med et seksuelt problem eller et spørsmål. For eksempel kunne gi informasjon om pasienten spør: «Hvor kan jeg treffe andre homofile?»

Nivå 3: Spesific Suggestions

På det tredje nivået, Spesific Suggestions, er kravene til behandlerens kunnskap og erfaring større. Behandleren skal kunne gi spesifikke råd som er faglig begrunnede. Videre vil samarbeidet mellom behandler og pasient innebære et forløp av lengre varighet og større grad av nærhet i relasjonen. Det kan være lett å bruke sine egne erfaringer, forståelse og holdninger ukritisk hvis en ikke har faglig bakgrunn og forankring. Spørsmål som for eksempel er knyttet til seksuell orientering, uvanlige tenningsmønstre, kjønnstilhørighet, etablering av egen seksualitet etter overgrep eller etter psykisk eller fysisk sykdom, hører hjemme på dette nivået. Behandling av seksuelle dysfunksjoner kan ofte behandles på dette nivået. Eksempler på dette er orgasmehemming, for tidlig sædavgang, nedsatt lyst og uvanlige tenningsmønstre og lyster. Behandlingen kan bestå i individuelle forslag til løsninger, og henvisning til sexologisk rådgiver er en løsning for pasienter på dette nivået. For eksempel kunne gi spesifikke råd om pasienten spør: «Jeg har hatt analsex , jeg synes det er vondt og ubehagelig. Hvordan kan det bli bedre for meg?»

Nivå 4: Intensive Therapy

På det fjerde nivået behandles komplekse seksuelle problemer som kjønnsidentitetsproblematikk, følgetilstander etter overgrep, bearbeiding av seksuelle overgrep og fysiologisk impotens. Lystproblematikk og andre dysfunksjoner som ikke har latt seg løse på lavere nivå, vil også komme inn her. Dette nivået krever spesialkompetanse, som innebærer henvisning videre til for eksempel spesialist i klinisk sexologi, urolog, gynekolog eller psykolog. For eksempel om pasienten sier: «Jeg har vokst opp i en konservativ menighet, far er pastor der og gjør livet mitt veldig vanskelig som homofil. Jeg orker ikke leve lenger.»