Print

2 Menstruasjon, svangerskap og svangerskapsavbrudd

1

INNLEDNING

Kvinnens fertile alder kan strekke seg fra rundt 13 til 50 års alderen noe som utgjør +/- 40 år av deres liv. Dermed er det kanskje ikke så rart at spørsmål rundt menstruasjon er en hyppig årsak til at kvinner i fertil alder tar kontakt med helsevesenet.

Å arbeide innenfor fagområdet seksuell og reproduktiv helse, innebærer å ha fokus på å hjelpe kvinnen til å forebygge uplanlagte svangerskap og bidra til at hun selv kan bestemme når eller om hun vil ha barn.

I en ideell verden er alle svangerskap planlagte og ønsket, men dessverre er det ikke alltid slik. Når en kvinne opplever et uplanlagt svangerskap, kan god veiledning gi henne et godt grunnlag for valget mellom å avbryte eller fortsette svangerskapet.

God oppfølging videre kan bidra til at kvinnen bevarer god helse uansett hvilket valg hun gjør.

Menstruasjon

Menstruasjonsplager er en hyppig årsak til henvendelser fra unge kvinner. Hyppigst er amenoré (bortfall av menstruasjonen), som kan skyldes svangerskap. Uregelmessig menstruasjon kan ha en rekke årsaker og skal tas alvorlig.

NORMAL MENSTRUASJON

Menstruasjon kommer fra latin og betyr «månedlig».

Menarche (første menstruasjon) opptrer for de fleste mellom 10-16 års alderen. Flere måneders opphold mellom blødningene er ikke uvanlig de første årene. Menstruasjonssyklus starter på første blødningsdag og varer et sted mellom 25-35 dager fram til neste menstruasjons første blødningsdag. De fleste stabiliserer seg etterhvert med en regelmessig syklus på 27-30 dager. Unge kvinner kan ha lengre syklus uten at det betyr at noe er galt. Blødningen varer i 3 til 8 dager. Normalt blodtap kan variere mellom 5 og 100 ml, med et gjennomsnitt på 25-30 ml. Mange kvinner har nytte av å føre en menstruasjonskalender.

Menopausen (overgangsalderen) defineres som bortfall av menstruasjon i ett år og inntrer hos de fleste i alderen mellom 45 og 55 år. Kvinner kan få uregelmessig mens opptil 8 år før menopausen. Kommer menopausen før 40 år blir det definert som prematur menopause.

AMENORÉ

Amenoré betyr fravær av menstruasjon, og deles opp i:

Primær amenoré

Manglende debut av menstruasjon hos unge jenter kalles primær amenoré. Dette vil en utrede først når jenta er 16 år, så fremt de har fått sekundære kjønnskarakteristika (kjønnsbehåring eller brystutvikling) eller når jenta er 14 år, hvis de mangler sekundære kjønnskarakteristika. Utredningen skjer i samarbeid med gynekolog.

Sekundær amenoré

Bortfall av menstruasjon hos de som har fått menstruasjonen, kalles sekundær amenoré.

Anamnese

Hva var tidspunkt for menarche? Har menstruasjonene vært regelmessige? Hvordan er blødningsmønsteret vanligvis? Hvor lenge har blødningene vært borte?

Spør etter mulig graviditet og prevensjonsbruk nå. Har hun brukt nødprevensjon? Det er nyttig å vite om det er endringer i kosthold, vekt og trening, og om reiser, stressende livssituasjon, rusmisbruk og medikamentbruk. Har pasienten andre sykdommer, eller tidligere vært alvorlig syk? Ved mistanke om mindre vanlige tilstander må en spørre om temperaturendring, økt kroppsbehåring, akne, nedsatt sexlyst og væske fra brystene.

Årsaker

Ved sekundær amenoré skal en først utelukke svangerskap. Graviditet er den vanligste årsaken til uteblitt menstruasjon hos fertile kvinner.

Menstruasjonen blir også naturlig borte ved amming og etter menopausen.

Ellers er vanlige årsaker til bortfall eller sjeldnere menstruasjoner (oligomenoré) slanking (spiseforstyrrelser), hard trening, reiser og stress. Rusmidler og enkelte medikamenter kan også gi amenoré.

Det er viktig å høre om kvinnen bruker hormonell prevensjon da mange ikke vet at normal menstruasjon opphører, og at de kan få blødningsforstyrrelser. Dette gjelder først og fremst for gestagenpreparatene.

Etter seponering av hormonell prevensjon kan det ta noe tid før normal syklus kommer tilbake. Det samme gjelder etter fødsel og amming. For eldre kvinner må en tenke menopause.

Mindre hyppige årsaker er polycystisk ovariesyndrom (PCOS), tyreoideaforstyrrelser, hyperprolaktinemi og prematur menopause.

Utredning

Alle kvinner i fertil alder skal testes for graviditet.

Videre utredning av sekundær amenoré for å se etter somatisk sykdom, er ikke nødvendig før etter 6 måneder for unge kvinner eller 3 måneder for eldre kvinner med tidligere regelmessig menstruasjon. Slik utredning skal fortrinnsvis gjøres av fastlege eller en kan henvise til gynekolog.

Første trinn er gynekologisk undersøkelse og måling av hormoner (østradiol, FSH, LH, prolaktin, TSH, fritt T4, eventuelt testosteron og SHBG ved mistanke om PCOS). Det kan også være nødvendig å henvise til ultralyd av ovarier (hos gynekolog) hvis en mistenker PCOS.

Kvinnen må bli fortalt at de kan bli gravide selv om de tilsynelatende har mistet menstruasjonen.

METRORAGI

Metroragi betegner alle former for uregelmessige blødninger: sporblødninger, gjennombruddsblødninger og blødning under og etter samleie.

Anamnese

En blødningskalender som kvinnen fører selv, kan være til stor hjelp for utredningen av metroragi. Kartlegg blødningenes varighet, styrke, mønster og eventuelle utløsende årsaker som for eksempel samleie. Spør om pasienten har endret kosthold og trening, har vært på reiser eller har en stressende livssituasjon. Er det andre symptomer som endret utflod, smerter og kløe? Hør om hun kan være gravid, bruker prevensjon, andre medikamenter og sykdommer. Ved mistanke om mindre vanlige tilstander kan en høre om temperaturendring, økt kroppsbehåring, akne, nedsatt sexlyst og væske fra brystene.

Årsaker

Anovulasjon, som fører til ensidig østrogenpå- virkning av endometriet, er en vanlig årsak til uregelmessige blødninger. Dette er normalt de første årene etter debut av menstruasjonen hos unge jenter. For eldre kvinner kan det være uregelmessige blødninger opptil 8 år i forkant av menopausen.

Psykososialt stress, overdreven slanking og fysisk aktivitet kan også gi anovulasjon og dermed bortfall av menstruasjon eller uregelmessig menstruasjon.

Andre årsaker til anovulasjon og uregelmessige blødinger er PCOS, ukontrollert diabetes mellitus, tyreoideaforstyrrelser og hyperprolaktinemi.

Tidlig spontanabort kan gi uregelmessig blødning, men vil ofte være vanskelig å påvise i ettertid.

En annen viktig årsak til mellomblødninger, særlig hos unge kvinner, er seksuelt overførbare infeksjoner, for eksempel klamydia. Småblødninger og blodtilblandet utflod som mellomblødninger og blødning ved samleie kan skyldes infeksjoner i cervix og endometriet. Ved feber og magesmerter i tillegg må en mistenke bekkeninfeksjon.

Kreft i cervix eller endometriet må utelukkes. Blødinger som kommer post menopausalt, skal alltid utredes med tanke på malignitet.

Cervixpolypper kan også gi blødninger.

Traume eller fremmedlegemer i skjeden (tampong, kondom) kan gi blødninger.

Prevensjon som inneholder kun gestagen, gir ofte endret blødningsmønster og dette kan oppstå selv etter flere år med amenoré eller regelmessig blødninger. Noen får mellomblødninger med kobberspiral og nødprevensjon. Ved bruk av kombinasjonspreparater opptrer gjennombruddsblødninger ved brukerfeil, piller med lavdose østrogen eller etter forskyvning av blødninger. Det kan også ta litt tid før normal syklus er gjenopprettet ved seponering av prevensjon eller etter fødsel og amming.

Undersøkelse

Graviditetstest er alltid viktig. Underlivsundersøkelse gjøres for å se etter cervixpolypper og annen cervixpatologi. For helt unge kvinner som ikke har debutert seksuelt, er det ikke nødvendig med underlivsundersøkelse.

Ved ubeskyttet samleie etter forrige test, skal det testes for seksuelt overførbare infeksjoner (klamydia, mykoplasma og gonoré, på indikasjon). Cervixcytologisk prøve kan også være aktuelt.

Hos eldre kvinner før og etter menopause bør det tas endometriecytologi eller histologi, og kvinnene henvises til gynekolog.

Mistenkes endokrine forstyrrelser, må relevante hormonprøver tas.

Behandling

Legen må identifisere og behandle spesifikke årsaker. Dersom plagene ikke har noen underliggende årsak, er kombinasjonspreparater den beste behandlingen for uregelmessig menstruasjon hos unge kvinner, se for øvrig kapittel 1.2 Kombinasjonspreparater.

MENORAGI

Menoragi er definert som unormalt kraftig og/eller langvarige, men regelmessige menstruasjonsblødninger (varighet >8 dager, eller blodmengde over 80 ml hver syklus). Kraftige/langvarige og uregelmessige blødninger kalles menometroragi.

Anamnese

Finne ut om det er økt blødningsmengde eller langvarige blødninger. Hvor lenge har plagene vart? Gjelder dette under hver menstruasjon? Har pasienten regelmessige blødninger? Kartlegg prevensjonsbruk, familiær blødningstendens og medikamenter. Det er også fint å forhøre seg om symptomer på anemi.

Årsaker

Menoragi er som regel ikke tegn på sykdom hos unge kvinner. Noen svært få kvinner kan ha en arvelig feil i koagulasjonssystemet som gir økt blødningsmengde (von Willebrands sykdom).

Kobberspiral og enkelte gestagenpreparater kan gi kraftige og langvarig blødninger.

For kvinner over 30 kan årsaken være myomer eller polypper. En sjelden gang kan myomer også forekomme hos yngre kvinner.

Medikamenter som antikoagulantia, steroider og NSAIDs i kombinasjon med antidepressiva kan også gi økt blødningstendens.

Hormonforstyrrelser som ved PCOS og tyroideaforstyrrelser kan også gi økt blødningsmengde, men vil ofte også gi uregelmessige blødinger (menometroragi).

Utredning

De fleste trenger ikke å utrede menoragi videre. Ved nyoppståtte plager og andre symptomer kan det være viktig med videre utredning. Myomer og polypper utredes ved underlivsundersøkelse og ultralyd. Ved mistanke om PCOS må det tas hormonprøver (østradiol, FSH, LH, prolaktin, testosteron og SHBG).

Om en mistenker stort blodtap, tas det også blodprøve for Hb, MCH/MCV og jernstatus.

Behandling

Hormonelle prevensjonsmidler er ofte tilstrekkelig for behandlingskrevende menoragi hos unge kvinner uten underliggende sykdom. Kombinasjonspreparater gir blødningskontroll, og kvinnen kan forkorte det hormonfrie intervallet og dermed korte ned perioden med gjennombruddsblødning. Kontinuerlig bruk er også et fint alternativ for kvinner med menoragi. Gestagenpreparatene gir også redusert blødningsmengde og mange kvinner opplever amenore som en positiv bivirkning av prevensjonen. For andre sykdommer må underliggende årsak behandles.

Menoragi kan gi ganske stor jernmangelanemi som kan virke negativt inn på kvinnens liv med symptomer som for eksempel slapphet og hodepine. Noen kvinner kan derfor ha behov for behandling med jerntabletter.

DYSMENORÉ

Dysmenoré betyr smerter ved menstruasjon.

Anamnese

Kartlegg om smertene er nyoppstått, ved hver menstruasjon, også utenom menstruasjonen og om det er blødninger mellom menstruasjonene (metroragi). Spør om prevensjonsbruk (kobberspiral?), tidligere innleggelser på sykehus på grunn av smerter i abdomen, tidligere operasjoner og tilstander i underlivet og magen.

Årsaker

Primær dysmenoré skyldes at prostaglandiner fra endometriet gir sammentrekninger i livmormuskulaturen som igjen gir hypoksiske smerter. Hos unge kvinner er dette det mest vanlige.

Sekundær dysmenoré betyr at det er andre årsaker til smerter ved menstruasjon. Dette kan være myomer, kobberspiral, endometriose eller stenose i cervix etter operasjoner i underlivet.

Ved akutt oppståtte smerter og blødninger hos kvinner som ikke vanligvis har smerter ved menstruasjon, må en tenke på spontanabort, ekstrauterin graviditet, cyster, infeksjoner og andre tilstander i nedre del av magen.

Utredning

Det er vanligvis ikke nødvendig med underlivsundersøkelse på unge kvinner med dysmenoré.

Ved nylig oppståtte smerter, tas en graviditetstest. Ved ubeskyttet samleie etter forrige test, skal det testes for seksuelt overførbare infeksjoner (klamydia, mykoplasma og gonoré, på indikasjon).

Dersom behandling (se nedenfor) ikke fører fram, henvises pasienten til gynekolog for videre undersøkelser. Ultralyd kan avsløre myomer og cyster. For å diagnostisere endometriose er det ofte behov for laparoskopi med biopsi.

Behandling

For de fleste unge kvinner er behandlingen reseptfrie midler som paracetamol ved lette grader og ibuprofen (400-800 mg) ved sterkere grader,eventuelt naproxen (500 mg). Tablettene tas inntil 3 ganger daglig, og startes 1-2 dager før forventet dysmenoré. Det har også vist seg at fysisk aktivitet kan hjelpe.

Hormonell prevensjon kan ofte løse problemet. Kombinasjonspreparater, gjerne i forlenget syklus, ser ut til å ha best effekt.

For andre årsaker må underliggende sykdom behandles.

FORSKYVNING AV MENSTRUASJON

Noen kvinner ønsker hjelp til å forskyve blødninger, enten forventet menstruasjon hos kvinner som ikke bruker prevensjon eller gjennombruddsblødninger hos kvinner som bruker prevensjon.

Primolut-N

  • Medikament til å utsette menstruasjon, virker ikke som prevensjon.
  • 1 tbl x 3 i max 14 dager. Må startes opp 3 dager før forventet mens.
  • Kontraindikasjoner er venøs tromboembolisk sykdom (tidligere DVT eller LE hos pasienten eller ved økt familiær trombosetendens).
  • Skal ikke tas av gravide.

Kvinner uten prevensjon

Hvis hun ikke bruker prevensjon, og heller ikke ønsker å starte med dette, kan hun bruke medikamentet Primolut-N, som inneholder gestagenet noretisteron. Primolut er kun et medikament til forskyvning av menstruasjon og kan ikke brukes som prevensjon.

Kvinnen begynner å ta 1 tablett Primolut (5 mg noretisteron) 3 dager før ventet menstruasjon: morgen, middag og kveld. Hun fortsetter så lenge hun vil utsette, i inntil 14 dager. Hun får vanligvis en bortfallsblødning som ligner en vanlig menstruasjon, noen dager etter seponering. Neste menstruasjon kommer vanligvis cirka en måned etter denne bortfallsblødningen.

Dersom det er mulighet for at kvinnen er gravid, tas en graviditetstest, da det ikke kan utelukkes at noretisteron kan ha fosterskadelig effekt. Ved metabolisering av medikamentet vil noretisteron delvis omdannes til østradiol. På grunn av dette skal Primolut ikke brukes av kvinner som har økt risiko for venøs tromboembolisme (blodpropp) på lik linje med kombinasjonspreparater (se kapittel 1.2 Kombinasjonspreparater, venøs tromboembolisk sykdom og økt familiær trombosetendens, under absolutte kontraindikasjoner). Ut over dette er det ingen kontraindikasjoner for bruk av Primolut.

Kvinner med gestagenpreparat

Noen kvinner som bruker gestagenpreparater (som for eksempel p-stav og gestagen p-pille), er plaget med uregelmessige blødninger. Det er ingen etablert praksis eller dokumenterte retningslinjer som støtter bruk av Primolut ved samtidig bruk av et gestagenpreparat, men det er beskrevet at noen leger har praktisert slik behandling. Samtidig er det verken dokumentert eller sannsynlig at en slik dobbeltbehandling vil ha skadelige virkninger.

Dobbeltbehandling kan forsøkes hos kvinner som ønsker det, men det er usikkert om det vil ha effekt. Det vil uansett ikke ha effekt på blødningsmønsteret på lengre sikt. Kontraindikasjoner er graviditet og økt risiko for venøs tromboembolisme (blodpropp).

Kvinner med kombinasjonspreparat

Dersom kvinnen bruker et kombinasjonspreparat (p-piller, p-plaster eller p-ring), kan hun bruke prevensjonsmiddelet til å forskyve blødningen ved å kutte ut den hormonfrie uken. For mer informasjon, se under kapitlene om de enkelte kombinasjonsmetodene.

Svangerskap utenfor livmoren

Ekstrauterin eller ektopisk graviditet betyr at et befruktet egg implanteres utenfor livmoren. Ved et svangerskap utenfor livmoren er det vanligst at det befruktede egget fester seg i en eggleder.

Ekstrauterin graviditet (forkortes noen ganger som XU) er en potensielt livstruende tilstand og kan forårsake alvorlige indre blødninger. Smerter tidlig i svangerskapet skal vekke mistanken.

Noen ganger kommer symptomene på en XU allerede før kvinnen har oppdaget at hun er gravid. XU skal derfor alltid være en differensialdiagnose hos kvinner i fertil alder med akutte magesmerter.

Ved mistanke om ekstrauterin graviditet: En erfaren lege skal vurdere pasienten. Ring vakthavende lege på gynelogisk avdeling for øyeblikkelig hjelp.
8

SYMPTOMER ved XU

Det typiske sykdomsbildet er smerter og eventuelt sparsom vaginalblødning etter 4 – 9 ukers amenoré. Symptomene er avhengig av stadium av sykdommen:

1. I det symptomløse stadiet er graviditeten i tidlig utvikling og intakt i egglederen. Kvinnen har sjelden svangerskapssymptomer og graviditetstesten trenger ikke å være positiv. Denne kliniske situasjonen er vanskelig å oppdage for både pasient og lege.

2. Det symptomfattige stadiet starter 4-5 uker etter siste menstruasjon og kan vare noen uker. Amenoré er et viktig symptom. Kvinnen kan ha ensidige, takvise smerter. I tillegg kan hun ha smerter som ved menstruasjon og blødning. Graviditetstesten er oftest positiv, men ekstrauterin graviditet gir lavere hCG-konsentrasjon enn intrauterine graviditeter slik at graviditetstester med lav sensitivitet ikke alltid blir positive i det tidlige stadiet. Brunlig utflod eller blødninger kan forekomme.

3. I sjokkstadiet får kvinnen akutte og intense abdominalsmerter (oftest forårsaket av tuberuptur og/eller bløding ut i bukhulen). Mange beskriver smerten som «noe som har revnet». Besvimelse er ikke uvanlig. Blødningen kan gi blodtrykksfall og eventuelt sirkulasjonssjokk. Tilstanden er livstruende. Som oftest vet ikke kvinnen at hun er gravid. Kvinnen kan gå rett til dette stadiet uten andre symptomer på forhånd.

Disponerende faktorer

Tidligere bekkeninfeksjon eller annen infeksjon i nedre del av abdomen (salpingitt, appendicitt eller postoperative infeksjoner etter abdominal kirurgi) er den viktigste risikofaktoren. Kvinner som bruker spiral har ikke økt risiko for å få ekstrauterint svangerskap.

Anamnese

Som ved svangerskapsdiagnostikk (se kapittel 2.3 Svangerskap). I tillegg må disponerende forhold avdekkes og pasienten beskrive eventuelle smerter og blødninger.

Undersøkelse

Graviditetstest skal utføres.

Oppfølgning

Kontakt vakthavende lege på gynekologisk avdeling.

 

Svangerskap

Svangerskap stadfestes eller utelukkes med graviditetstest. For kvinner som ikke ønsker å bli gravide, vil en negativ test være en god anledning til prevensjonsveiledning. En positiv test kan for disse kvinnene være en betydelig belastning, og en skal derfor bruke god tid og formidle støtte og nærhet ved konsultasjoner med gravide kvinner. Den videre oppfølgingen etter kvinnens ønske må prioriteres.

Første kontakt

Alle som har amenoré bør få utført en graviditetstest. Målet er å slå fast om kvinnen er gravid og planlegge den videre oppfølgingen. Forsøk å få frem om kvinnen frykter eller håper at hun kan være gravid før du tar graviditetstesten. Spør også hva hun har tenkt å gjøre om testen blir positiv.

Anamnese

Vurder først muligheten for svangerskap ut fra dato for første dag av siste menstruasjon. Kvinnens vanlige syklus (lengde og regelmessighet), symptomer på svangerskap og tidspunkter for ubeskyttete samleier noteres og vurderes. Det er også nødvendig å forhøre seg om kvinnen bruker prevensjon og om hun har brukt denne feil.

De viktigste svangerskapssymptomene er amenoré, kvalme, ømme bryster og hyppige vannlatinger. Småblødninger (deciduablødninger) kan forekomme i første trimester av graviditeten.

Undersøkelse

Ved et svangerskap i livmoren vil en graviditetstest i urin oftest være positiv ved tidspunktet for uteblitt menstruasjon. En kan likevel ikke stole på en negativ graviditetstest før det har gått 3 uker fra et ubeskyttet samleie. Testen skal gjøres selv om kvinnen har utført en egen test hjemme. Det gjøres ikke underlivsundersøkelse så tidlig i svangerskapet hvis det ikke er andre plager. Testing for seksuelt overførbare infeksjoner (for eksempel klamydia) gjøres på indikasjon.

Informasjon ved negativ test

Understrek muligheten for falskt negativ test. Avtal ny konsultasjon 1-2 uker senere dersom menstruasjonen fremdeles uteblir. Forklar kvinnen at uteblitt menstruasjon kan ha mange årsaker.

Om kvinnen ikke bruker prevensjon, er dette er en god anledning for veiledning og motivering for prevensjonsbruk. Ta fatt i eventuelle misoppfatninger om prevensjonsmidler og gi grundig informasjon. Bruker hun alt prevensjon, men har brukt denne feil, er det viktig å veilede eller tilby bytte til en annen type prevensjon.

Informasjon ved positiv test

Falskt positiv test forekommer praktisk talt bare i de første ukene etter en abort/svangerskap utenfor livmoren.

Ønsket svangerskap
Dersom svangerskapet er ønsket, kan kvinnen henvende seg til helsestasjon, privatpraktiserende jordmor med driftstilskudd og/eller fastlege for svangerskapskontroll og videre oppfølging. Det er opp til henne hvor hun vil gå for den videre oppfølgingen i svangerskapet. Svangerskapskontroll er i utgangspunktet gratis, og dekkes av Folketrygden. Velger kvinnen å gå til oppfølging i det private helsevesenet, må hun regne med å betale for oppfølgingen.

Gi en kort veiledning om leveregler. Kvinner skal ta tilskudd av folat til og med 12. svangerskapsuke. Folat fås kjøpt reseptfritt på apotek. Kartlegg røyking, medikament- og rusmiddelbruk, og gi eventuelle råd om seponering. Dersom hun ønsker hjelp med økonomiske og sosiale forhold, henvises hun til NAV.

Uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd
Dersom svangerskapet ikke er ønsket eller kvinnen er usikker, bør kvinnen få en utvidet konsultasjon. Konstatering av et uplanlagt svangerskap kan være en psykisk belastning. Helsepersonellet skal bruke tid, formidle støtte og nærhet, og svare på hennes umiddelbare spørsmål.

Spør direkte om hva hun ønsker å gjøre. Forklar at i de 12 første ukene av svangerskapet er det opp til kvinnen selv å bestemme om hun vil avbryte det. Fortell at svangerskapslengden regnes fra første dag i siste menstruasjon og hjelp henne med å beregne hvor langt på vei hun er.

Dersom kvinnen ønsker abort, skal hun ringe direkte til sykehuset for å avtale en time.

Er kvinnen under 16 år, har den/de med foreldreansvaret eller verge i utgangspunktet anledning til å uttale seg, dersom hun ønsker abort. Dette kan det gjøres unntak fra om pasienten er mellom 12 og 16 år, les mer om dette i kapittel 2.4 Svangerskapsavbrudd.

Kvinner som ikke har bestemt seg, må vite at helsepersonell har kunnskap og tid til å bistå henne. Gi avtale for ny konsultasjon. Gi henne også telefonnummer og åpningstider i tilfelle hun trenger å henvende seg tidligere.

Veiledningen skal være saklig og nøktern, og hjelpe kvinnen ut fra hennes opplevelse av sin livssituasjon. Vær tilbakeholden med å gi velmente personlige råd. Selv om hun kommer med partner eller foreldre, må deler av konsultasjonen være med henne alene. Det er viktig at det er kvinnen som bestemmer selv.

Dersom hun er usikker på hva hun vil gjøre, skal en hjelpe henne til å komme fram til en beslutning. Hjelp henne å kartlegge hva som hindrer henne i å ta en beslutning. Hjelp henne å sortere meninger og følelser omkring fremtiden, partneren, foreldre og frykt for inngrepet eller bivirkninger. Snakk med kvinnen om hennes sosiale nettverk og hvor hun kan få støtte. Gi henne støtte dersom hun ønsker å være åpen ovenfor foreldre, partner og andre nære.

Kvinnen kan kontakte NAV eller sosionom på sykehuset (hvis sykehuset har dette), dersom hun ønsker å orientere seg om økonomiske rettigheter knyttet til et gjennomført svangerskap. Kvinnen kan også kontakte rådgivningstjenesten Amathea.

Svangerskapsavbrudd

9

ABORT

Telefonnummer for informasjon om abort og timebestilling i Oslo-området:

Ullevål sykehus:
22 11 98 31. Hverdager kl 9-11 og 12.30-14.

AHUS:
67 96 05 40. Hverdager kl. 9-11 og 12-14.30.

Bærum sykehus:
67 80 93 15. Hverdager kl. 8.15-15.30.

For pasientinformasjon om abort, eller for info om åpningstider og telefonnummer til hele resten av landet, les mer på Sex og samfunns temaside om abort.

Lovgivning

Gjeldende lover og forskrifter skal følges av alt helsepersonell som har kontakt med gravide kvinner. Viktige punkter i abortloven er:

  • Det er selvbestemt svangerskapsavbrudd innen utgangen av 12. svangerskapsuke (§ 2). Det er kvinnen selv som bestemmer om hun vil motta råd fra helsepersonell, partneren, foreldre eller andre.
  • Etter utgangen av 12. svangerskapsuke skal begjæring om abort behandles i nemd, men også her er det langt på vei kvinnen som bestemmer om hun vil avbryte svangerskapet (§§ 2 og 7).
  • Det er ingen tvungen informasjon eller rådgivning ut over «opplysning om inngrepets art og medisinske virkninger». Bare dersom kvinnen ber om det, skal vi gi informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne (§ 5).
  • Helsepersonell har ikke rett til å reservere seg mot å henvise en kvinne til svangerskapsavbrudd (§ 20).

Pris

Svangerskapsavbrudd er gratis (ingen egenandel) for norske statsborgere og kvinner som har asylsøkerstatus/lovlig opphold i Norge, det vil si de som har medlemskap i folketrygden og dermed rettigheter fra NAV. Turister og andre utenlandske statsborgere (også EU-borgere) i Norge må betale inngrepet selv. Til tross for dette er det lite trolig at en utenlandsk statsborger vil bli nektet et abortinngrep dersom hun ikke kan betale for seg.

Prisene kan variere fra sykehus til sykehus. Ved Ullevål Universitetssykehus (2014) er prisen for kirurgisk abort 6300 kroner. For medisinsk abort er prisen cirka 2500 kroner. For medisinsk hjemmeabort er prisen 1367 kroner. Hvis det kun gjøres en forundersøkelse uten å gjennomføre abort koster dette 1165 kroner. Om det er behov for tolk, kommer dette i tillegg.

Abortsøkende kvinner har også rett til å få dekket reiseutgiftene til sykehuset. Det vanlige er at hun legger ut for reisen selv og krever refusjon i etterkant fra Pasientreiser.

Henvisning

I Norge er det foreløpig bare gynekologiske avdelinger på sykehus som tilbyr aborter. Det har vært et prøveprosjekt der privatpraktiserende gynekologer i Bergen, Stavanger, Sandnes, Sandvika og Oslo har tilbudt medisinsk abort til kvinner over 18 år. Prøveprosjektet ble avsluttet i mars 2017, og det vil bli gjort en evaluering av om abort skal tilbys hos private også i framtiden.

Det er ingen henvisningsplikt for abort, og kvinnen kan selv ringe direkte til sykehuset for å bestille en time.

Kvinner under 16 år

De fleste unge kvinner som begjærer svangerskapsavbrudd, velger å informere foreldrene. Erfaring tilsier at dette som regel går greit. For noen kan det imidlertid være helt uaktuelt å informere foreldre eller verge på grunn av kultur, religion eller andre årsaker. Er kvinnen under 16 år, skal i utgangspunktet én av foreldrene (eller offisielt oppnevnt verge) samtykke til abortønsket og få den samme informasjonen som helsepersonell er pliktig til å gi, etter loven. Av og til møter en unge kvinner som ikke ønsker å informere foreldre (eller verge). Om hun er under 16 år, gjelder følgende bestemmelse i Lov om svangerskapsavbrudd, § 4 første ledd:

«Begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal innehaver av foreldremyndigheten eller vergen gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det.»

Det er legen som foretar inngrepet eller abortnemda som skal avgjøre om det foreligger «særlige grunner». Helsepersonell i primærhelsetjenesten har altså ikke lov til å underrette de foresatte eller verge. Dersom legen ved sykehuset velger å gi de foresatte eller verge anledning til å uttale seg, skal de uttale seg til denne sykehuslegen.

Helsepersonell i primærhelsetjenesten har ikke lov til å underrette de foresatte eller verge til abortsøkende kvinner under 16 år. 

Dersom jenta ønsker det, kan det i en henvisning argumenteres for at de foresatte eller verge ikke bør informeres. Eksempler på særlige grunner er:

  • Jenta bor ikke i hjemmet, eller forsørger seg selv
  • Foreldrene har et annet livssyn enn henne
  • Det er et dårlig forhold mellom foreldrene og jenta
  • Jenta er psykisk moden og forstår hva et svangerskapsavbrudd innebærer

Dersom foreldre (eller verge) nekter henne å gjennomføre svangerskapsavbruddet, bringes automatisk fylkeslegen inn i saken. Fylkeslegen kan innvilge hennes begjæring mot foreldrenes (eller vergens) vilje. Omvendt kan selvfølgelig ikke foreldrene (eller verge) pålegge jenta å ta abort.

 

Svangerskapsavbrudd innen 12 uker

En kvinne som begjærer svangerskapsavbrudd, skal gis standardisert informasjon og tilbys prevensjonsveiledning, etterkontroll og eventuelt senere samtale(r).

INFORMASJON

Informasjonen som skal gis til abortsøkende kvinner, kan grovt sett deles inn i tre punkter. Det første punktet, Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger, er obligatorisk etter Lov om svangerskapsavbrudd og skal gis av helsepersonell i primærhelsetjenesten eller lege på sykehus. Punkt 2 og 3 omhandler informasjon som kvinnen har rett på, men som hun selv kan bestemme om og når hun ønsker.

1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger

Denne informasjonen (etter lovens § 5) tilpasses individuelt etter kvinnens forhåndskunnskaper og behov. En bør kjenne rutinene ved det lokale sykehuset slik at kvinnen kan forberedes best mulig.

Følgende er stort sett gjeldende praksis ved de fleste gynekologiske avdelinger: Kvinnen kan velge mellom to metoder; kirurgisk eller medisinsk abort. Medisinsk abort kan også tilbys som hjemmeabort opp til svangerskapsuke 9 (men dette kan variere ved ulike sykehus). Etter uke 9 må medisinsk abort foretas på gynekologisk avdeling (sengepost).

Informasjon om inngrepets art
Kvinnen vil få en forundersøkelse på sykehuset før aborten. Det vil da bli gjort en ultralydundersøkelse for å vurdere svangerskapets lengde. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom, mens ved de fleste sykehusene står legen for konsultasjonen, inklusive underlivsundersøkelse. De fleste sykehus tar rutinemessig en klamydiaprøve.

For å få tilbud om medisinsk abort kreves det mulighet til god kommunikasjon. Kvinnen må snakke godt norsk, engelsk eller et annet språk som både hun og legen forstår godt, eventuelt med tolk.

Det kan foreligge medisinske og psykososiale kontraindikasjoner mot medisinsk abort. Avgjørelsen om hvilken metode som tilbys kvinnen vil derfor ligge hos ansvarlig lege på sykehuset.

Medisinsk abort på sykehuset
Kvinnen møter på sykehus der hun får 1 tablett mifepriston (Mifegyn) per os, som tas på sykehuset. Denne vil i de fleste tilfeller stanse den videre utviklingen av svangerskapet og det er viktig at kvinnen vet at hun ikke kan endre mening etter at hun har tatt den første tabletten. Deretter møter hun til en ny avtale 1-3 døgn senere, og blir innlagt som dagpasient. Hun får 4 tabletter Cytotec, som settes vaginalt. Disse gir sammentrekninger i livmor, og utløser aborten. Vanlig liggetid i avdelingen er 4-6 timer. Det er vanlig prosedyre at kvinnen tar en ny graviditetstest etter 4 uker. Prøven tas enten på sykehuset eller hos egen lege, og det varierer om graviditetstesten skjer ved blod- eller urinprøve.

Medisinsk abort hjemme
En del sykehus tilbyr i økende grad medisinsk hjemmeabort fram til 9. svangerskapsuke. Fremgangsmåten er den samme som ved medisinsk abort på sykehuset, men kvinnen får med Cytotec tablettene med hjem og setter dem i skjeden dagen etter hun har fått Mifepriston-tabletten på sykehuset. Hun får også med seg smertelindrende tabletter. Vanlig praksis er at dette tilbys til kvinner over 18 år hvor en uten kommunikasjonsproblemer får gitt god informasjon, og hvor det er mulighet for at en annen voksen kan være tilstede sammen med kvinnen mens aborten pågår.

Kirurgisk abort
Etter avtale møter kvinnen fastende om morgenen den dagen inngrepet skal foretas. Pasienten setter selv 2 tabletter Cytotec i skjeden på morgenen i forkant av inngrepet. På operasjonsstuen gis det en kort narkose, og inngrepet varer under 10 minutter. Cervix utvides og livmoren tømmes for svangerskapsprodukter ved hjelp av vakuumsug/kurette. De fleste blir skrevet ut etter 1-2 timer. Noen få pasienter må overnatte, som oftest på grunn av vedvarende virkning av narkosen eller blødninger.

Inngrepets medisinske virkninger
Den viktigste virkningen er at hun ikke lenger er gravid. I om lag 5 % av tilfellene er aborten ufullstendig som følge av for dårlig tømming av livmoren. Symptomene kan være økende blodtilblandet utflod, smerter og etter hvert økende blødning ledsaget av feber. I noen få tilfeller (3-5 per 1000 inngrep) oppstår bekkeninfeksjon (på grunn av endometritt og/eller salpingitt).

Rifter i cervix og perforasjon av uterus forekommer sjelden og påvirker ikke kvinnens mulighet til å få barn senere i livet. Disse gror oftest av seg selv, men i noen få tilfeller må det opereres.

Det er tilnærmet ingen risiko for at en kvinne vil risikere å bli steril etter et abortinngrep i Norge. Det er ikke økt risiko for komplikasjoner under framtidige fødsler hos kvinner som tidligere har hatt abort. Det er ikke rapportert dødsfall etter svangerskapsavbrudd i Norge etter 1970.

Det psykiske stresset er mindre etter inngrepet enn før inngrepet. Alvorlige følelsesmessige problemer er sjeldne. Sykdom som trenger psykiatrisk behandling forekommer svært sjelden etter svangerskapsavbrudd, og har som oftest sammenheng med tilstedeværelse av psykisk lidelse før graviditeten.

2. Opplysning om at kvinnen kan få informasjon og veiledning om samfunnets bistand

Legen skal opplyse kvinnen om at hun kan få «informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne» (§§ 2 og 5). Bare «dersom kvinnen ber om det», skal legen gi denne informasjonen og veiledningen. Det er altså ikke obligatorisk veiledning. Det er helsepersonell i primærhelsetjenesten eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning.

3. Prevensjonsveiledning

En bør avklare kvinnens behov for prevensjon etter at svangerskapsavbruddet er gjennomført. Dersom hun ikke ønsker dette før inngrepet, skal hun, om ønskelig, på forhånd sikres slik veiledning etter inngrepet (§ 14a).

Ved kirurgisk abort vil all hormonell prevensjon gi effektiv beskyttelse fra første dag dersom hun starter samme dag eller dagen etter inngrepet. Spiral kan settes inn smertefritt under inngrepet, og med lav infeksjonsrisiko.

Kvinnen kan starte med alle typer hormonell prevensjon eller spiral umiddelbart etter en kirurgisk abort 

Ved medisinsk abort varierer rådene for hvor tidlig kvinnen kan starte opp med de ulike prevensjonsmetodene ved de forskjellige sykehusene. Årsaken er at det er gjort få studier på hva som er det ideelle tidspunktet for oppstart.

Ved Ullevål sykehus i Oslo praktiseres det umiddelbar oppstart av all type prevensjon, utenom spiral, etter en medisinsk abort. Kobber- og hormonspiral kan settes inn etter 4 uker hvis graviditetstest før innsetting er negativ.

En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell mellom kvinner som fikk satt inn spiral 5-9 dager etter en medisinsk abort, og kvinner som ventet 3-4 uker for å få satt inn spiral.

Vårt råd er at kvinner som har gjennomgått en medisinsk abort kan starte med spiral en uke etter aborten, og at alle andre prevensjonsmetoder kan startes med en gang.

Vårt råd er at kvinner som har tatt en medisinsk abort kan starte med spiral etter én uke mens alle øvrige typer hormonell prevensjon kan startes med umiddelbart

ANAMNESE

Kvinnen behøver ikke forklare hvordan hun ble gravid eller hvorfor hun ber om svangerskapsavbrudd. Mange ønsker likevel å oppgi noen grunner (for eksempel skolegang og dårlig økonomi, for ung, ikke godt nok forhold til barnefar). En skal ikke argumentere mot disse grunnene eller starte en diskusjon, men for eksempel si: «Det forstår jeg». En skal lytte og akseptere hennes valg og begrunnelse. Er hun i tvil om hva hun ønsker, er det viktig å hjelpe henne til å sortere tanker og følelser. Se også under Uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd i kapittel 2.3 Svangerskap.

UNDERSØKELSE

All nødvendig undersøkelse vil bli gjort på sykehuset, og det er derfor ikke nødvendig med noen undersøkelse i primærhelsetjenesten, før henvisning. Bruk heller tiden på prevensjonsveiledning.

Det eneste unntaket fra dette er at enkelte sykehus har som rutine at legen i primærhelsetjenesten, og ikke sykehuset selv, rekvirerer den anbefalte klamydiatesten før inngrepet.

OPPFØLGENDE KONSULTASJON

En skal tilby ny konsultasjon etter inngrepet hvis kvinnen ønsker dette. Hun kan få time med en gang eller bestille senere. Oppfølgingstime er imidlertid ikke noe kvinnen har krav på etter loven (i motsetning til punkt 1-3). Ved enkelte sykehus kan kvinnen få oppfølging etter aborten av sosionomtjenesten ved behov, eller hun kan benytte Amatheas oppfølgingstilbud.

Formålet er å la de som ønsker det, snakke om hvordan de har opplevd å være uplanlagt gravid. Den vanligste følelsen i denne fasen er lettelse over at det uplanlagte svangerskapet er over. Opplevelse av sorg kan også forekomme. En bør bekrefte for henne at følelsene er normale.

Noen er redd for at de kommer til å angre. Forklar at valget ble gjort ut i fra den situasjonen hun var i. Kvinnens følelser kan kompliseres av at partneren har forlatt eller sviktet henne. En kan benytte anledningen til å kartlegge behov for prevensjon og tilby prevensjonsveiledning, om dette ikke er gjort tidligere.

Det er helt unødvendig «å sjekke at alt er i orden», og underlivsundersøkelse er derfor ikke påkrevet. Forklar heller at inngrepet ikke fører til skader i underlivet.

 

Svangerskapsavbrudd etter 12 uker

Etter 12. uke er svangerskapsavbrudd må det søkes til nemnd, som innvilger eller avslår ønsket om abort. Kvinnens argumenter skal være tungtveiende slik at hun langt på vei har selvbestemmelse da også.

En kvinne som begjærer svangerskapsavbrudd etter uke 12, skal gis standardisert informasjon og tilbys prevensjonsveiledning, etterkontroll og eventuelt senere samtale(r). I tillegg er det viktig at hun henvises til en hasteultralyd for fastsettelse av svangerskapets lengde. Henvisende lege skal også skrive en skriftlig utredning, som kvinnen får med seg.

INFORMASJON

Informasjonen som skal gis til abortsøkende kvinner etter uke 12, kan grovt sett deles inn i fem punkter, de samme punktene som i kapittel 2.4.1 Svangerskapsavbrudd innen 12 uker, men med punktet Informasjon om saksgangen som et vesentlig tillegg.

Det første punktet Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger er obligatorisk etter Lov om svangerskapsavbrudd og skal gis av henvisende lege eller lege på sykehus. Punkt 2, 3 og 4 omhandler informasjon som kvinnen har rett på, men som hun selv kan bestemme om og når hun ønsker.

1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger

Denne informasjonen (etter lovens § 5) tilpasses individuelt etter kvinnens forhåndskunnskaper og behov. En bør kjenne rutinene ved det aktuelle sykehuset slik at kvinnen kan forberedes best mulig.

Informasjon om inngrepets art
Kvinnen vil som regel få en hastetime til forundersøkelse på sykehuset før aborten. Det vil da bli gjort en ultralydundersøkelse for å vurdere svangerskapets lengde. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom. De fleste sykehus tar rutinemessig en klamydiaprøve.

Etter uke 12 blir aborten alltid foretatt som en medisinsk abort på sykehuset. Kirurgisk abort tilbys ikke etter 12. uke.

Kvinnen møter på sykehus der hun får 1 tablett Mifepriston (Mifegyn) per os, som tas på sykehuset. Denne vil i de fleste tilfeller stanse den videre utviklingen av svangerskapet og det er viktig at kvinnen vet at hun ikke kan endre mening etter at hun har tatt den første tabletten. Deretter møter hun til en ny avtale 1-3 døgn senere, og blir innlagt som dagpasient. Hun får 4 tabletter Cytotec, som settes vaginalt. Disse gir sammentrekninger i livmor, og utløser aborten. Senaborter er ofte smertefulle, og kvinnen får smertestillende medikamenter. Enkelte kvinner kan ha behov for epidural. Enkelte sykehus har liggetid på 1 døgn etter aborten. Det er vanlig prosedyre at kvinnen tar en ny graviditetstest etter 4 uker. Prøven tas enten på sykehuset eller hos egen lege, og det varierer om graviditetstesten skjer ved blod- eller urinprøve.

Inngrepets medisinske virkninger
Den viktigste virkningen er at hun ikke lenger er gravid. I om lag 5 % av tilfellene er aborten ufullstendig som følge av for dårlig tømming av livmoren. Symptomene kan være økende blodtilblandet utflod, smerter og etter hvert økende blødning ledsaget av feber. I noen få tilfeller (3-5 per 1000 inngrep) oppstår bekkeninfeksjon (på grunn av endometritt og/eller salpingitt).

Rifter i cervix og perforasjon av uterus forekommer sjelden og påvirker ikke kvinnens mulighet til å få barn senere i livet. Disse gror oftest av seg selv, men i noen få tilfeller må det opereres.

Det er tilnærmet ingen risiko for at en kvinne vil risikere å bli steril etter et abortinngrep i Norge. Det er ikke økt risiko for komplikasjoner under framtidige fødsler hos kvinner som tidligere har hatt abort. Det er ikke rapportert dødsfall etter svangerskapsavbrudd i Norge etter 1970.

Det psykiske stresset er oftest mindre etter inngrepet enn før inngrepet. Alvorlige følelsesmessige problemer er sjeldne. Sykdom som trenger psykiatrisk behandling forekommer svært sjelden etter svangerskapsavbrudd, og har som oftest sammenheng med tilstedeværelse av psykisk lidelse før graviditeten.

2. Opplysning om at kvinnen kan få informasjon og veiledning om samfunnets bistand

Legen skal opplyse kvinnen om at hun kan få informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne (§§ 2 og 5). Bare dersom kvinnen ber om det, skal legen gi denne informasjonen og veiledningen. Det er altså ikke obligatorisk veiledning. Det er henvisende lege eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning.

3. Prevensjonsveiledning

En bør avklare kvinnens behov for prevensjon etter at svangerskapsavbruddet er gjennomført. Dersom hun ikke ønsker dette før inngrepet, skal hun, om ønskelig, på forhånd sikres slik veiledning etter inngrepet (§ 14a).

Ved medisinsk abort varierer rådene for hvor tidlig kvinnen kan starte opp med de ulike prevensjonsmetodene ved de forskjellige sykehusene. Årsaken er at det er gjort få studier på hva som er det ideelle tidspunktet for oppstart.

Ved Ullevål praktiseres det umiddelbar oppstart av all type prevensjon, utenom spiral, etter en medisinsk abort. Kobber- og hormonspiral kan settes inn etter 4 uker hvis graviditetstest før innsetting er negativ.

En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell mellom kvinner som fikk satt inn spiral 5-9 dager etter en medisinsk abort, og kvinner som ventet 3-4 uker for å få satt inn spiral.

Vårt råd er at kvinner som har gjennomgått en medisinsk abort kan starte med spiral en uke etter aborten, og at alle andre prevensjonsmetoder kan startes med en gang.

Vårt råd er at kvinner som har tatt en medisinsk abort kan starte med spiral etter én uke mens alle øvrige typer hormonell prevensjon kan startes med umiddelbart

4. Informasjon om saksgangen

Kvinnen må kjenne til saksgangen ved begjæring om abort etter uke 12, og skal informeres om dette.

Etter 12. uke kan kvinnen fortsatt ringe direkte til sykehuset for å bestille time. Dersom hun oppsøker lege for henvisning, henvises hun til sykehuset for en hastetime til ultralyd, og lege utarbeider i tillegg en skriftlig utredning, som kvinnen får med seg en utskrift av (se Skriftlig utredning senere i kapittelet).

Dersom ultralydundersøkelsen på sykehuset bekrefter at kvinnen har passert 12 uker, skal spørsmålet om abort avgjøres i Nemnda for svangerskapsavbrudd ved det aktuelle sykehuset. Nemnda består av en lege ved gynekologisk avdeling ved det sykehuset kvinnen sokner til, og en lege som ikke må være tilsatt ved samme avdeling, oppnevnt av fylkesmannen. Leger som har reservert seg mot abortinngrep kan ikke sitte i nemnda.

Kvinnen har rett til å uttale seg til nemnda muntlig eller skriftlig. Nemnda skal kartlegge saken sammen med kvinnen. Hun må være forberedt på å svare på spørsmål om de forholdene som er omtalt i brevet (den skriftlige utredningen) fra henvisende lege. Kvinnen kan ha med seg en person i nemnda. Hun bestemmer selv hvem dette er, for eksempel partner, foreldre, søsken, en venninne, sykepleier, lege, advokat eller andre. Kvinnen og ledsager får dekket reise og opphold i forbindelse med møte i nemd.

I praksis innvilges nesten alltid et abortønske hos kvinner som har passert uke 12 med inntil et par uker.

Får hun avslag i primærnemnda, går saken automatisk til Sentral klagenemnd, som består av fem medlemmer med sosialfaglig kompetanse, hvorav minst to er leger og én er jurist. Dersom kvinnen har fått avslag i klagenemnd og fremdeles ønsker svangerskapsavbrudd, kan hun be om ny behandling bare dersom det er nye opplysninger om hennes situasjon. Hun kan også henvende seg til Sex og samfunn i Oslo for videre assistanse.

5. Oppfølgende konsultasjon

En skal tilby ny konsultasjon etter inngrepet, hvis kvinnen ønsker dette. Hun kan få time med én gang eller bestille senere. Oppfølgingstime er imidlertid ikke noe kvinnen har krav på etter loven (i motsetning til punkt 1-4).

UNDERSØKELSE

Kvinnen skal til hasteultralyd på sykehuset. Undersøkelse gjøres kun dersom:

  • Sykehusets rutine er at henvisende lege, og ikke sykehuset selv, rekvirerer den anbefalte klamydiatesten før inngrepet (kan gjerne tas som selvtest).
  • Det er tvil om varigheten av svangerskapet og derfor nødvendig å palpere livmorens størrelse.
  • Kvinnen har underlivsplager

SKRIFTLIG UTREDNING

I lov om svangerskapsavbrudd § 7 heter det bl.a.:

«Kan inngrepet ikke foretas før utgangen av tolvte svangerskapsuke, skal legen (…) straks sende begjæ- ringen sammen med en skriftlig utredning om de grunner kvinnen anfører og de observasjoner som er gjort til nemnd (…)»

Utredningen skal skrives sammen med kvinnen, men undertegnes bare av legen. Kvinnen får med en utskrift slik at hun kan ha den som huskelapp under møtet i nemnda.

Utredningen kan disponeres slik:

NN, fødselsnummer 12.12.97 12345, er gravid i [uke] svangerskapsuke og ber om svangerskapsavbrudd etter lovens §§ 7 og 2b [eller annen bokstav]. Hun opplyser at omsorgen for barnet vil sette henne i en vanskelig livssituasjon [eller annen tekst fra § 2].

Hennes begrunnelser er: [se nedenfor]

Ved undersøkelse og samtale med henne har jeg observert følgende: [se nedenfor]

Hun er informert om hva inngrepet innebærer, og jeg er overbevist om at hun er innforstått med dette, og at begjæringen er vel overveid.

Hun har fått kopi av denne utredningen.

Med hilsen

NN, lege

Kvinnens begrunnelser

Disse må knyttes til ett eller flere av punktene i lovens § 2, tredje ledd:

«Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når

a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få en alvorlig sykdom som følge av arvelig anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som er nevnt i straffelovens §§ 197-199, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffelovens §§ 192-199; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.»

Punkt d gjelder kvinner som er blitt gravide etter voldtekt, utuktig omgang, incest og om jenta er under den seksuelle lavalder. Her kreves ekstra opplysninger om situasjonen hun har vært satt i,
og kvinnens øvrige livssituasjon skal ikke tas med i vurderingen. Forholdet behøver ikke være politianmeldt. Punkt c og e omtales ikke nærmere her; det vises til Lov om svangerskapsavbrudd på Lovdata.no.

Pasienter ved ungdomsklinikker kommer særlig inn under punkt a og b. Her gjelder § 2, fjerde og femte ledd:

«Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlede situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon. Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.»

10

UTDYPING

Veiledningen og erfaring tilsier at følgende forhold kan nevnes i mer fullstendig form i den skriftlige utredningen:

 Lovens § 2a: Helsemessige begrunnelse

  • Psykiske problemer
  • Kronisk, behandlingstrengende sykdom
  • Misbruk av rusmidler

Lovens § 2b: Sosiale begrunnelser

  • Alder og tidligere barn
  • For ung mor
  • For gammel mor
  • Mange barn
  • Utslitt mor

Familieforhold

  • Alenemor fra før, eller vil bli det
  • Ukjent barnefar
  • Barnefar er et flyktig bekjentskap
  • Flere mulige barnefedre
  •  Annen barnefar enn den faste partner/ ektefelle
  • Liten øvrig familie
  • Få venner
  • Kulturforskjeller mellom henne og barnefar
  • Vold fra barnefar

Levekår

  • Ingen bolig
  • Trang eller dårlig bolig
  • Bor hos foreldre
  • Risikerer utkastelse med barn
  • Dårlig økonomi
  •  Vanskelig på grunn av utdanning
  • Vanskelig på grunn av jobb

 



Referanser

Bøker og oppslagsverk

Bergsjø, P., Maltau, J.M., Molne, K., Nesheim, B. Obstetrikk og gynekologi, 2. utgave. Gyldendal, 2010

Gudim, H.B., Juvkam, K.H. Gynekologi kort og godt. Universitetsforlaget, 2008

Veiledere  

Norsk gynekologisk forening: Veileder i generell gynekologi. 2009

Artikler

Juvkam, K.H., Gudim, H.B. Medikamentell forskyvning av menstruasjon. Tidsskr Nor Legeforen nr. 2, 2013: 133: 166-8

Sääv, I., Stephansson, O., Gemzell-Danielsson, K. Early versus delayed insertion of intrauterine contraception after medical abortion – a randomized controlled trial. PLoS One. 2012;7(11):e48948.

Andre nettressurser

Relis: Noretisteron (Primolut-N) til utsettelse av blødning hos etonogestrel (Nexplanon)-bruker. (2013; spm.nr. 3310) http://relis.arnett.no/Utredning_Ekstern.aspx?Relis=6&S=3310

Abortloven av 1976 (rev 01.07.2013), Abortforskriften av 2001 (rev 2013): https://lovdata.no

Norsk elektronisk legehåndbok: Primær amenoré, Sekundær amenoré, Menoragi og Metroragi.

Forøvrig

Ullevål sykehus: Prosedyrer for abort. (Upubliserte data)